Vi er fremdeles i de spede etterdønningene etter USAs mellomvalg for tre dager siden, og fremdeles kan “alt” skje når det gjelder hvem som får makten i kongressen. Det mest sannsynlige utfallet er at republikanerne vinner Representantenes hus, mens Senatet trolig blir avgjort den 6. desember i forbindelse med omvalget i Georgia mellom demokratenes kandidat Raphael Warnock og republikanernes kandidat Herschel Walker.

Men selv om republikanerne ennå kan ta storeslem i kongressen, vil ikke en slik eventuell seier bli like ødeleggende for det amerikanske demokratiet (som mange har fryktet / fremdeles frykter). For det vi nå allerede kan trekke ut fra valgresultatene som er kommet så langt, er at de republikanerne som stilte til valg som såkalte “valgfornektere” (som fremdeles nekter å godta at Joe Biden er rettmessig President pga påstått juks i 2020-valget); de har gjort det tilsynelatende mye dårligere enn mer moderate republikanere.

I denne artikkelen fra Bloomberg trekker man frem en del slike eksempler på at velgerne begynner å bli lei. Blant annet har vi trekløveret Allan Fung (Rhode Island), Bo Hines (Nord-Carolina) og Yesli Vega (Virginia), som alle deltog i 6. januar opprøret og nå prøvde å bli valgt inn til Representantenes hus. Samtlige var i jevne dueller med sin motpart, men etter å ha blitt utsatt for avslørende annonser i forkant av valget, som gjorde velgerne oppmerksomme på deres deltagelse i stormingen av kongressen, ble det tap for alle tre.

Av mer kjente størrelser har vi de republikanske guvernørkandidatene Tudor Dixon (Michigan), Tim Michels (Wisconsin) og Doug Mastriano (Pennsylvania), samt senatskandidat Don Bolduc (New Hampshire), som i forkant av årets mellomvalg nektet å si om de ville akseptere valgresultatet. Noe som kanskje førte til at de tapte nettopp valget. Heldigvis gjorde tre av disse det uten dikkedarer, det eneste unntaket er Mastriano som ifølge Bloomberg “did not raise the specter of fraud. He said he would wait for all the votes to be counted, but if he was still defeated then, he would accept it.”

Og i Georgia opplevde vi endatil gjenvalg for den republikanske guvernøren Brian Kemp og valgsekretær Brad Raffensperger, som begge stod opp mot valgjuks-påstandene til daværende President Donald Trump etter Presidentvalget i 2020.

Det finnes selvsagt unntak, eksempelvis guvernørkandidat Kari Lake i Arizona, som i skrivende stund ligger noe etter demokraten Katie Hobbs (stemmer telles fremdeles). Hun har allerede vært ute og kommet med ubegrunnede påstander om valgjuks, som omtalt i denne CNN-artikkelen.

Men heldigvis er helhetsinntrykket at både politikere og amerikanere flest stoler på både valgprosessen og ikke minst valgresultatet – noe som er hjørnesteinen i et demokrati. Det siste året har flere demokratiforkjempere gått ut i media og poengtert hvor viktig det er at den som taper et valg kan anerkjenne at motstanderen har fått folkets tillit, og i så måte er demokratenes Senatskandidat i Ohio, Tim Ryan, et eksempel til etterfølgelse. Etter en knallhard valgkamp hvor Ryan til tider har filleristet sin republikanske motstander J.D. Vance, endte valgnatten i skuffelse for den taleføre demokraten, som imidlertid visste å gå ut med stil:

Det har forøvrig vært interessant å følge media og deres ekspertkommentatorer de siste dagene, ikke minst de som opererer på høyresiden. For stadig flere peker nå på tidligere President Donald Trump som årsaken til at republikanerne ikke lyktes ved årets mellomvalg. En rekke av de profilerte kandidatene på høyresiden som gikk på tap tirsdag, var folk som var nærmest håndplukket av Trump selv. Kan mellomvalget bli den lille gnisten som til slutt setter full fyr på forholdet mellom republikanerne og Trump? Jeg må innrømme at jeg har et ørlite håp, selv om jeg samtidig minnes med vemmelse det som skjedde etter stormingen av kongressen 6. januar 2021: De første dagene gikk en rekke republkanske politikere ut mot Trump og sa at “enough is enough”, for så å komme luskende tilbake til Dear Leader etter noen uker. Så det er selvsagt alt for tidlig å avskrive USAs 45. President, men uansett tenker jeg vi kan se frem til et maktspill på republikansk side i tiden fremover mellom den tidligere eiendomsmogulen fra New York og Florida-guvernør Ron DeSantis. Sistnevnte er i ferd med å bli den nye favoritten på republikansk side, noe jeg nekter å tro at Trump vil forholde seg rolig til.

En siste kommentar når det gjelder Representantenes hus. Denne forsamlingen består av 435 representanter fra hele USA, og et parti trenger 218 personer for å vinne “Huset” (som det heter på folkemunne). I forbindelse med denne type mellomvalg som 2022 representerer, hvor det ikke er noe Presidentvalg, er det vanlige at partiet som IKKE har Presidenten vinner stort! Eksempelvis opplevde republikanerne å vinne 63 nye seter! i 2010, etter to år med President Obama i det Hvite hus. Den gangen gikk dermed makten fra demokratene (som hadde hatt et overtak på 256 mot 179 representanter) til republikanerne (som nå overtok styringen med 242 mot 193 seter). Å vinne stort betyr tilsvarende stort handlingsrom, til forskjell fra det motsatte – som er den realiteten republikanerne må forholde seg til fremover. For selv om de vinner makten i Huset, blir det med svært liten margin. Ifølge NBC sine siste prognoser kan det ende med knapp GOP-seier 220-215. Årsaken til at republikanerne ikke har lyktes bedre i et år med høy inflasjon, vil nok bli nøye analysert i tiden fremover. Jeg tipper at abortsaken vil komme til å bli en svært viktig forklaring, da det jo åpenbart har vært et problem for republikanerne at de fronter et middelaldersk syn på kvinner som i praksis fratar dem grunnleggende menneskeretter. Uansett, dette vil vi se nærmere på ved en senere anledning. Enn så lenge konstaterer vi at marginen mellom de to partiene vil bli svært liten.

Og en slik minimal margin vil som antydet over kunne bli et mareritt for republikanerne å styre etter! Grunnen er nemlig at forsamlingen deres er svært splittet; de har rene “galninger” som Marjorie T. Greene på den ene fløyen, og så har de folk som ønsker å opptre seriøst og skikkelig på den andre. Hadde republikanerne hatt et stort flertall i Huset, kunne de både tilfredsstilt de mer sprø elementene som fru Greene, og samtidig gitt de seriøse mulighetene til å skinne. For man er jo ikke nødvendigvis nødt til å stemme for alle forslagene som ens parti lanserer, og leder partiet med tilstrekkelig mange representanter vil den enkelte kandidat i praksis kunne stemme ut fra egen overbevisning. MEN; denne dynamikken endres når marginen i Huset er så liten som den er her. For da må man nesten kreve full oppslutning om partiets forslag, noe som jeg tenker kan føre til mye bråk og intern splittelse hos GOP. For hva gjør de seriøse når Marjorie T. Greene kommer med utkast til riksrettsak mot Joe Biden (uten at han har gjort noe galt)? Merk at DET er noe hun kommer til å gjøre, derom hersker ingen tvil!

MEN; som jeg skrev innledningsvis; vi er fremdeles i de spede etterdønningene etter USAs mellomvalg. Mye kan fremdeles skje de neste dagene. Så Stay Tuned!