Direktør Kikki Kleiven ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Foto: UiB

I en nylig publisert NRK-artikkel avdekkes det nå at klimaforskere er utsatt for svært mye hets! Av disse er direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning – Kikki Kleiven – som ofte gjør kort prosess: “Noen kvelder gir jeg mobilen min til mannen min og ber ham slette alt sammen”. Ingen uklok avgjørelse tenker jeg, med tanke på hva folk finner på å skrive til Kleiven

  • “Din uintelligente ku”
  • “Drittkvinne”
  • “Forbanna drittkjerring”
  • “Du er stygg i trynet”
  • “Hvem tror du at du er? Forskningen din er møkk”

Jeg ante virkelig ikke at virkeligheten var så ille, og det gjør at min beundring for både Kikki Kleiven, Bjerknessenteret for klimaforskning og klimaforskere spesielt stiger til værs!

Saken er nemlig den at jeg har vært (og er fremdeles) lærer ved Nordahl Grieg vgs siden 2010. I alle disse årene har jeg ved jevne mellomrom tatt kontakt med Universitetet i Bergen for å skape møtepunkt mellom fremragende forskere og håpefulle ungdommer, og det forskermiljøet som i så måte har fremstått mest imøtekommende og positiv er nettopp Bjerknessenteret for klimaforskning. Hver gang vi lærere henvender oss til klimaforskerne i Bergen, er de klar til å møte ungdommene ved første og beste anledning!

For å sitere meg selv fra et tidligere blogginnlegg (“Fremragende rollemodeller ved Bjerknessenteret for klimaforskning“) i 2018:

“Som lærer på Nordahl Grieg vgs har jeg ved flere anledninger kontaktet Bjerknessenteret for å spørre om de kan komme til skolen vår og gi elevene siste status om verdens klima, og hver eneste gang opplever jeg en helt nydelig miks av (1) Positivitet (de sier alltid ja) (2) Hurtighet (de svarer nesten alltid samme dag) (3) Fleksibilitet (de er klar til å stille opp når det passer oss på skolen best).”

Sist jeg hadde med Bjerknessenteret å gjøre var i mai dette året. Bakgrunnen var et forskningsprosjekt mellom tre vg1-klasser fra henholdvis Norge (Nordahl Grieg vgs), Sverige (Stockholms-klasse) og Danmark (Københavns-klasse), hvor man samarbeidet på tvers av landegrensene for å møte fremtidens klimautfordringer. I den anledning kontaktet jeg direktør Kikki Kleiven for å høre om byens klimaforskere kunne stille opp. Noe de kunne til de grader! Vi opplevde faktisk at hele 6 forskere (inkludert Kleiven selv) satte av en hel formiddag onsdag 4. mai 2022 for å inspirere og engasjere 90 forventningsfulle ungdommer og lærere. Dette er forskningsformidling på sitt aller aller beste, og jeg tenker det nå er på sin plass å sitere meg selv fra blogginnlegget “Klimasamarbeid på tvers av landegrensene” (i etterkant av denne hendelsen):

Onsdag 4. mai fikk vi så alle sammen et solid påfyll av klimakunnskap gjennom et utrolig spennende besøk hos det fantastiske Bjerknessenteret for klimaforskning, som vi har grunn til å være superstolte over her i Bergen. Ikke bare er senterets folk blant verdens ledende klimaforskere, de har også en grunnleggende positiv holdning som handler om at de ALLTID stiller opp når vi i skoleverket tar kontakt. I så måte var ikke besøket denne onsdagen noe unntak – tvert imot! Siden vi var såpass mange (ca 90 elever og lærere) delte de oss opp i 4 grupper, for å gjøre opplevelsen bedre for oss besøkende (f.eks alltid enklere for elever å stille spørsmål når de er del av en mindre gruppe). Men det betydde samtidig at de 6 klimaforskerne som skulle prate, måtte gjenta seg selv 4 ganger. Og for å sikre at vi kom på rett plass til rett tid, hadde de også ytterligere 4 personer engasjert som guider. Blir rett og slett ikke bedre enn dette!

Den gruppen jeg hadde ansvaret for denne onsdagen, fikk først gleden av å møte forskerne Lea Svendsen og Stefan Sobolowski. Førstnevnte rettet fokus mot hvorfor jorden blir både varmere og våtere som følge av våre drivhusgassutslipp.

Sobolowski tok for seg de mer ekstreme værhendelsene, og snakket om hvordan klimaendringer gjør stormene farligere.

Deretter gikk turen videre til professor Helge Drange, som hadde forberedt en rekke artige eksperiment. Blant annet brukte han et enkelt laboratorieoppsett med vann og konditorfarge for å få frem hva som skjer ved lav- og høytrykk. Og han fikk oss til å forstå at selv om været kan virke tilfeldig, er det en viss orden i kaoset.

Etter de to første besøkene var det tid for litt pause, og elevene fant seg fort til rette i ærverdige Realfagsbygget. Forhåpentligvis finner mange av de tilbake her i Bergens største bygning når fremtidige studier står for tur.

Så var det duket for spennende foredrag med sjefen selv – direktør Kikki Kleiven! Hun gikk gjennom den siste hovedrapporten til FNs klimapanel, og avslørte også en grunnleggende positiv tro på at vi skal klare å skape en bedre klimaframtid. Det var som alltid veldig motiverende å høre Kleiven tale 🙂

Til slutt var turen kommet til forsker Eirik Vinje Galaasen og professor Ulysses Ninnemann, som ville vise oss hvordan man identifiserer og bruker marine mikrofossil som er hundrevis, tusenvis eller millioner av år gamle for å forstå vårt fremtidige klima. Må innrømme det var svært fascinerende å lære hvordan man arbeider innen paleoklimatologi. Nedenfor er bildet av en engasjert Ninnemann som forklarer hvordan klimaendringer kan påvirke Golfstrømmen, som jo er kilden til det forholdsvis milde klimaet i Skandinavia.

Besøket på Bjerknessenteret ble forøvrig avrundet med flott lunsj som vi ble påspandert av Vestland Fylkeskommune. I den anledning vil jeg takke fylkesordfører Jon Askeland og varaordfører Natalia Golis for positivt svar på min enkle søknad, samt seniorrådgiver Gudrun Sylte på Bjerknessenteret, som tok seg av alt det administrative knyttet til både besøket på Bjerknessenteret, organiseringen, samt gjennomføring av lunsj. Utrolig givende når så mange gode aktører jobber sammen til beste for ungdommene våre 🙂

Så for å prøve å avrunde dette blogginnlegget; det er synd og skam når klimaforskere hetses for sin særs viktige formidlingsinnsats. Men jeg håper alle innen klimaforskning merker seg at vi er mange som heier på dere og som synest dere er uvurderlige. Vi forstår selvsagt at det kan være vanskelig å gå tilbake i krigen når man møter på så mange stygge kommentarer. Men da må dere huske at forskningen på jordens klima er noe av det viktigste vi mennesker kan bruke tiden vår på. Så vi håper dere står på videre – til beste for oss alle!