Ærgjerrig. Fryktløs. Maktsøkende. Lidenskapelig. Tillitsfull. Tålmodig. Sjenerøs. Objektiv. Kunnskapsrik. Snill. Slem. Rettferdig. Ustabil. Humoristisk. Opprørsk. Listen kan fort bli veldig lang over alle de egenskaper vi mennesker besitter i større eller mindre grad. Samt vektlegger hos andre. For når vi vurderer våre medmennesker, skjer dette ofte i form av å peke på hverandres egenskaper: “Hun er tillitsfull”! 🙂  “Han er ustabil”. 😦

Selv om de ulike egenskapenes betydning vurderes forskjellig fra person til person, er det enkelte egenskaper som spiller en større rolle når ulike samfunnsaktører skal vurderes. Vi vil at dommeren i en rettsak skal være rettferdig, og bryr oss ikke om vedkommende er humoristisk. Den egenskapen er derimot nyttig å besitte for en person som skal lage god underholdning på tv. Det er viktig at statsminister Erna Solberg er kunnskapsrik. Ikke så viktig hvorvidt hun er lidenskapelig.

Ylvis bør være morsom for at klippet over skal gi mening. Egenskaper som f.eks objektiv og sjenerøs er uinteressante her.

Noen av egenskapene som tilskrives de menneskene som når toppen av samfunnet er gjerne de tre første fra listen min øverst: Ærgjerrig. Fryktløs. Maktsøkende. Min personlige mening (merk: har ikke forskningsbelegg for dette) er at det trolig er en sammenheng mellom egenskapene vi best besitter og/eller beundrer, og de yrkene vi søker oss til. For å ta meg selv som eksempel: Den egenskapen jeg personlig setter høyest, er empati. Ifølge Store Norske Leksikon betyr empati “…innlevelse, evne til å identifisere, forstå og anerkjenne gyldigheten av andres følelsesmessige tilstand og reaksjoner“. Med andre ord: Kunsten å forstå følelser.

Selv om jeg verdsetter dette med empati høyest blant de mange menneskelige egenskapene som finnes, betyr det selvsagt ikke at jeg vurderer meg selv som noen empati-ekspert. Hadde jeg vært det, burde jeg igrunnen vært i stand til å forutse muligheten for at en som Donald Trump kunne vinne Presidentvalget i USA i 2016. Den såg jeg dog aldri komme.

Men: Jeg tror min interesse og nysgjerrighet for empati kan forklare noen av de valgene jeg har gjort her i livet. Jeg er riktignok usikker på når jeg kom til den erkjennelsen at evnen til empati er den menneskelige egenskapen jeg setter høyest. Men jeg har en mistanke om at dette kan forklare hvorfor jeg valgte å bytte ut en tilværelse som forsker innen romforskning med det å bli lærer på en videregående skole.

Som lærer er det ikke nok med faglig fokus for at elevene skal oppleve god læring. Like viktig er det å se til at ungdommene har det bra. Å lære seg ny kunnskap og fremvise dette i ulike vurderingssituasjoner er ikke forenlig med å føle angst, redsel og utrygghet i skolehverdagen.

Jeg har nå jobbet i 10 år som lærer ved Nordahl Grieg vgs, og denne tiden føles som et lite eventyr! 🙂 Det har vært flust med fantastiske opplevelser, noe jeg tidligere har blogget om her: “10 Minnerike år på Nordahl Grieg vgs“. Men det som har gitt meg de sterkeste opplevelsene, handler om hvordan jeg har fått anledning til å bistå enkeltelever til å mestre ulike utfordringer – både faglig og sosialt. Disse erfaringene kan jeg ikke skrive om i denne bloggen av åpenbare årsaker. Men de har utvilsomt fortalt meg viktigheten av empati, samt hvor utrolig privilegert det er å arbeide som lærer! Helt klart verdens beste jobb 🙂

Men hva har så empati med Presidentvalget i USA å gjøre? For meg personlig tror jeg mitt sterke engasjement i amerikansk politikk de siste årene handler om at jeg opplever den sittende Presidenten som totalt blottet for empati! Det kanskje verste eksempelet er hvordan man i 2018 ble kjent med at innvandrerbarn ble skilt fra foreldrene sine ved USAs sørlige grense. Jeg har tidligere blogget om dette i innlegget “Pur ondskap ved USAs sørlige grense“, og forøvrig var samme sak tema i siste podcastepisoden til “Deconstructed with Mehdi Hasan: The Trump Child Abuse Scandal“.

Jeg føler ikke behov for å bruke mye spalteplass på å argumentere for at President Trump mangler empati. Men nedenfor er et utdrag (s. 213) fra Mary Trump sin bok Too Much and Never Enough, som jeg føler er svært relevant inn mot det kommende Presidentvalget:

As the pandemic moved into its third, then fourth month, and the death toll continued its rise into the tens of thousands, the press started to comment on Donald’s lack of empathy for those who have died and the families they leave behind. The simple fact is that Donald is fundamentally incapable of acknowledging the suffering of others. Telling the stories of those we’ve lost would bore him. Acknowledging the victims of COVID-19 would be to associate himself with their weakness, a trait his father taught him to despise. Donald can no more advocate for the sick and dying than he could put himself between his father and Freddy. Perhaps most crucially, for Donald there is no value in empathy, no tangible upside to caring for other people“.

Uten å vite det helt sikkert, tviler jeg sterkt på at egenskapen “empati” har stått fremst når amerikanerne tidligere har valgt sin President. Merk: Jeg er selvsagt klar over at det i utgangspunktet er de konkrete sakene som betyr noe for folk flest (best mulig økonomi, mindre arbeidsledighet, slutt på alle krigene osv..)  Men samtidig er amerikanske valg (til forskjell fra f.eks her i Norge) mye mer personfokuserte, og hvordan kandidaten fremstår har utvilsomt en del å si. I denne artikkelen fra Entrepreneur India like etter 2016-valget, trekkes følgende 8 egenskaper ved Donald Trump frem, for å forklare hvorfor han er “a Great Leader”: Selvtillit. Autoritær. Bestemt. “Deal-maker”. Ansvarlig ressursbruk. Amerika først. Tydelige prioriteringer. Økonomisk forståelse. Jeg konstaterer at dette med “empati” ikke har en relevant plass når USAs 45 President skal omtales.

For øyeblikket har USA store utfordringer knyttet til Covid-19. I skrivende stund er dette tallene fra Worldometers (nettsted som gir sanntidsstatistikk for ulike emne):

Ifølge amerikanerne har ikke President Trump klart å håndtere koronakrisen. Oversikten nedenfor fra FiveThirtyEight forteller at oppslutningen rundt Trump’s lederskap knyttet til Covid-19 har falt over tid, og er nå nede i 38 %.

Oppsummeringen nedenfor fra The Lincoln Project (som ble publisert 23. juli) gir et godt bilde av hvordan President Trump har forholdt seg til Covid-19 det siste halvåret:

I en CNN-artikkel fra 20. juli understrekes viktigheten av å håndtere Covid-19 inn mot høstens Presidentvalg: “CNN Poll of Polls: Biden maintains double-digit lead over Trump nationally, with coronavirus a top issue“.

Videre forteller stadig flere målinger at Biden gjør det spesielt godt blant kvinnene. I denne kronikken i Washington Post fra 16. juli skriver Jennifer Rubin: “Trump has lost white women: In 2016, Hillary Clinton (according to later verified results) carried female voters by 15 points (54-39) but lost white women (45-47). In the Quinnipiac poll, Biden leads by a greater margin than Clinton’s final number among all women (59-31) and among white women (55-38). In the NBC-WSJ poll, Biden’s lead is similarly large, at 58 percent to 35 percent (though numbers for white women are not specifically reported). It’s likely that Trump lost so much ground among white women due to a range of policies, from his treatment of women and children at the border to his incendiary language to his lack of concern for the health of schoolchildren returning in the fall. In doing so, he managed to alienate not just a group he won narrowly, but that Republicans have been winning consistently. (These voters went for George W. Bush in 2004, John McCain in 2008 and Mitt Romney in 2012)“.

For å kort oppsummere hvilke saker som gjør (ifølge Rubin) at Trump mister så mye støtte blant hvite kvinner:

  • Separasjonen av innvandrerbarn fra foreldrene ved USAs sørlige grense
  • Språkbruken til President Trump
  • Helsen til skolebarn (gjennom å kreve at de må tilbake på skolebenken til høsten selv om Covid-19 herjer).

Jeg tenker det finnes en enkel forklaring til hvorfor President Trump ikke har lykkes på disse tre områdene som Rubin løfter frem. Nemlig mangelen på empati.

Interessant nok er nettopp empati den egenskapen mange vil trekke frem først hvis de skal beskrive utfordrer Joe Biden. Så kan det faktisk tenkes at evnen til empati er det som vil avgjøre Presidentvalget i USA i 2020?

En av grunnene til at dette med empati er blitt sentralt for Joe Biden, er kanskje fordi han selv har opplevd en rekke personlige tragedier. I 1972 (like etter å ha blitt valgt inn i den amerikanske kongressen) mistet han sin første kone Neilia og datteren Naomi i en bilulykke. Dermed måtte han oppdra guttene sine alene, og i filmsnutten under fokuseres det på at han valgte å reise med toget 4 timer hver dag for å ta seg av familien:

For 5 år siden døde hans 46 år gamle kreftsyke sønn Beau, og i det nederste klippet under fra årets valgkamp forteller han en rørt Pete Buttigieg hvor mye sistnevnte minner Biden om sønnen sin (det første klippet er der hvor Pete Buttigieg erklærer sin støtte til Biden):

Gjennom hele sin karriere har Joe Biden demonstrert sin evne til empati på måter man ikke skulle tro var mulig for en toppolitiker. Se for eksempel intervjuet nedenfor med tidligere Presidentkandidat Amy Klobuchar. Historien hun kommer med fra 3:28 og utover er en historie som mange amerikanere har møtt i ulike varianter tidligere. Felles for de alle er at det hele handler om at Joe Biden stiller opp for enkeltmennesker når folk har det vanskelig.

I twittermeldingen under kommenterer forøvrig Fred Guttenberg (som mistet datteren Jamie i forbindelse med skoleskytingen i Parkland, Florida, 2018) denne evnen Joe Biden har til å vise empati.

Her er et annet eksempel (se fra ca 6:00 i klippet under) hvor Joe Biden viser omsorg til en pastor fra South Carolina som mistet konen sin i en kirkemassakre i 2015:

Og her er lenke til en rørende scene på “The View”, hvor Meghan McCain er en av programvertene, og hvor Joe Biden gir henne støtte i en vanskelig tid:

For å oppsummere: Joe Biden er en tvers gjennom god mann, som evner å vise empati for sine medmennesker. Er det egenskapen som vil vippe Presidentvalget i hans favær den 3. november?