Joe Biden er nå godt inne i sitt tredje år som USAs 46. President, og det er “kun” 15 måneder til neste Presidentvalg. Så derfor tenkte jeg det var på tide med en gjennomgang av hans Presidentperiode så langt, og avklare hvorvidt jeg mener han gjør en god jobb.

Politiske gjennomslag

I dagens splittede Amerika er i utgangspunktet en President helt avhengig av å kunne kontrollere både Representantenes Hus og Senatet for å kunne vedta nye lover. Og slik var nettopp situasjonen i USA de første to årene under Biden sitt lederskap, dog med et rekordjevnt Senatskammer (50-50), hvor Visepresident Kamala Harris sin ekstrastemme ble avgjørende for demokratenes flertall. I praksis ble dog ikke flertallet i Senatet så givende som det kunne vært, av minst to grunner. For det første er det sterkt begrenset hvor mange (og hvilke) lover som kan vedtas med et knapt flertall i Senatet. Jeg skal ikke plage dere med detaljene her, kun nøye meg med å opplyse at det i utgangspunktet trengs minst 60 Senatorer med på laget for å få gjennomført en ny lov. Med 50 demokrater betyr det 10 republikanere! Forøvrig kan jeg anbefale et tidligere blogginnlegg for bedre forståelse av maktfordelingen i USA.

For det andre; i de tilfellene hvor Biden “kun trengte” et simpelt flertall i Senatet for å få gjennom sine planer, ble det snart et problem med to av demokratenes Senatorer (Joe Manchin fra West Virginia og Kyrsten Sinema fra Arizona). Disse forholdt seg lenge lunkne til Bidens ambisjoner, men etterhvert fikk man på plass gode kompromisser. Og Biden, som er en kjent forkjemper for tverrpolitisk enighet, klarte også å få nok republikanere (minst 10) med på flere andre lovforslag som førte til en rekke tverrpolitisk vedtatte lover. La oss ta en titt nærmere på noen av de viktigste:

The Inflation Reduction Act

“The Inflation Reduction Act” ble vedtatt 16. august 2022, og er i praksis en gigantisk klima- og helselovpakke. For å begynne med det siste punktet: Gjennom denne loven ble det satt et tak på pensjonisters utgifter til insulin slik at disse ikke skulle overstige 35 dollar i måneden. Videre ble det sikret en egenandel på 2000 dollar for medisiner på blå resept. Ifølge nettsidene til Det Hvite Hus er det nå slik at 4 av 5 som skaffer seg helseforsikring gjennom den såkalte “Affordable Care Act” (= helseforsikringen som Obama fikk gjennom i 2010), finner et helsedekningsprogram som koster 10 dollar eller mindre per måned. For øyeblikket er det kun 8 % av amerikanere som står uten helseforsikring.

Når det gjelder energidelen av loven, handler den om å bidra til grønn omstilling og utslippskutt i USA over en tiårsperiode. I denne fagartikkelen publisert på NHO sine nettsider spør man i tittelteksten: “Inflation Reduction Act – et tidsskille for grønn omstilling?” Det fortelles at 369 milliarder dollar “skal gå til å utløse investeringer innen fornybar energi og nullutslippsteknologi“, og artikkelen spekulerer i hvorvidt denne loven vil gi positive eller negative ringvirkninger for grønne investeringer i Europa, all den tid deler av lovpakken stiller krav til lokalt innhold eller lokal produksjon i USA. Videre kan vi lese: “Pakken gjør rammebetingelsene for investeringer i grønn omstilling i USA svært attraktive på en rekke områder, blant annet innen fornybar energiproduksjon, karbonlagring, utslippsfritt drivstoff, hydrogenproduksjon, og elektriske biler. De omfattende og lett tilgjengelige ordningene – i hovedsak skatte- og avgiftslettelser – gir bedrifter forutsigbarhet og gode utsikter til lønnsomhet“.

The Chips and Science Act

Et godt eksempel på tverrpolitisk enighet under Biden-administrasjonen er innføringen av “The Chips and Science Act” som ble vedtatt den 9. august 2022. Denne vant frem i Senatet med siffrene 64-33 og omfatter ca 280 milliarder dollar som skal gå til forskning og utvikling av halvledere i USA. Halvledere? spør du kanskje noe forundret – hva brukes de til? Jo, halvledere (eller mikrobrikker som de også kalles) er helt avgjørende komponenter i omtrent alle elektroniske enheter i dag (eksempelvis smarttelefon, laptop, spillkonsoller); og ikke minst i systemer avgjørende for den nasjonale sikkerheten (radarsystemer, satellitter, jagerfly, droner, missiler, kommunikasjonsutstyr osv..). Tidligere har Taiwan produsert rundt 90 % av alle verdens brikker, men i oppstarten av Covid-19 pandemien oppstod det en global halvledermangel med tilhørende problemer. For å sitere investeringskanalen eToro: “Dette har forårsaket en enorm mengde opphold i forsyningskjeden de siste årene”. Under President Biden gjør nå USA grep for å sikre uavhengighet når det gjelder tilgang på halvledere i fremtiden.

Illustrasjonsbilde fra nettstedet til Brookings.

The Bipartisan Infrastructure Law

Hele 1200 milliarder dollar omfattes av denne gigantiske tverrpolitiske loven kjent på folkemunne som “The Bipartisan Infrastructure Law“; som handler om en “once-in-a-lifetime” investering i USAs infrastruktur. Det handler om tradisjonell infrastruktur som bedre veier, broer, flyplasser, offentlig transport, jernbane osv.. Og; det handler om infrastruktur i det 21.århundre, som blant annet betyr høyhastighets internett til alle amerikanere. Nedenfor er lenke til et 60-MINUTES intervju som Andersson Cooper gjorde med Bidens samferdelsminister Pete Buttigieg i fjor sommer:

The PACT Act

The PACT Act er en lov som ble vedtatt i august 2022 til hjelp og støtte for amerikanske krigsveteraner som har vært utsatt for skadelig giftrøyk i krigssoner. For en kort periode stod forøvrig innføringen av loven i fare på grunn av motstand i det republikanske partiet. Men da tok den populære TV-personligheten Jon Stewart affære – i flere dager dominerte han mediene og kalte ut hykleriet til GOP. Etterhvert ble presset såpass stort at republikanerne måtte bøye av og loven ble omsider vedtatt.

The Bipartisan Safer Communities Act

De første innstrammingene av våpenlovene i USA på nesten 30 år fant sted 25. juni 2022, da Biden kunne undertegne den tverrpolitiske loven “The Bipartisan Safer Communities Act“. Blant annet ble man nå enige om utvidet bakgrunnssjekk for de under 21 år, og det ble også vedtatt økonomisk støtte til ulike programmer som blant annet “red flag laws”. Slike “red flag laws” handler for det meste om å kunne konfiskere våpen for en midlertidig periode, vanligvis gjennom en rettsordre fordi en person har fremvist truende adferd mot andre eller mot seg selv.

Utnevning av dommere

I USA er det Presidenten som nominerer og Senatet som bekrefter utnevnelsen av nye dommere. Det har lenge vært et underskudd av føderale dommere (blant annet fordi daværende Senatsleder Mitch McConnell saborterte mange av President Obama’s utnevnelser for 10-15 år siden), men under President Biden har det derimot vært utevninger av nye dommere i ett kjør. Per 27. juli 2023 har President Biden utnevnt 140 nye føderale (det som også heter Artikkel III) dommere, og videre er Biden den, etter President Reagan i 1981, som har utnevnt flest Artikkel III-dommere i sitt første år som President.

Og ikke bare det; President Biden har bidratt til å utjevne noen av de uheldige sidene ved amerikansk rettvesen hvor det store flertallet har vært (og fortsatt er) hvite menn. Statisikken (ifølge nettsidene til Det Hvite Hus) viser at 66 % av Bidens nominasjoner er kvinner, og 65 % er fargede. I den anledning er det jo verdt å minne at President Biden ble historisk da han nominerte den første svarte kvinnen til Høyesterett, nemlig Ketanji Brown Jackson.

Utenrikspolitikk

For oss nordmenn handler USAs utenrikspolitikk i praksis om deres arbeid gjennom NATO, og her tenker jeg alle kan være enige om at Joe Biden har gjort en formidabel innsats – sammen med NATOs generalsektretær Jens Stoltenberg. Under hele Ukraina-krisen har USA stått sammen med sine NATO-allierte og fremstått konstruktiv og løsningsorientert. Og med tanke på at vi etterhvert har fått Finland og Sverige med i det gode selskap, er det mange piler som peker positiv vei for øyeblikket.

Men alle som kjenner amerikansk politikk vet at situasjonen er særdeles skjør; skulle Donald Trump vinne Presidentvalget i 2024 kan det meste gå galt.

Skape nye arbeidsplasser i USA

Gjennom to av lovforslagene presentert tidligere i dette blogginnlegget (The Inflation Reduction Act og The Chips and Science Act), vil USA fremover satse stort på både grønn omstilling samt produksjon av halvledere. Ifølge nettsidene til Det Hvite Hus har blant annet bedrifter meldt at de vil investere nesten 300 milliarder dollar i produksjonsarbeid. Dette er jobber som ikke krever spesielt lang utdanning, noe som er gode nyheter for de mange amerikanerne som står uten høyere utdanning.

Arbeidstall

Under President Joe Biden har det blitt skapt nesten 11 millioner jobber, og det er flere som jobber nå enn på noe punkt tidligere i amerikansk historie. Arbeidsløsheten har ikke vært like lav på 50 år, og det samme bildet gjelder når vi studerer situasjonen for enkeltgrupper som svarte amerikanere, latino-amerikanere og folk med funksjonshemming.

Nedenfor vises arbeidsløshetstallene siste 10 år, og vi ser at de høye ledighetstallene som rammet USA under korona-pandemien nå er tilbake til det som er historisk lave verdier.

Bensinpriser

I USA er bensinprisene ofte en indikator på om ting går godt eller ikke, da disse både er synlige og merkes godt på lommeboken til folk. Sommeren 2022 var de på sitt høyeste på lang tid, provosert frem i høy grad av krigen mellom Ukraina og Russland, og President Biden fikk mye kjeft. Derfor fortjener han sånn sett mye ros nå som prisene er blitt mye lavere. Noe av bakgrunnen til at de begynte å gå ned, skal ha vært at Biden frigjorde bensin til markedet fra reservene som USA kontrollerer (The Strategic Petroleum Reserve).

Lover som står i fare og som er utenfor Bidens kontroll

I løpet av sine første to år fikk Biden vedtatt flere lover som skulle beskytte LHBT-miljøet, og han har videre signert en rekke Presidentordrer for å verne om retten til abort, prevensjon og andre lignende tema knyttet til kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Alle disse lovene og Presidentordrene er nå kommet i fare etter at amerikansk Høyesterett begynte sin “nye praksis” med å fjerne rettigheter som Høyesterett tidligere hadde gitt. Jeg går ikke mer inn på disse tingene her, da det som kjent ligger utenfor President Bidens kontroll – og dermed ikke sier oss noe om Bidens evner som President. Men kan dog legge til et siste punkt som Høyestrett nylig har avskaffet; President Biden gav en Presidentordre om gjeldslette for amerikanere (på grunn av dyr utdanning); de med mindre enn 125,000 dollar i inntekt per ville kunne få en gjeldsslette på opp mot 20,000 dollar. Men dette har nylig Høyesterett dessverre torpedert.

Inflasjonstallene går rette veien

For de som ønsker et krasjkurs i økonomi: Inflasjon handler om at prisen på varer og tjenester går opp over tid, og måles ved hjelp av komsumprisindeksen. Man ønsker generelt minst mulig svingninger i prisen på varer og tjenester, fordi alternativet skaper uforutsigbarhet. Siden 2012 har den amerikanske sentralbanken hatt som mål at årlig inflasjonsrate skal ligge rundt 2 %. Til sammenligning kan opplyses at under de økonomiske nedgangstidene i 1981-82 i USA, da man var i resesjon, var inflasjonsraten 14,93 % på sitt høyeste. Så kort oppsummert er lave inflasjonstall det man streber mot. Nedenfor vises en oversikt over inflasjonstallene i USA de siste 5 årene, og som vi ser har det vært utfordrende år i det siste.

De høye inflasjonstallene fra begynnelsen av 2021 er et globalt fenomen som knyttes til både koronapandemien og Ukraina-Russland krigen. Men; vi merker oss også at de siste tallene fra USA forteller om en inflasjonsrate på 2,97 % (sammenlignet med 4,05 % måneden før og 9,06 % året før). Dette tallet er lavere enn langtidsprognosen på 3,28 % og forteller at økonomien i USA fungerer etter forholdene godt. Noe President Biden nå utnytter til fulle, gjennom å fremheve Bidenomics! Saken er nemlig den at tidligere President Ronald Reagan sin økonomiske plan fikk kallenavnet Reaganomics, og dermed kunne ikke Biden dy seg med å dyrke frem “Bidenomics“. Og han har grunn til å smile; nylig uttalte den kjente amerikanske investeringsbanken Morgan Stanley at Bidenomics har æren for at den økonomiske veksten i USA nå er “much stronger than expected“.

Konklusjon

President Joe Biden brukte de første to årene av sin Presidentperiode til å få vedtatt en rekke lover; flere av det tverrpolitiske slaget. Disse lovene er i høy grad fremtidsrettede og handler om å investere i infrastruktur, halvledere, fornybar energi, og grønn omstilling. Videre bidrar enkelte av lovene til å minske kostnadene til den jevne amerikanerer, blant annet gjennom reduserte utgifter innen helsesektoren. Jeg tenker vi ser fruktene av disse lovene nå, gjennom lave arbeidsledighetstall og minkende inflasjonsrate. Videre har Biden benyttet årene som President til å utjevne forskjeller i det juridiske Amerika, blant annet gjennom utnevnelsen av den fargede kvinnen Ketanji Brown Jackson som Høyesterettsdommer. Takket være Joe Biden er USA tilbake for fullt i NATO, og han er blitt en ekte forkjemper for kvinners rettigheter til egen kropp i et USA hvor amerikansk Høyesterett er i ferd med å gå amok.

Omtrent “hver gang” journalister og media omtaler Joe Biden i forbindelse med det neste Presidentvalget i 2024, handler det “alltid” om hvor gammel han vil være når han har sittet 8 år. Jeg ser frem til at de samme journalistene og mediene snart kan fokusere på hva mannen faktisk bidrar til som President, for det er ikke småtteri. I følge min vurdering fortjener han toppkarakteren 6 for jobben som er gjort til nå!