Tirsdag 24. september kunngjorde Speaker i Representantenes hus, Nancy Pelosi, at demokratene nå offisielt undersøker om det vil være riktig å innlede riksrett mot President Trump.

Dette skjedde etter at man ble oppmerksom på en telefonsamtale fra 25. juli dette året, hvor President Trump skal ha bedt Ukraina sin President Volodymyr Zelenskyj om å etterforske Joe Biden sin sønn Hunter Biden. Siden Pelosi sin kunngjøring om riksrett-undersøkelser har dramatikken tiltatt dag for dag, og den ene avsløringen etter den andre er blitt rullet opp. I dette blogginnlegget skal jeg se nærmere på alt som har skjedd, men først noen ord om dette som kalles riksrett.

Riksrett er en prosess som brukes for å behandle anklager mot høyere offentlige tjenestemenn. Eksempelvis dommere, regjeringsmedlemmer eller Presidenten selv. I følge den amerikanske grunnloven kan følgende føre til riksrett: Forræderi, bestikkelser, og alvorlige forbrytelser. Hva som menes med en “alvorlig forbrytelse” blir dog ikke spesifisert i grunnloven. For en riksrett er ingen ordinær rettsak, men handler mer om hva man politisk kan akseptere eller ikke.

Impeach-text-1024x512

Kun tre ganger i historien har en amerikansk President blitt gjenstand for denne prosessen. De to mest berømte er Richard Nixon (som i 1974 trakk seg etter Watergate-skandalen før han ville blitt felt) og Bill Clinton (som i 1999 ble frikjent for å løyet om sitt forhold til en kvinne).

7c443b7d5fe90e28f7a3b21e9966dc74

Siden President Trump ble innsatt som USAs 45 President i januar 2017, har det hele tiden vært krefter på venstresiden som har ønsket å fjerne mannen gjennom riksrett. Men selv om anledningene har vært mange, har Nancy Pelosi holdt igjen. Hun vet bedre enn de fleste at en riksrett ikke bare er ødeleggende for landet, men også kan føre til å styrke President Trump sin posisjon. Det var nettopp hva som skjedde med Bill Clinton da han ble utsatt for denne prosessen for 20 år siden.  Så selv om det har skjedd en rekke kontroversielle hendelser de siste årene i amerikansk politikk som har fått flere til å bruke ordet “riksrett”, har Pelosi gang på gang sagt nei. Helt inntil nylig.

Nedenfor følger en oversikt over noen av de mange hendelsene de siste årene som har utfordret det demokratiske lederskapet til å vurdere riksrett. Jeg tenker at summen av alle disse tingene gjorde at det berømte begeret var fullt når Ukraina-skandalen sprakk. Nancy Pelosi hadde i praksis intet annet valg enn å innlede undersøkelser om mulig riksrett.

  1. Hindring av etterforskning. I rapporten som spesialetterforsker Robert Mueller leverte Justisdepartementet for 6 måneder siden, kunne vi lese om 10 episoder hvor de fleste vil konkludere at President Trump gjorde seg skyldig i “obstruction of justice”. Merk: Grunnen til at Mueller-rapporten ikke slo dette fast uomtvistelig, er at det eksisterer en forståelse i Justisdepartementet om at en sittende President ikke kan siktes for en forbrytelse. Så derfor valgte Mueller-teamet å ordlegge seg slik: “…while this report does not conclude that the President committed a crime, it also does not exonerate him”. Dette har blitt tolket av de fleste juridiske eksperter som at Mueller-teamet i praksis fortalte den amerikanske kongressen at “dette er hva vi fant, og hvis President Trump skal dømmes, må det skje gjennom en riksrett“. Her kan dere lese mer om “Trump’s 10 impeachable offenses“.
  2. Å proffitere på Presidentskapet. Den amerikanske grunnloven har en såkalt “Foreign Emoluments Clause” som innebærer at en President ikke kan ta imot noe av verdi fra et annet land. Her er lenke til en artikkel som belyser noen av de mange undersøkelsene som i skrivende stund gjøres av den amerikanske kongressen på dette punktet. Kort oppsummert finnes det knapt grenser for korrupsjonen som President Trump bedriver, noe som innebærer at de færreste tror på Presidenten når han tviholder at han kun har bedt Ukraina om å etterforske Biden pga sitt ønske om å få bukt med korrupsjonen i verden.
  3. Collusion. Kanskje det ordet President Trump har brukt flest ganger på twitter (“No Collusion! No Collusion!”). Og Mueller-rapporten levner ingen tvil om at det var mye “collusion” mellom daværende Presidentkandidat Trump og Russland i forkant av 2016-valget. I min egen opptelling etter å ha sett gjennom Mueller-rapporten fant jeg samrøre mellom 72 personer fra Russland og 32 personer fra Trump-kampanjen.
  4. Oppfordring til vold. Flere mener at ordbruken til President Trump enkelte ganger overskrider grensen for hva som kan aksepteres. Eksempelvis har han sagt til politifolk at “they should rough people up more during arrests“. På twitter har han delt anti-muslimske videoer som har skapt mye sinne, og i forbindelse med opptøyene i Charlottesville i 2017, tok han rasistene i forsvar. Det er verdt å minnes at disse opptøyene førte til at en ung kvinne ved navn Heather Heyer mistet livet.
  5. Misbruk av makten. Ett av flere eksempler på dette er benådningen av Joe Arpaio. Denne mannen var sheriff i Maricopa County i Arizona fra 1993 til 2016, og ble etterhvert beryktet for en teltleir han opprettet i de glohete ørkenområdene i Arizona.  Temperaturen i teltene kunne bli opp mot 60 grader, og mange av fangene var ulovlige innvandrere. En av de kuriøse tiltakene Arpaio gjorde mot disse fangene, var å tvinge de til å gå med rosa undertøy og håndjern. Men selv om denne teltleiren var svært kontroversiell (og i 2017 ble den fjernet etter at en ny sheriff var på plass), var det en annen praksis som til slutt skulle skape problemer for Joe Arpaio: Han innførte nemlig et system hvor hans politimannskap drev vilkårlige trafikkstopp av latinamerikanere og tilfeldige patruljer i latinamerikanske nabolag. I 2011 slo Justisdepartementet fast at denne praksisen var diskriminerende og i 2013 fulgte en føderal dommer opp med å si at latinamerikanernes konstitusjonelle rettigheter var brutt. Joe Arpaio ble etterhvert dømt for disse forholdene, men før domstolen fikk utmålt straffen, ble Arpaio benådet av President Trump. I den anledning bør det nevnes at Joe Arpaio har vært en ivrig tilhenger av Trumps rasistiske konspirasjonsteori om at tidligere President Barack Obama sin fødselsattest er falsk. Uansett er denne benådningen visstnok kontroversiell av rene juridiske grunner. Merk: Jeg har ikke helt oversikt over de juridiske spissfindighetene her, men det skal ha å gjøre med det 5. tillegget i den amerikanske grunnloven. I denne artikkelen belyser man problemstillingen nærmere.
  6. Hensynsløs oppførsel. Eksempelvis da President Trump plutselig tvitret at USA skulle trekke seg ut fra Syria, noe som førte til at daværende James Mattis trakk seg fra stillingen. Hans avskjedsbrev levnet ingen tvil om hva han tenkte om landets øverste leder. I denne lederartikkelen fra desember 2018 ser Observer nærmere på “Donald Trump’s uncontrolled and increasingly reckless behaviour“.
  7. Å gå etter sine politiske rivaler. Ved en rekke anledninger de siste årene er det blitt rapportert at President Trump har bedt Justisdepartementet og FBI om å etterforske Hillary Clinton. Og dette punktet har blitt ytterligere aktualisert av de siste ukers avsløringer om at President Trump har bedt både Ukraina og Kina om å etterforske Joe Biden. I denne CNN-artikkelen avdekkes det også at Eizabeth Warren sitt navn ble inkludert i en samtale President Trump hadde med Kinas leder Xi den 18. juni dette året (etter at Warren hadde begynt å stige på meningsmålingene over hvem som vil bli demokratenes Presidentkandidat i 2020).
  8. Gjentatte angrep på den frie pressen. I punkt 3 over bemerket jeg at ordet “Collusion” kanskje er det ordet President Trump har brukt hyppigst på twitter. Men en annen kandidat er utvilsomt også “Fake News”. Gjennom å omtale journalistene som “the enemy of the American people” vil mange hevde at vårt demokratiske samfunn trues. Som partisekretær i Arbeiderpartiet Kjersti Stenseng skriver: “Når vi ikke kan stole på om det vi leser om politikere og det de sier er sant, brytes tilliten ned. Over tid svekkes selve demokratiet“.
  9. Behandlingen av innvandrere. Jeg har tidligere blogget om “Pur ondskap ved USAs sørlige grense“. Politikken med å skille innvandrerbarn fra sine foreldre er kanskje det aller verste som President Trump har foretatt i sin Presidentperiode.
  10. Brudd på valglovene. Dette punktet er kjernen i de nye anklagene mot President Trump i kjølvannet av Ukraina-skandalen. I tillegg kan det også nevnes at President Trump sin tidligere advokat Michael Coen, i skrivende stund befinner seg i fengsel. Straffen hans på 3-4 år gjelder delvis forhold knyttet til brudd på de amerikanske valglovene. Det noe bisarre er at mannen som instruerte Coen til å bryte reglene, daværende Presidentkandidat Donald Trump, slipper unna straffeforfølgelse. I stedet omtales han kun i rettsdokumentene som “an unindicted co-conspirator” og “Individual 1”.

190423-Jacobus-Trump-Impeachment-tease_ord4nm

Photo Illustration by Kelly Caminero/The Daily Beast/Getty

Så var det tid for å se nærmere på den nåværende skandalen som utspiller seg for nærmest åpen scene i USA i disse dager. Denne var lenge kjent som Ukraina-skandalen, men etter President Trumps oppfordring til Kina igår om å etterforske Biden, er det ikke godt å si hva skandalen vil bli omtalt som i historiebøkene i fremtiden. Uansett: Når det gjelder Ukraina-delen av historien, vet vi nå følgende:

Ved starten på årets sommer vedtok den amerikanske kongressen å innvilge 300 millionar dollar i militær bistand til Ukraina. Dette for å hjelpe et land som forventes å bli NATO medlem i snarlig fremtid. Siden Russlands annektering av Krimhalvøya i 2014, har verdenssamfunnet stått samlet bak Ukraina, og den militære hjelpen fra USA er selvsagt helt kjærkommen for landets ferske President Volodymyr Zelenskyj. Han var tidligere komiker, men ble offisielt innsatt som President i Ukraina den 20. mai dette året.

Zelenskyj fikk tidlig erfare hvor utfordrende den nye rollen som President kan være. For selv om den amerikanske kongressen hadde vedtatt 300 millioner dollar i hjelp, kom ikke pengene. Disse hadde nemlig blitt stanset av President Trump, som krevde en gjentjeneste i form av etterforskning av sønnen til sin politiske rival Joe Biden.

I løpet av sommeren fant det sted en rekke møter mellom myndighetspersoner fra både Ukraina og USA, for å sette opp forutsetningene for en telefonsamtale mellom Presidentene i de to landene. I skrivende stund er flere av disse blitt publisert (men ikke alle). Jeg vil nå rette fokus mot noen av disse tekstmeldingene.

I tekstmeldingen under fra 19. juli dette året, kan vi lese at det som er viktig for Zelenskyj å huske på i den kommende telefonsamtalen, er at han vil hjelpe til med etterforskningen (som Trump vil be han om).

melding-19juli

Når det gjelder navnene som forekommer i meldingen, er Kurt Volker en amerikansk diplomat som jobbet som USAs spesialrepresentant for Ukraina frem til for litt over en uke siden, da han trakk seg etter at Ukraina-saken sprakk i mediene. Det er visstnok Volker som har overlevert denne tekstmeldingen (og en rekke andre) til den amerikanske kongressen, og torsdag denne uken møtte han opp til en høring som varte i 9 timer. “Rudy”-navnet i meldingen handler om mannen som etter 11. september tragedien ble omtalt som hele USAs borgermester – Rudy Guiliani. Han har dessverre mistet mye av den tidligere respekten blant folk flest, ikke minst etter skandaløse opptredener som denne hos CNNs Chris Cuomo for noen uker siden. Til sist har vi navnet “Yermak”, som viser til Andrey Yermak, en nær venn og rådgiver av President Zelenskyj .

Om morgenen den 25. juli, i forkant av den nå mye omtalte telefonsamtalen mellom President Trump og President Zelenskyj, sendte Kurt Volker følgende melding til Andrey Yermak:

25july

Som meldingen viser, vil President Zelenskyj få innvilget møte i det Hvite Hus hvis han vil etterforske det som skjedde i 2016. Dette handler i praksis om et forsøk på å omskrive historien. For selv om alle deler av det amerikanske etterretningsmiljøet for lengst har slått fast at Russland prøvde å blande seg inn i USA-valget i 2016 (noe Mueller-rapporten dokumenterer til fulle), finnes det konspirasjonsteorier som handler om at Ukraina var de som egentlig stod bak. Merk: Disse teoriene er litt for ville til at jeg går inn på de her. Vi får heller komme tilbake til de hvis det skulle bli nødvendig.

Så er det selve telefonsamtalen, som vi har en god oversikt over. Det har nemlig blitt publisert en utskrift. Hele utskriften er gjengitt her, og denne viser blant annet følgende setninger som har skapt kontrovers i USA:

Zelensky: “We are ready to continue to cooperate for the next steps specifically we are almost ready to buy more Javelins from the United States for defense purposes“.

Trump: “I would like you to do us a favor though because our country has been through a lot and Ukraine knows a lot about it. I would like you to find out what happened with this whole situation with Ukraine, they say Crowdstrike…

Navnet “Crowdstrike” over handler om konspirasjonsteorien som sier at Ukraina – ikke Russland – står bak valginnblandingen i 2016.

Litt senere sier så Trump: “There’s a lot of talk about Biden’s son, that Biden stopped the prosecution and a lot of people want to find out about that so whatever you can do with the Attorney General would be great. Biden went around bragging that he stopped the prosecution so if you can look into it… It sounds horrible to me“.

I etterkant av telefonsamtalen avdekker nye tekstmeldinger hvordan det jobbes i kulissene for å sørge for at Ukraina sin President offentlig sier det President Trump ønsker å høre:

m1

m2

m3

m4

m5

m6

m7

m8Sånn umiddelbart er det kanskje ikke så lett å forstå alt som skrives, men når man leser ordet “Burisma” i de siste meldingene (eller “Borisma” som det feilaktig skrives i den siste) handler dette i praksis om Joe Biden og hans sønn Hunter Biden (som satt i styret til naturgassprodusenten Burisma mens Joe Biden var USAs visepresident). Kort oppsummert handler meldingene om at President Zelensky skal gi en offentlig uttalelse der han blant annet forteller at Burisma (les: Biden-familien) skal etterforskes.

Og så blir plottet ytterligere forsterket med denne utvekslingen i slutten av august mellom Zelensky’s nære rådgiver Andrey Yermak og ambassadør Kurt Volker:

m10

Lenken som det vises til i meldingen over er denne, som handler om at President Trump holder tilbake penger som den amerikanske kongressen har vedtatt skal gis Ukraina i militær bistand.

I meldingen under ser vi at karrierediplomaten Bill Taylor reagerer på det som utspiller seg, og spør rett ut: “Are we now saying that security assistance and WH meeting are conditioned on investigations?” Noe som blir møtt med “Call me“. Tydelig at sistnevnte, som er USAs ambassadør i EU og en stor giver for Trump’s presidentkampanje i 2016, forstår at det gjelder å være forsiktig med hva man skriver.

m11

Senere følger den samme Taylor opp med en melding som ikke kan betraktes som noe annet enn en “smoking gun“:

m12

Dette får Gordon Sondland til å skrive følgende utfyllende melding:

Sondland

President Trump sine støttespillere vil selvsagt hevde at dette “beviser” at ikke noe ulovlig fant sted. Det er imidlertid to problemer. For det første tilsier all logikk at Sondland utelukkende skriver hva han skriver fordi han frykter at meldingene vil bli offentlige. På tidspunktet da meldingen fra Sondland sendes, er det nemlig kjent at det eksisterer en varsler som har gått til generalinspektøren i etterretningen og forklart at USAs 45 President er i ferd med å trekke en fremmed makt inn i den kommende valgkampen. Her er lenke til varslerbrevet. I tillegg kan nå mediene rapportere at Senator Ron Johnson i forrige måned fikk høre om en mulig “quid pro quo” mellom Trump-administrasjonen og Ukraina. Hvem som fortalte dette? Ja, nettopp Gordon Sondland. Merk forøvrig at Senator Ron Johnson er republikaner.

Så saken virker klar: President Trump har forbrutt seg mot USAs valglover ved å be en fremmed makt om å blande seg inn i 2020-valget (gjennom å etterforske familien til den sannsynlige demokratiske Presidentkandidaten Joe Biden).

Som jeg viste innledningsvis, har President Trump gjort en rekke ting de siste årene som både har provosert og engasjert store deler av Amerika. Spørsmålet er om han denne gangen har gått for langt, og at det omsider vil få konsekvenser for mannen.

Kun fremtiden vil vise hva som skjer. Det som uansett er klart, er at President Trump ikke har planer om å gi seg. De første dagene etter at saken sprakk i mediene, nektet mannen som vanlig for at noe galt hadde skjedd. Vi fikk høre at han hadde gjennomført en “perfect phone call“, noe som selvsagt er gull for en komiker som Trevor Noah. Men etter hvert som vi fikk publisert en utskrift av telefonsamtalen, og deretter varslerbrevet, ble det vanskeligere å forsvare seg. Og når så diplomat Kurt Volker gav kongressen de mye omtalte tekstmeldingene jeg har belyst i dette blogginnlegget, innsåg President Trump behovet for å skifte taktikk. Så i stedet for å benekte at han har gjort noe galt, valgte han gå stikk motsatt vei: Foran åpent kamera ble Kina igår bedt om å etterforske Joe Biden. Hvordan dette kommer til å ende er ikke godt å si. Det som synes klart, er at flertallet i Representantenes hus i løpet av noen måneder kommer til å stemme for at President Trump stilles for riksrett. Denne skal i så fall holdes av Senatet, hvor det trengs 2/3 flertall (og dermed 20 republikanere) for å få avsatt USAs 45 President. Sannsynligheten for et slikt utfall er i skrivende stund liten, men slik denne saken har utviklet seg kan man ikke utelukke noen ting.

Noen avsluttende kommentarer til slutt:

Telefonutskriften
Utskriften av telefonsamtalen mellom President Trump og President Zelenskyj er ikke nødvendigvis helt korrekt, da den bygger på en oppsummering man gjør i etterkant av samtalen. Ifølge denne artikkelen i Independent er det grunn til å tro at den faktiske samtalen var verre enn hva vi så langt har kunnet lese. For som utklippet av de mer sentrale delene av telefonsamtalen viser (se nedenfor), er det noe som mangler ved hver av de mest interessante Trump-setningene (markert med gult). Setningene stoppes midt i med tre prikker, som indikerer at det kan ha blitt sagt ting man kanskje skjønte ikke tålte offentlighetens lys.

aa

President Trump er ikke den eneste som er i problemer
Den pågående skandalen truer med å skape store problemer for en rekke personer utenom Presidenten selv. Deriblant visepresident Mike Pence, utenriksminister Mike Pompeo og Justisminister William Barr. CNN har laget følgende oversikt over de viktigste personene i dramaet som nå utfolder seg i USA.

Senator og republikaner Mitt Romney
Etter gårsdagens oppfordring til Kina om å etterforske Joe Biden, kom omsider Senator og republikaner Mitt Romney på banen og meldte på twitter at dette ikke var bra:

mitt2

mitt1

Senator Romney er imidlertid sørgelig alene (med noen få unntak) blant republikanske kongressmedlemmer, og idag har President Trump selvsagt brukt anledningen til å slå tilbake i kjent stil:

MR-3

MR-2

MR1

Som den siste meldingens hash-tag  avdekker (#ImpeachMittRomney), mener President Trump fascinerende nok at Mitt Romney bør avsettes ved riksrett. Til orientering er det ikke mulig å avsette senatorer ved riksrett (men: de kan utvises fra Senatet).