Denne uken annonserte Speaker i Representantenes hus, Nancy Pelosi, at demokratene nå offisielt undersøker om det vil være riktig å innlede riksrett mot President Trump.

Riksrett er en prosess som brukes for å behandle anklager mot høyere offentlige tjenestemenn. Eksempelvis dommere, regjeringsmedlemmer eller Presidenten selv. I følge den amerikanske grunnloven kan følgende føre til riksrett: Forræderi, bestikkelser, og alvorlige forbrytelser. Hva som menes med en “alvorlig forbrytelse” blir dog ikke spesifisert i grunnloven. For en riksrett er ingen ordinær rettsak, men handler mer om hva man politisk kan akseptere eller ikke.

Impeach-text-1024x512

Kun tre ganger i historien har en amerikansk President blitt gjenstand for denne prosessen. De to mest berømte er Richard Nixon (som i 1974 trakk seg etter Watergate-skandalen før han ville blitt felt) og Bill Clinton (som i 1999 ble frikjent for å løyet om sitt forhold til en kvinne).

7c443b7d5fe90e28f7a3b21e9966dc74

Jeg tenker det er stor forskjell på riksrett mot en dommer og riksrett mot en President. For hvis en dommer blir stilt for riksrett og dømt, har dette kun konsekvenser for den aktuelle personen. Men: Hvis en President blir avsatt gjennom riksrett, innebærer dette i praksis at et helt valgresultat settes bort. Er dette noe velgerne vil akseptere? Betydde ikke stemmene deres noe?

Den amerikanske kongressen er et tokammersystem som består av Representantenes hus (435 representanter) og Senatet (100 representanter). Mens medlemmene av Representantenes hus er på valg hvert 2. år, velges Senatets medlemmer for hele 6 år av gangen. En av konsekvensene av dette (i mine øyne) er at politikerne i Senatet ofte fremstår mye mer ansvarsfulle, kanskje fordi de ikke trenger å forholde seg til hva velgerne mener før om 6 år.

1200px-Seal_of_the_United_States_Congress.svg

Det er Representantenes hus som bestemmer om det skal innledes riksrett, og det som kreves er at et flertall av medlemmene ønsker dette. Med 435 representanter totalt, betyr det at 218 medlemmer må si ja til riksrett. I denne valgperioden er det demokratene som har flertall i Representantenes hus, og i går kunne CNN melde at det nå er 224 representanter som støtter at det gjennomføres undersøkelser for å finne ut om man vil innlede riksrett mot President Trump. Som forventet avhenger spørsmålet om riksrett av partitilhørighet: Av de 224 representantene tilhører hele 223 det demokratiske partiet. Den siste “riksrettstemmen” tilhører den tidligere republikanske representanten fra Michigan, Justin Amash, som nylig forlot partiet sitt og ble uavhengig representant. Her er lenke til et blogginnlegg jeg skrev om Amash i vår, i etterkant av den mye omtalte Mueller-rapporten.

Basert på hva enkelte medier skriver, er det sannsynlig å se for seg at Representantenes hus stemmer for å stille President Trump for riksrett i slutten av November dette året. Prosedyren videre sier da at det er Senatet som skal gjennomføre riksrettshøringene, og i etterkant skal de 100 medlemmene være jury og stemme for om President Trump skal avsettes. Men merk: Det finnes en mulighet for at vi aldri kommer dit, selv om Representantenes hus går for riksrett. Lederen av Senatet, republikaneren Mitch McConnel, har nemlig gjort politiske valg tidligere som man ikke trodde var mulig. Eksempelvis nektet han i 2016 å la Senatet stemme for å velge Obama’s mann som ny høyesterettsdommer, Merrick Garland. I denne artikkelen spekulerer man derfor i om McConnell vil prøve å blokkere en eventuell riksrettshøring. Riktignok har han tidligere uttalt at “the Senate would have “no choice” but to hold one if the House voted for impeachment“. Men i disse urolige politiske tider tenker jeg at det meste er mulig.

shirt-1519149415-afc655d2b7a11f92c071cbce652e6cf9.png

La oss uansett anta at det faktisk ender med en riksrett i Senatet. For at President Trump skal avsettes, må 67 av representantene stemme for dette (2/3 flertall). Siden det er 53 republikanere og kun 47 demokrater i Senatet, må dermed 20 republikanere forlate Trump-skipet og stemme mot sin egen President. Dette enkle faktum gjør at svært få tror en riksrett vil føre frem. Men det er verdt å merke seg at den tidligere republikanske senatoren Jeff Flake (som gikk av i 2018), nå hevder at minst 35 republikanske senatorer ville stemt for å felle President Trump hvis det hadde vært hemmelig avstemming.

Uansett: Det meste taler for at en riksrett ender med at President Trump frikjennes. Det som imidlertid gjør at jeg ikke helt vil utelukke et annet utfall, er det tverrpolitiske samarbeidet som har fått utfolde seg de siste årene mellom republikaneren Richard Burr og demokraten Mark Warner. Disse to tilhører etterretningskomiteen i Senatet (Burr er leder for komiteen, mens Warner er “sjef” for komiteens mindretall dvs demokratene), og de siste årene har de gjennomført en tilsynelatende tverrpolitisk etterforskning av russisk innblanding i USA-valget. I kjølvannet av den pågående Ukraina-saken viser dette sjeldne tverrpolitiske samarbeidet seg i form av at demokraten Warner så langt ikke har sag noe offentlig rundt President Trump sin tvilsomme telefonsamtale med Ukrainas President. Dette skyldes nok at Warner vet hvilke prosesser som settes igang mot sin politiske motstander Burr hvis han går knallhardt ut mot President Trump: Da vil Burr presses til å si det motsatte, og med ett trues deres unike tverrpolitiske samarbeid. Så i stedet tier de to herrene, og jeg tenker de heller vil bruke tiden fremover på å finne ut hva som faktisk har skjedd i denne saken.

170329142729-01-richard-burr-mark-warner-0329-super-169Demokraten Mark Warner (til venstre) og republikaneren Richard Burr.

Demokratenes Presidentkandidat Kamala Harris er blant medlemmene i Senatets etterretningskomite, og i et intervju med MSNBCs Rachel Maddow (for ca et halvt år siden; finner ikke lenke så må ta det fra hukommelsen) gav Harris veldig gode skussmål til hvordan komiteen evnet å samarbeide tverrpolitisk. Både hennes politiske motstander Richard Burr og partifellen Mark Warner fikk ros for hvordan de evnet å sette interessene til USA foran partipolitikk, en egenskap landet trenger nå mer enn noensinne.

Med tanke på at Ukraina-saken i stor grad involverer etterretningsmiljøet, vil Senatets etterretningskomite og ikke minst dens leder Richard Burr få en svært sentral rolle fremover. Og hvis nevnte Burr skulle komme til å konkludere at det som President Trump driver med skader USAs nasjonale sikkerhet, tror jeg faktisk at han er en person som kanskje vil velge å gå mot sin egen President. Noe som fort vil kunne ha en dominoeffekt på andre Senatorer. Jeg minner om at politikerne i Senatet er valgt for 6 år, noe som forhåpentligvis gjør de bedre i stand til å ta de riktige valgene (fremfor å måtte være redd for å provosere egne velgere). Kun fremtiden vil vise hva som vil skje, men enn så lenge tenker jeg at samarbeidsviljen som Richard Burr og Mark Warner fremviser er sårt tiltrengt i et USA hvor de politiske frontene er skarpere enn noensinne.