Gjenom mange tiår kunne Donald Trump gjøre som han ville, uten at det fikk alvorlige konsekvenser. Kombinasjonen av å ha null empati og moral, samt økonomiske muskler til å true alle og enhver med rettsaker, klarte eiendomsmogulen fra New York å brøyte seg fram til kjendisstatus i USA. Det hele kulminerte med det store valgsjokket i 2016, da opptellingen viste at Donald Trump skulle bli USAs 45. President.

Men nå kan det se ut som om tidene er i ferd med å forandre seg. Året 2024 kan fort bli året hvor Trump omsider må stå til ansvar for sine mange ugjerninger. Eller det kan bli året da demokratiet i landet døde, og der Donald Trump får vende tilbake til det Hvite hus. For øyeblikket pågår et sinnsykt kappløp, hvor den ene Trump-rettsaken etter den andre konkurrerer med innspurten av kampen for å bli USAs 47. President. Donald Trump spiller en nøkkelrolle på alle fronter, og foreløpig leder han republikanernes nominasjonskamp foran den tidligere FN-ambassadøren Nikki Haley. Men kan han bli President hvis han samtidig sitter innesperret i et fengsel?

Nedenfor har jeg oppsumert status for de mest sentrale Trump-rettsakene i 2024 og utover. Merk: Jeg fokuserer utelukkende på de kriminelle sakene, så alle de sivilrettslige må avvente til et senere blogginnlegg (eksempelvis E. J. Carrol-saken om kvinnen han voldtok på 90-tallet, samt saken om Trump-organisasjonen som i skrivende stund er unnagjort og vi venter på dommerens beslutning – en beslutning som truer med å ruinere Trump!) Men ingen fare – det er nok av dramatikk i de kriminelle sakene som kan ende med fengselstraff for USAs 45. President.

Rettsak 1: Konspirasjonen mot USA

Har Donald Trump noen skyld for opprøret som fant sted mot den amerikanske kongressbygningen den 6. januar 2021? Denne saken har spesialetterforsker Jack Smith etterforsket siden 18. november 2022, da han ble utnevnt til nettopp dette etter direktiv av Justisminister Merrick Garland. Under ett år senere, den 1. august 2023, tok så Jack Smith og de føderale etterforskerne ut en siktelse mot Donald Trump. Ifølge denne har Trump gjort seg skyldig i 4 lovovertredelser knyttet til det å konspirere mot USA.

Personlig betrakter jeg denne rettsaken som den desidert mest alvorlige og ikke minst ødeleggende for Donald Trump. Det er flere grunner til dette. For det første tilsier tiltalepunktene om konspirasjon mot landet mange år i fengsel, og jeg nekter å tro at Jack Smith gikk til det skrittet å sikte en tidligere President hvis han ikke hadde svært gode beviser mot mannen. Videre finner rettsaken sted i Washington DC, da det var hovedsaklig her at ugjerningene fant sted. Følgelig vil juryutvelgelsen finne sted blant personer i landets hovedstad, og det man vet om denne befolkningen er at de aller fleste misliker Donald Trump svært sterkt. Noe som understrekes av valgtallene fra 2020, hvor Biden fikk hele 92.15 % av stemmene, mens Trump endte med knappe 5.40 %. Et siste aspekt er dommeren i saken, som endte opp med å bli Tanya Chutkan.

Dommer Tanya Chutkan.

Merk: I utgangspunktet er det selvsagt svært uheldig å koble politikk opp mot dommerstanden. Man forventer at juridiske dommere er nøytrale og rettferdige, og de aller fleste er forhåpentligvis nettopp det. Men i USA har det, spesielt det siste tiåret, gått stadig mer politikk i dommerutnevnelser. For disse blir nemlig foreslått av Presidenten og deretter bekreftet (eller ikke) av Senatet. Så det faktum at hun, som endte opp med å få den (u)takknemlige oppgaven det er til være å lede denne rettsaken mot Donald Trump, ble oppnevnt av tidligere President Obama i 2014 er sett på som et svært positivt tegn av de fleste demokratiske velgere. I tillegg er Chutkan mørkhudet, noe som bare forsterker troen på at hun ikke vil gi en rasist som Trump noen urettmessige fordeler.

Allerede i slutten av august 2023 ble det klart at rettsaken skulle starte 4. mars 2024. Men for øyeblikket avventer man en rettsavgjørelse som uansett utfall vil føre til en utsettelse av rettsaken. Selve temaet er smått absurd; Trump har bedt om at rettsaken mot han annuleres fordi han som President visstnok har immunitet for alle handlinger han foretok seg i sin 4-årige Presidentperiode og dermed ikke kan straffes. De lavere rettsinstansene (Tanya Chutkan et al. ) har avvist kravet, men senest 9. januar dette året argumenterte Trump sine advokater for “absolutt immunitet” foran et tre-dommerpanel i Washington DC sin ankedomstol (siste rettsinstans før eventuelt Høyesterett avgjør spørsmålet). I en eksplosiv dialog mellom dommer Florence Pan og Trumps ledende advokat, John Sauer, ble sistnevnte “tvunget” til å hevde at “absolutt immunitet” også innebærer at President Trump ikke kunne ha blitt straffeforfulgt hvis han hadde beordret Seal Team 6 (den amerikanske marinens dødsskvadron) til å myrde en politisk rival.

De fleste mediekommentatorer mente i etterkant at dette eksempelet illustrerer hvorfor en President IKKE kan ha immunitet mot å bli straffeforfulgt, og det ble spådd en snarlig rettsavgjørelse. Men nå som vi nærmer oss de siste dagene av januar, er det forunderlig nok ikke gitt noen kjennelse, selv om saken virker opplagt. Det er “omtrent ingen” som for alvor ser ut til å tro at Trump kan vinne frem med kravet, så det at kjennelsen ennå ikke foreligger blir av noen tatt til inntekt for at dommerne muligens er inne på et helt annet spor. Det har nemlig blitt spekulert i at denne type spørsmål om immunitet eller ikke er spørsmål som må avklares ETTER en rettsak er gjennomført. Så kanskje dommerne nå på bakrommet drøfter dette prinsipielle spørsmålet, snarere enn selve immunitetsaken. Uansett har dommer Chutkan valgt å sette rettergangen mot Trump i bero inntil ankedomstolen i DC har sagt sitt, og siden hun tidligere har gitt uttrykk for at Trump-advokatene skal få 7 måneder til å forberede forsvaret sitt, innebærer det at den planlagte rettsaken 4. mars blir utsatt til (tidligst) en gang sent i april eller begynnelsen av mai. Enn så lenge lever vi i spenning.

Rettsak 2: Tyveri av hemmelighetsstemplede dokumenter

Denne saken har en rekke likheter med den over om konspirasjon mot USA:

  • På ny er det spesialetterforsker Jack Smith og hans team som har ledet etterforskningen
  • Anklagene er svært alvorlige og kan føre til lange fengselsstraffer

Men; denne gangen vil ikke rettsaken skje i DC men derimot i Fort Pierce, Florida. Et sted og en delstat hvor flertallet av de potensielle jurymedlemmene er positive til Trump. Langt mer alvorlig er det imidlertid at dommeren i saken er trukket ut (skjer tilfeldig) til å være Aileen Cannon.

Dommer Aileen Cannon.

I november 2020 ble den da 39-årige Aileen Cannon utnevnt til dommer av daværende President Donald Trump og det republikansk-ledete Senatet (på den tiden). Som mangeårig medlem av den konservative organisasjonen “Federalist Society” var hun midt i målgruppen for hva republikanerne ser etter hos en dommer, selv om hun “kun” oppnådde “Qualified” på rangeringen til ABA (den amerikanske advokatforeningen). Rangeringen til ABA har forvrig kun tre nivå: “Not Qualified”, “Qualified”, og “Well qualified”.

Ok. Selv om en ung advokat uten topp ranking fra ABA utnevnes til dommer, betyr det selvsagt ikke at hun vil gjøre en dårlig jobb. Men saken er imidlertid den at hun allerede høsten 2022 dummet seg ut i forløperen til denne rettsaken hun har blitt trukket ut for å dømme i. Saken er som følger: Da Jack Smith begynte å etterforske Donald Trump for å ha stjålet hemmelighetsstemplede dokumenter, var dette starten på en langdryg prosess over flere måneder hvor Justisdepartementet etterlyste en rekke Top Secret dokumenter som Trump hele tiden hevdet å ikke ha kjennskap til. Men samtidig foregikk det ting i kulissene hvor Trump gjemte unna dokumenter han hadde blitt bedt om å levere inn, en påstand jeg ikke skal bruke mer tid på her. Det som betyr noe er at Jack Smith klarte å overbevise en dommer om at det var høyst sannsynlig at Trump hadde en rekke hemmelighetsstemplede dokumenter i sin residens på Mar-a-Lago. Så i begynnelsen av juni fikk FBI tillatelse til å ta seg inn i Trump sin bolig, hvor de fant hundrevis av hemmelighetsstemplede dokumenter.

Det som imidlertid skjer noen måneder senere, er at Trump går til retten og krever at FBI ikke kan beholde alle dokumentene de tok med seg. For noen av dokumentene er visstnokTrump sine, og de har ikke FBI noe med å se på. Trump-advokaten krever at det blir utnevnt en såkalt “special master” som skal komme inn og vurdere om det og det dokumentet enten er Trump sitt eget eller om det tilhører den amerikanske regjering. I utgangspunktet er dette et håpløst krav fra Trump, da FBI selv har rutiner på hvordan man håndterer en samling dokumenter fra en ransakelse hvor noen av dokumentene kanskje må leveres tilbake. Men det er da den nye dommeren Aileen Cannon velger å gi Trump en hjelpende hånd. Hun beslutter at FBI umiddelbart må slutte å se på dokumentene, og informerer om at det vil bli utnevnt en “special master” til å gjennomgå dokumentene. Noe som ikke gir mening, da dokumenter som er hemmelighetsstemplede ikke skal sees av andre – heller ikke denne “special master”. Beslutningen til Cannon blir fordømt av de fleste juridiske eksperter, som påpeker at hvis dette skal bli ny presedens, vil enhver kriminell som utsettes for husransakelse kunne komme med lignende krav og vi ville få en situasjon hvor all etterforskning låg brakk i lang tid fordi det hele tiden måtte utnevnes personer utenfra til å vurdere det pågående politiarbeidet.

Det skjedde en rekke ting i kjølevannet av dette høsten 2022, som til slutt kulminerte med at Jack Smith henvendte seg til Ankedomstolen (instansen over Cannon). Sistnevnte annulerte Cannons beslutning om å trekke inn en “special master”, og deretter besluttet de å forkaste Trumps opprinnelige søksmål. Det ble den foreløpige slutten på Cannons befatning med saken da den ennå var under etterforskning.

Men nå som det hele endte i siktelse, låg det selvsagt i kortene at tilfeldighetenes spill ville føre Aileen Cannon tilbake på finalebrettet. Selvsagt burde hun umiddelbart ha trukket seg, siden hun hadde spilt en såpass aktiv rolle under etterforskningen, og der en av aktørene (Jack Smith og myndighetene) hadde gått til det skrittet å få henne fjernet. Men Cannon er ikke en person som skyr unna kontroversielle saker… De umiddelbare reaksjonene fra eksperter i media var delte; noen fryktet det verste mens andre proklamerte at “nå har Cannon lært og vil vise seg fra en mye bedre side”. Den gang ei.

Først; siktelsen om å være i besittelse av hemmelighetsstemplede dokumenter ble tatt ut 27. juli 2023 og kan leses i sin helhet her. Som dere ser gjelder siktelsen både Donald Trump, Waltine Nauta og Carlos de Oliveira (merk: Sistnevnte er ikke lenger siktet fordi han har innrømmet skyld og vil vitne på vegne av Jack Smith sitt team).

Til å begynne med foregikk det meste sånn noenlunde normalt, og Cannon kunne etterhvert slå fast at rettsaken vil finne sted 20. mai 2024. Men etter den beslutningen har det meste gått på tverke, i den forstand at Cannon utsetter alle nødvendige beslutninger. For disse er det mange av. Eksempelvis knyttet til de hemmelighetsstemplede dokumentene og hvem som kan se hva. I en “vanlig” rettergang ville det allerede for mange måneder siden ha funnet sted en såkalt CIPA-høring, men denne har Cannon utsatt til en gang i februar (? – litt usikker på datoen). Jack Smith og hans team har også bedt om at arbeidet med juryutvelgelse skal starte, noe Cannon har avvist. De ønsker også en Garcia-høring, som handler om at den ene tiltalte, Waltine Nauta, ifølge Smiths team IKKE er tjent med å ha samme advokat som Trump har. For da mener de at Nauta risikerer å bli “kastet på båten” av Trump. En Garcia-høring vil innebære at Nauta vil få tildelt en annen advokat som kan gi han objektive råd om situasjonen han står oppi. Men påny nekter Cannon å samarbeide. Egentlig helt utrolig.

Siden jeg ikke er noen juridisk ekspert, er det vanskelig å forklare alt som skjer. Heldigvis finnes det nok av andre eksperter. I denne artikkelen i Politico fra 22. november 2023 kan vi allerede i tittelen forstå hvor dette bærer hen: “How one judge is slowing down one of Trump’s biggest criminal cases“. Og artikkelforfatter Josh Gerstein, som er Politico sin “Senior Legal Affairs” reporter fortsetter å være klar i sin tale i de neste avsnittene:

Judge Aileen Cannon seems to be in no hurry.

On paper, she has scheduled a trial to open next May in the case charging Donald Trump with hoarding national security secrets at Mar-a-Lago.

In reality, she has run the pretrial process at a leisurely pace that will make a postponement almost inevitable, according to experts on criminal prosecutions related to classified information.

Delaying Trump’s trial until after the November election would have a momentous implication: It might mean the trial never happens at all. If Trump wins the election and the case is still pending, he’s expected to order the Justice Department to shut it down.

Så hvorfor har ikke Jack Smith og hans team gjort som i høsten 2022 og kontaktet Ankedomstolen (instansen over Cannon)? Ifølge advokat Ben Meiselas hos MeidasTouch er problemet så langt at Cannon ikke har foretatt noen “offisielle” beslutninger som kan ankes. Men nå er tiden visstnok overmoden for at Cannon må gjøre noe substansielt, og så snart hun iverksetter nye beslutninger vil det åpne muligheter for at Jack Smith og hans team kan forsøke å få henne fjernet. Uansett tyder det meste på at denne saken IKKE kommer til å finne sted før Presidentvalget kommende november.

Rettsak 3: Forsøk på å stjele valgseieren i Georgia

Denne kriminalsaken har blitt etterforsket av påtalemyndighetene i Fulton County, Georgia, og den har sitt utgangspunkt i den famøse telefonsamtalen daværende President Donald Trump hadde med valgansvarlige i Georgia, Brad Raffensperger, den 2. januar 2021.

Den 14. august 2023 ble det tatt ut en omfattende siktelse mot Donald Trump og 18 medsammensvorne, og det man straks merket seg var at de siktede blant annet var tiltalt for RICO-aktivitet. Dette er aktivitet som opprinnelig var tiltenkt mafiavirksomhet da det ble del av lovverket rundt 1970, og handler om at kriminelle handlinger som blir utført i forbindelse med en kriminell gjeng gis utvidet straff.

Siden siktelsen ble gjort kjent, har flere av de tiltalte erkjent skyld. Dette gjelder blant annet Scott Graham Hall, samt de tre advokatene Sidney Powell, Kenneth Chesebro og Jenna Ellis. Men fremdeles er antall siktede som gjenstår (14) såpass mange at det trolig kan ende med 2 rettsaker; der hver forventes å vare i 6-7 måneder.

Til forskjell fra de to forrige rettsakene jeg har presentert (konspirasjon mot USA og hemmeligholdte dokumenter) er denne rettsaken statlig (ikke føderal), så skulle Trump bli dømt kan han ikke få noen President (inkludert seg selv) til å benåde seg.

For øyeblikket er imidlertid rettergangen i Georgia preget av en smått absurd situasjon; en av de siktede (Michael A. Roman) har levert et søksmål for å få Georgia sin fryktede statsadvokat Fani Willis vekk fra saken. Bakgrunnen er en påstand om at det skal ha oppstått et romantisk forhold mellom nevnte Willis og hennes innleide spesialetterforsker Nathan Wade. I skrivende stund venter vi på at en høring skal se nærmere på anklagene.

De fleste eksperter som har uttalt seg mener at dette er en ikke-sak. Det er kanskje ikke helt bra at statsadvokat og etterforsker innleder et forhold mens saken pågår, men samtidig er de jo på samme side. De er begge fra påtalemakten.

Hva som skjer med denne saken fremover er uvisst, men mitt tips er at antallet siktede som innrømmer skyld vil øke, og at vi ender opp med kun en rettsak til slutt. Denne vil trolig bli lagt til etter Presidentvalget i november, siden en av de siktede (Trump) ser ut til å bli republikanernes kandidat.

Rettsak 4: Forretningssvindel/forfalsking av regnskap/valgjuks

I denne saken ble Donald Trump siktet den 4. april 2023, hvor statsadvokat Alvin Bragg fra New York kunne presentere 34 tiltalepunkter. Selve tiltalen finner dere lenke til her, og kort fortalt handler saken om at Trump ville holde uheldige historier om han selv unna søkelyset før Presidentvalget i 2016. Så “hysjpenger” ble betalt til en person som hevdet han hadde kjennskap til et ukjent Trump-barn, samt to kvinner som hevdet at de hadde hatt sex med Trump. I etterkant ble så disse utbetalingene bokført i den hensikt å slippe unna skatt, noe som forklarer hvorfor antall tiltalepunkter endte på hele 34.

Ifølge journalist Katie Phang handler denne saken om at Donald Trump stjal valget i 2016:

Da Alvin Bragg presenterte sin siktelse for snart ett år siden, var det flere som uttalte at nettopp denne siktelsen var litt smålig og unødvendig. Med tanke på at Trump ble etterforsket for konspirasjon mot USA, hemmeligholdte dokumenter og stjeling av valgseieren i Georgia, var kanskje ikke denne saken den aller største. Men i en verden hvor Trump sin taktikk om å hale ut tiden gjennom ørten tusen anker og ulike rettsanmodninger, skal vi alle være godt fornøyde med at Bragg og hans team gjorde denne jobben. For nå som saken om konspirasjon mot USA ser ut til å utsettes fra mars til april/mai, ligger dermed alt til rette for at det nettopp er denne siktelsen til Bragg som starter hele “Trump-rettsak-showet” i 2024. Det skjer i så fall 25. mars; om knappe 2 måneder. Stay tuned!