Foto: Sorosh Sadat / TV 2

I dag har den pågående lærerstreiken (ifølge BT den lengste i historien) blitt ytterligere trappet opp. Med 3000 nye pedagoger ikledd den gule streikevesten, er det nå snart 7000 lærere som står på barrikadene.

Med stadig flere avlyste undervisningstimer og/eller nedstengte skoler, øker naturlig nok frustrasjonen blant folk flest: Kan ikke streiken snart ta slutt? Det må da være undøvendig å streike etter flere år med pandemi! Det er urettferdig at noen ungdommer mister flere måneder med undervisning sammenlignet med andre!

I dette blogginnlegget ønsker jeg å komme med mine personlige betraktninger om den pågående lærerstreiken, og i den anledning noen få ord om min situasjon: Jeg er realfagslærer ved Nordahl Grieg vgs, hvor det per i dag er 60 lærere ute i streik. Jeg er ikke blant disse, da jeg er medlem av Tekna (som ikke er gått ut i streik). Men i ånden sympatiserer jeg med de streikende 100 %, og nedenfor følger hvorfor:

1. KOMPETANSE

I ethvert yrke er kompetanse tilsynelatende alfa & omega. Hvis du f.eks trenger en rørlegger, ønsker du selvsagt ikke å hyre en person som aldri har sett en stoppekran før. Og hvis du må opereres på et sykehus, er naturlig nok alt annet enn en utdannet kirurg akseptabelt. Men i skolen er det visstnok ikke så nøye. For her viser det seg at tusenvis av norske elever hver dag “undervises” av “lærere” uten lærerutdanning. Ifølge denne artikkelen fra Utdanningsforbundet publisert 6. mai 2021 snakker vi om rundt 24,500 personer som ifjor gjorde jobben som lærere – uten å være kvalifiserte! Dette er selvsagt ikke holdbart, og i denne NRK-artikkelen fra forrige uke (9/9/22) om lærerstudenter som ikke vil jobbe som lærere står det å lese: “Over halvparten av de som velger å ikke starte som lærer når de er ferdigutdannet, oppgir lønn som årsak“. Dette problemet med at utdannede lærere ikke havner i skolen understrekes i denne SSB-artikkelen fra 18. juni 2019, hvor vi får høre at det mellom 2008 og 2018 var 8100 lærere som skiftet jobb fra skoleverket til andre næringer. Kun 3700 kom tilbake til læreryrket i samme periode.

På bakgrunn av informasjonen over, tenker jeg det er fair å tenke seg at det er en nær sammenheng mellom lønnsutbetaling, og antall kvalifiserte innen et yrke. Så lærerlønnen må tydeligvis opp. Eller? Hvordan har egentlig lønnsutviklingen vært de siste tiårene?

2. LØNNSFORHOLD OG LØNNSUTVIKLING OVER TID UNDER KS-REGIMET

Det er idag KS (KommuneSektorens interesseorganisasjon) som har ansvaret for lærernes lønns- og arbeidsvilkår. Tidligere var det staten som var sjefen vår, men i 2004 tok KS over. Kort fortalt er saken slik at hvis du er ansatt i en kommune eller fylkeskommune, vil arbeidsgiveren din være tilsluttet KS.

I et tidligere blogginnlegg har jeg studert lønnsutviklingen til lærerne de siste tiårene under KS, og nedenfor vil jeg presentere påny de viktigste funnene fra dette studiet. Merk forøvrig at jeg fokuserer på tidsrommet 2004-2019, da det meste av tallmaterialet som brukes til å lage plottene er å finne i følgende 144-siders rapport fra 18. juni 2020 med tittelen: “Partssammensatt utvalg. Lønnsutvikling for undervisningsansatte sammenlignet med øvrige ansatte i KS-området”. Men jeg kan dog legge til at det ikke har skjedd spesielle ting (så vidt meg bekjent) som tilsier at å betrakte perioden 2004-2022 er noe helt annet enn å betrakte perioden 2004-2019.

La oss begynne å se på lønnsutviklingen til oss lærere, sammenlignet med alle andre (bortsett fra ledere) yrkesgrupper i KS-området (kommuner og fylkeskommuner). Nedenfor er en figur jeg har laget, basert på tallmateriale gitt i Tabell 4.1 s. 18 i overnevnte rapport.

Den blå kurven representerer prosentvis lønnsøkning for lærere, sammenlignet med 2004-nivå. I 2019 har lærere i snitt 62,8 % høyrere lønn enn i 2004. Men alle andre yrkesgrupper har i snitt opplevd en tilsvarende økning på 76,8 %! Så under KS-regimet disse siste 16 årene (2004-2019) har lærerne opplevd en markant lønnsnedgang. I rene penger snakker vi om i overkant av 50,000 kr!

Nedenfor følger 4 nye plott, hvor lærere med en 3-årig utdanning settes opp mot sammenlignbare grupper (utdanningsmessig). Disse bygger på Tabell 8.3 s. 99. Påny vurderes den prosentvise lønnsutviklingen, og for alle kurvene ser vi at den blå lærerkurven ligger langt under de andre yrkesgruppene:

De to neste plottene gjelder lærere med tittelen adjunkt (4-årig utdannelse), og påny sammenlignbare yrker. Disse bygger på Tabell 8.11 s. 103.

Til slutt har vi et plott som viser lønnsutviklingen for lærere med mastergrad, sett opp mot andre yrker med sammenlignbar utdannelse. Merk at vi her ser på tidsrommet 2006-2019, siden det manglet data fra årene 2004-2005. Denne bygger på Tabell 8.19 s. 107.

Som den observante leser vil se, er vi lærere blitt helt akterutseilt i perioden fra 2004 og frem til i dag (når KS har hatt forhandlingsansvaret). Samtidig hører vi omtrent hele tiden fra våre folkevalgte politikere hvor viktig skolen er. Det er dessverre ikke samsvar mellom det de folkevalgte sier (om skolens svært viktige betydning) og den lønnen lærerne mottar.

3. DET FALSKE NARRATIVET OM PANDEMIEN

I forbindelse med den pågående streiken, er det flere som har ytret følgende: “Det må da være undøvendig å streike etter flere år med pandemi!” Her er det mye jeg ønsker å si, men jeg overlater ordet til min gode kollega på Nordahl Grieg vgs, Hege Elisabeth, som for noen dager siden uttalte følgende på facebook:

“Når vi først snakkar om streiken, så kan vi framover droppe det falske narrativet om at skulane har vore stengt i to år. Dei var faktisk for det meste opne og det var undervisning kvar forbanna dag, og lærarane (og elevane) stod i det utan verneutstyr. Var det ein arena som fungerte tilnærma normalt i denne perioden, så var det faktisk skulen. Elevane fekk sosialisere seg der utan restriksjonar (ja, gud forby, dei måtte vaske seg på hendene og late som dei heldt avstand til kvadandre. Ja, late som! Dei gjorde ikkje det og det gjorde ikkje vi lærarane heller, fordi det er pedagogisk uforsvarleg) og lærarane og elevane fekk smitten i fleisen kvar bidige dag. Utruleg nok fekk vi faktisk høyre i denne prioden at vi lærar er viktige. Ein gong må vere den første for alt! Men no skal vi altså ikkje kunne streike fordi det er “dårlig gjort” etter ein pandemi.”

4. “STREIK ER URETTFERDIG”

I tillegg til overnevnte falske narrativ om pandemien, er det flere som mener at “det er urettferdig at noen ungdommer mister flere måneder med undervisning sammenlignet med andre!” Til det kan jeg bare si meg helt enig, men det er nå engang slik en streik fungerer.

Det finnes heldigvis en løsning på konflikten, og det er at KS kommer oss imøte. Jeg har dessverre liten tro på det, ikke minst etter dagens “avsløring” i BA hvor Ap-politiker Anne Gine Hestetun gjennom debattinnlegget “1,5 millionar til styreleiaren i KS. Eg har aldri sett liknande” avslører en svært uansvarlig ukultur. Kort oppsummert har tillitsvalgte i KS et godtgjøringsregime som igrunnen gir en grei forklaring på hvorfor man ikke har mere penger igjen til økte lærerlønninger

Løsning for fremtiden?

Personlig tenker jeg det kun finnes en løsning som vil fungere for fremtiden: Nemlig at staten tar tilbake forhandlingsansvaret fra KS. For selv om det jo er kommunene og fylkeskommunene som ansetter oss lærere, og dermed BURDE vært i stand til å utøve et forhandlingsansvar – har de vist seg fullstendig handlingslammet på dette punktet. Så for å hindre mer lærerflukt og skape en skole til beste for elevene, tenker jeg at staten må ta over og vise at man faktisk satser på lærerne.

I Hurdalsplattformen til dagens regjering står det å lese: “Flere kvalifiserte lærere med mer tid til den enkelte elev er nøkkelen til mer praktisk læring og tidlig innsats i skolen. Slik skal alle barn kunne lykkes i fellesskolen“. Ordet “kvalifiserte” er løfterikt å lese, men det betyr samtidig at lønningene må opp (for å snu trenden hvor kvalifiserte lærere velger andre yrker).

Hadde bare Norge vært et rikt land med økonomiske ressurser til å satse på lærerne….