Hvordan få slutt på lærerstreiken?

Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB

Etter at den pågående lærerstreiken snart har vart i 100 dager og for lengst er blitt kåret til historiens lengste, begynner omsider frustrasjonene å komme frem til overflaten. Før helgen kunne vi i VG lese om at lærerstreiken “kan få alvorlige konsekvenser for den psykiske helsen til barn og unge“, ifølge direktør Liv Kleve ved Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) i Helse Bergen. En tilsvarende bekymring ytrer Barneombud Inga Bejer Engh til NRK den 13.9: “– Barn med behov for mye spesialundervisning vil kunne fungere dårligere, de kan få et voldsomt etterslep i læringen sin. For mange av disse elevene så er strukturen i skolen helt avgjørende for at de skal fungere bra i hverdagen“. Barnepsykolog og professor emeritus ved Universitetet i Tromsø, Willy-Tore Mørch, roper også varsku: “….ikke tas nok hensyn til elevenes psykiske helse under lærerstreiken“.

Som lærer kjenner jeg meg igjen i den rollen skolen har for ungdommers psykiske helse, og på skolen min, Nordahl Grieg videregående skole, har vi i mange år nå hatt et eget miljøteam kjent som Dristige hjerter. Disse er tvers gjennom fantastiske, og noen jeg har blogget om ved flere anledninger, eksempelvis i dette innlegget fra 1. mars 2018 med tittelen “Dristige hjerter – det vakreste som fins“.

Senest i dag bistod NGVs flotte miljøteam for å glede noen av skolens ungdommer som er berørt av streiken (tekst og bilder hentet fra NGVmedia sin facebookside):

Gitt betydningen skolehverdagen har for ungdommer, håper jeg de fleste erkjenner at vi lærere vil gjøre alt for å unngå nedstengte skoler. Men noen ganger finnes det ikke så mange andre alternativer. Nå i 2022 kom vi dessverre til et slikt punkt hvor streik fremstår som eneste utvei. En streik som støttes av elevorganisasjonen. For hva er blitt realitetene i dagens norske skole?

1. Mangelende kompetanse: I 2020 ble 16,400 årsverk i grunnskolen og videregående opplæring gjennomført av ufaglærte.
2. For dårlig lønn: “Over halvparten av de (red: lærerstudenter) som velger å ikke starte som lærer når de er ferdigutdannet, oppgir lønn som årsak” (NRK, 9/9/22). Og mellom 2008-2018 var det 8100 lærere som skiftet jobb fra skoleverket til andre næringer. Kun 3700 kom tilbake til læreryrket i samme periode (SSB, 18/6/19).
3. Stort lønnstap siste 18 år, sammenlignet med andre yrker: Da KS tok over som lærernes motpart i lønssforhandlinger i 2004, ble det starten på en nedadgående karusell hvor gruppen “lærere” i dag har etterslep (sammenlignet med alle andre lønnsgrupper hos KS) på over 50,000 kr. For en detaljert beskrivelse, se følgende blogginnlegg “Lærerstreik 2022- ja eller nei“.

Da streiken startet opp på forsommeren, var det helt stille fra foreldre og media. Noe som man kunne forvente, all den tid de aller fleste ikke ble berørt av den på det tidspunktet. Men etter hvert som streikeuttakene har blitt større og større utover denne høsten, har reaksjonene latt høre fra seg.

I sin leder med tittelen “Elevene rammes altfor hardt” den 17. september skriver VG: “Partene i skolestreiken må ta til vettet. Skolestreiken kan ikke fortsette mye lenger nå. Sårbare elever lider. Unge mennesker havner bakpå i sin utdanning“.

En lignende leder var å finne hos Bergens Tidende den 13. september med tittelen “Born og unge må tilbake på skulen“. Videre står det å lese: “Partane i lærarstreiken må ta ansvar. Born har rett på utdanning”.

Mens VG og BT sine ledere prøver å fremstå noenlunde balansert i synet på streiken, er ikke Nettavisen sin sjefsredaktør Gunnar Stavrum like objektiv: “Etter helgens mislykkede meklingsforsøk er det på tide at regjeringen griper inn mot lærernes utmattelseskrig før skadevirkningene for sårbare elever blir svært alvorlige“.

Litt lenger ute i lederen sin skriver forøvrig den samme Stavrum følgende: “Stakkers elever som ikke har lærere som forstår hva de utsetter elevene for!” I utgangspunktet tror jeg det klokeste er å la slike utsagn fare forbi i all sin utilstrekkelighet. Men hvis vi velger å ta Stavrum på alvor, så er det tydeligvis noen lærere som ikke burde vært nettopp lærere. Hm… da virker det som om Stavrum faktisk har forstått noe av poenget bak streiken: I dagens skole er det nemlig et høyt antall ufaglærte, og lønnsnivået gjør at kvalifiserte folk velger seg vekk fra skolen. Med høyere lønn vil det bli større konkurranse om lærerjobber og dermed mer kvalifiserte lærere som “forstår hva elever utsettes for under en streik”. Så da betyr det at du likevel støtter lærerstreiken, herr Stavrum? 😉

En annen person som kommer med harde utfall mot lærerstreiken er tidligere kultur- og debattredaktør i Bergens Tidende, Hilde Sandvik. I Dagbladet uttaler hun følgende: “- Jeg vet at en god lærer kan gjøre stor forskjell i et barns liv, og at lærere har vært utsatt for mye dårlig spinn, både fra arbeidsgiver og politisk hold. Men den manglende interessen for konsekvensen for eleven, som jeg opplever fra en del lærere nå, det gjør meg skremt”. Videre står det å lese: “Hun (ref: Sandvik) mener streiken nå «går på liv og helse løs», og at det bør bli tvungen lønnsnemnd”.

For å ta det siste først; blir resultatet av denne lærerstreiken tvungen lønnsnemd, betyr det i praksis at vi er tilbake til start. Dermed vil de neste årene by på nye lærerstreiker som absolutt ingen er tjent med.

Videre kan Sandvik fortelle at hun har en vgs-elev som er hardt rammet av streiken, og sånn sett kan man forstå sinnet hennes. Men jeg håper hun erkjenner at det er vanskelig å gjennomføre en lærerstreik på annen måte enn det som praktiseres i dag. For hva er alternativene? Tar man ut alle elevene på en gang, vil dette enten fremprovosere tvungen lønnsnemd, evt at streikekassen til forbundet går tom før man får sukk for seg. Og hvis man gjennomfører en “rulleringsordning” hvor elever som har vært ute i streik noen uker får komme tilbake igjen (mens andre går ut i streik), ja, da innfører vi i praksis kun et system med litt flere ferieuker for alle sammen. Noe som neppe vil føre frem. Jeg tenker vi alle må erkjenne at streik er det beste lovlige middel vi har til å skape varige endringer i et demokratisk samfunn. Nei, streik er ikke “bra”, det er noe hjerterå brutale greier som i skrivende stund gjør hverdagen ekstra tøff for en rekke ungdommer i landet vårt. Jeg håper derfor de som står nær disse ungdommene (foreldre, søsken, venner, familie) kjenner sin besøkelsestid og tar seg av de så godt man kan frem til skolen åpner igjen.

Forøvrig var det noe skuffende å lese Sandvik uttale “..den manglende interessen for konsekvensen for eleven, som jeg opplever fra en del lærere nå, det gjør meg skremt”. Jeg velger å tolke denne setningen som et utrykk for oppgitthet etter å ha diskutert med hundrevis av personer på facebook de siste dagene, og hvor ikke alle delte Sandviks meninger. Og skulle Sandvik ha rett, nemlig at en del lærere ikke bryr seg om konsekvenser en streik får for elevene, ja, da tenker jeg at disse menneskene ikke burde være lærere – noe som påny understreker behovet for nettopp en streik (argumentasjon tilsvarende den med Stavrum noen avsnitt lenger oppe).

Men hvor går veien videre? Hvem har ansvaret for å ordne opp? Har faktisk Gunnar Stavrum i Nettavisen et poeng når han i dag skriver: “Etter helgens mislykkede meklingsforsøk er det på tide at regjeringen griper inn mot lærernes utmattelseskrig før skadevirkningene for sårbare elever blir svært alvorlige“?

Vel, det mest interessante med Stavrums leder i dag er det han IKKE skriver (merkelig nok), og som ble gjort kjent i NRK på lørdag, nemlig hva lærerne krever for å få slutt på streiken. I praksis handler kravene om å prioritere lærerne i 2023, gjennom følgende punkt (NRK, 17/9/22):

• Dei vil akseptere den samla lønsramma for oppgjeret.
• Tillegg for høgt utdanna og dei med lengst ansiennitet frå 1. juni i år, ikkje frå 1. mai som andre grupper i kommuneoppgjeret har fått. Det sparar kommunane litt på, argumenterer forbundet.
• Og: Dei vil ha eit «skuletillegg» for alle lærarar frå 1. mai neste år på 10.300 kroner.

Kostnadseffekten på overnevnte skoletillegg blir anslått av begge parter til å være på rundt 500 millioner i 2023, mens helårseffekten senere vil være på 740 millioner.

I mitt hode er dette et tilbud som KS burde tatt imot med åpne armer. Jeg minner om at lærerne gjennom de siste 18 årene har opplevd et etterslep – sammenlignet med de andre yrkesgruppene som KS har ansvaret for – på over 50,000 kr. Å streike for et tillegg på skarve 10,000 kr kan umulig bli sett på som spesielt urimelig.

Dessverre ser det ut til at KS ikke er interesserte i å forhandle i det hele tatt. Og hvorfor skulle de egentlig det? For hver dag som går tjener kommunene penger ved at man slipper å måtte betale lønnsutgifter til de streikende (dette må fagforbundene ta seg av).

I denne situasjonen tenker jeg det kun finnes en løsning: Storsamfunnet (ved medier, samfunnsaktører, politikere m.m) må ikke nøye seg med å bare sette press på partene for å få slutt på streiken; de må rette fokus på KS som overhodet ikke har vist vilje til noen ting. I så måte går utfordringen til VG og BT om å være litt mindre balansert i sine ledere, og heller sette skapet på plass. Litt sånn som Gunnar Stavrum, men der man husker på å skore mål fremfor selvmål…

For nå som lærerne har vist kortene og synliggjort at kravene deres er svært moderate (slik jeg ser det), er det KS som må presses sånn at det kan komme en løsning på bordet. I den anledning er det verdt å merke seg at årets lærerstreik får støtte av elevorganisasjonen.

Alternativt kan vi la KS vinne frem med sitt mål om tvungen lønnsnemd, noe som betyr at vi er tilbake til start og hele runddansen begynner påny neste skoleår.