Digital Media Pro / Haoka / Shutterstock / Paul Spella / The Atlantic

Det er knappe 3 dager igjen til det amerikanske mellomvalget, og meningsmålingene tyder på at amerikanere flest ikke forstår hva som er i ferd med å skje. For ifølge prognosene til det anerkjente nettstedet FiveThirtyEight er det nå kun 7.2 prosent sjanse for at demokratene vil beholde makten i både Representantenes hus og Senatet (se den røde kurven i figuren under).

Det er ned hele 10 prosent (!!!) siden mitt forrige blogginnlegg for 2 1/2 uke siden. Til sammenligning er sannsynligheten nå faktisk størst for at republikanerne får kontroll over begge kongresskamrene (46.6 %; den blå kurven i figuren over), noe som i mitt hode blir det første virkelige steget på å ta USA inn i autokratiets verden. Og omtrent like sannsynlig (46.2 %) er det at demokratene og republikanerne vinner hvert sitt “hus”, noe som betyr fullt kaos de neste to årene inn mot det neste Presidentvalget i 2024.

Siden det sikkert er flere som ikke helt er med på hvorfor USAs demokrati står i fare ved republikansk seier i mellomvalget kommende tirsdag, la meg kort forklare hvorfor: I utgangspunktet burde dette med valg være en enkel sak. Hver statsborger over 18 år gir sin stemme, vi teller opp og vinneren kåres. Men som kjent er ikke alltid verden så ukomplisert som vi skulle ønske. Ikke minst i USA, hvor politikere og medier på høyresiden de to siste årene har hevdet at 2020-seieren til President Joe Biden var valgjuks. Selv om dette har blitt avvist som grunnløse påstander av amerikanske domstoler, er det urovekkende mange republikanere som tilsynelatende tror på denne løgnen. I dette klimaet opplever vi nå at mange av de som stiller til valg for ulike posisjoner, “lover” å gi seieren tilbake til republikanerne. En kritisk posisjon i så måte er den som i en stat skal godkjenne valgresultat.

For hvis en person som er overbevist om at demokratene “stjal” seieren i 2020 plutselig sitter med avgjørende makt i 2024, er det ikke vanskelig å se for seg et scenario hvor litt “triksing” snur opp/ned på det endelige valgresultatet. Man kan eksempelvis hevde at det er mistanke om valgjuks i en eller flere valgkretser hvor demokratene gjør det best, og dermed bestemme å stryke alle stemmene fra disse “tvilsomme” kretsene. Vanligvis har domstolene vært sikkerhetsventilen for å hindre denne type avgjørelser, men i snarlig fremtid skal faktisk amerikansk høyesterett ta stilling til en sak som i ytterste konsekvens kan føre til at delstatspolitikere sin mening trumfer domstolene i valgspørsmål. Kommer vi der, er det vanskelig å se for seg at republikanerne noensinne vil gi fra seg makten i de delstatene de allerede innehar.

Som et eksempel på hva som er i ferd med å skje, anbefales klippet under med programleder Lawrence O’Donnell. Fokus rettes mot den republikanske guvernørkandidaten i Wisconsin, Tim Michels, som nylig uttalte: “Republicans will never lose another election in Wisconsin after I’m elected governor“. En slik uttalelse trenger selvsagt ikke å tolkes bokstavelig, men i dette tilfellet er det flere som frykter at han faktisk mener det han sier. Les mer om saken i Esquire og/eller se følgende klipp:

Vi kommer neppe utenom at det blir valgt inn såkalte “valgfornektere” i dette valget. Men hvis bare demokratene hadde beholdt kongressmakten, kunne man gjort noe med det problemet. Eksempelvis innført nødvendige lover til å hindre fremtidig misbruk. Slike lover lar seg imidlertid ikke innføre hvis republikanerne har kontrollen over enten Representantenes hus eller Senatet. Og skulle republikanerne vinne begge kamrene, noe de som nevnt over er favoritt til å gjøre, mister demokratene sjansen til å gjennomføre kongresshøringer i ulike komiteer for å gjøre det amerikanske folket klar over at demokratiet man har “tatt for gitt” i nærmere 246 år plutselig er i ferd med å glippe.

Men enn så lenge tenker jeg vi nøyer oss med fokus på det kommende mellomvalget, og nedenfor følger 5 betraktninger jeg i skrivende stund har rundt det som snart skal skje:

1. Kampen om Senatet

Fremdeles er det slik at det er Senatet hvor demokratene har størst sjanse til å vinne. Denne perioden har det vært likt (50-50) mellom demokrater og republikanere, og det er kun gjennom visepresident Kamala Harris sin ekstrastemme at demokratene har kunnet regjere 51-50. Å ha kontroll over Senatet er spesielt viktig med tanke på muligheten til å utnevne nye dommere. Det er nemlig Senatet som gjør denne jobben, og så fullføres prosessen med at Presidenten godkjenner (eller ikke godkjenner) de foreslåtte kandidatene. Her er lenke til en oversikt over de dommerne som President Biden har godkjent siden han ble USAs 46. President. Dette er dommere som stort sett deler det samme synet de fleste av oss har på tema som eksempelvis abort og LHBT-retter. Skulle demokratene tape kampen om Senatet, kan vi være trygge på at det ikke kommer noen nominasjoner fra den kanten de neste to årene. Det skjer først når man har fått på plass en ny republikansk President, og dermed kan nominere mørkemenn som vil frata kvinner sine grunnleggende rettigheter.

Av de 100 senatorene, er det 35 som er på valg nå i 2022, og av disse regnes følgende 10 valgdueller (se under) som de mest spennende og avgjørende for det endelige utfallet. Jeg har lagt inn den foreløpige favoritten til FiveThirtyEight basert på alle meningsmålinger frem til idag (5/11/22), og i skrivende stund står det 6-4 til republikanerne (de som er inntegnet i røde rader). Det vil sannsynligvis gi et 51-49 flertall for republikanerne i Senatet. Så skal demokratene få rent flertall, må minst to av kandidatene flippe tilbake når den tid kommer.

(1) Pennsylvania. (D) John Fetterman FiveThirtyEight: 53 %

(1) Pennsylvania. (R) Mehmet Oz.

(2) Nevada. (D) Catherine Cortez Masto

(2) Nevada. (R) Adam Laxalt FiveThirtyEight: 57 %

(3) Georgia. (D) Raphael Warnock

(3) Georgia. (R) Herschel Walker FiveThirtyEight: 59 %

(4) Wisconsin. (D) Mandela Barnes

(4) Wisconsin. (R) Ron Johnson FiveThirtyEight: 79 %

(5) Arizona. (D) Mark Kelly FiveThirtyEight: 64 %

(5) Arizona. (R) Blake Masters

(6) Nord-Carolina. (D) Cheri Beasley

(6) Nord-Carolina. (R) Tedd Budd FiveThirtyEight: 81%

(7) New Hampshire. (D) Maggie Hassan FiveThirtyEight: 73 %

(7) New Hampshire. (R) Don Bolduc

(8) Ohio. (D) Tim Ryan

(8) Ohio. (R) J.D. Vance FiveThirtyEight: 83 %

(9) Florida. (D) Val Demings

(9) Florida. (R) Marco Rubio FiveThirtyEight: 95 %

(10) Colorado. (D) Michael Bennet FiveThirtyEight: 91 %

(10) Colorado. (R) Joe O’Dea

2. Riksrettsaker på løpende bånd…

Mens kampen om Senatet er tett og jevn, tyder alt på at republikanerne tar over Representantenes hus. Blant annet på grunn av omfattende gerrymandering, som dere finner en nærmere forklaring til under punkt 3 i dette blogginnlegget ett år tilbake i 2021.

Man skulle tro at det ledende partiet i et kongresskammer var interessert i å drive politikk til beste for folket, men dessverre kan vi vente oss noe helt annet fra republikanerne de neste årene: Nemlig payback for at tidligere President Trump ble dømt til riksrett ved to anledninger. Riktignok hadde Trump gjort seg skyldig i handlinger som tilsa riksrett (første gangen prøvde han å true Ukraina sin da ukjente President Zelensky til å blande seg inn i USA valget ved å etterforske Biden-familien, og andre gangen var etterdønningene etter 6. januar opprøret). Men hvorfor bry seg om hvorvidt folk er skyldige eller ikke. Så lenge republikanerne i Huset kan anklage toppledelsen hos demokratene for alt mellom himmel og jord, skulle alt ligge tilrette for 2 “produktive” år.

Og hvis noen ikke tror dette blir realiteten, vil jeg tipse om følgende klipp:

3. Hva skjer med Ukraina?

Så langt dette året har USA og Joe Biden stått støtt ved Ukraina sin side i landets desperate kamp mot Russland. Men dette kan endre seg etter årets amerikanske mellomvalg. For at USA skal kunne gi økonomisk og militær støtte til Ukraina, må Biden spille på lag med kongressen. Men her er det flere, spesielt i Representantenes hus, som foretrekker Putin fremfor Zelensky. Kort oppsummert vil verden bli et farligere sted etter kommende tirsdag 8. november (såfremt målingene går som vi frykter). Les f.eks denne CNN-artikkelen med tittelen “Watch as support for funding Ukraine erodes among Republicans“.

Eller hør dette sjokkerende klippet av det republikanske kongressmedlemmet (R) Marjorie Taylor Greene (som fryktes å få en sentral stilling i GOP-ledelsen etter valget):

4. Vent på forhåndsstemmene

Hvis dere husker tilbake til Presidentvalget i 2020, minnes dere kanskje at det gikk noen dager før valgseieren til Joe Biden var klar? Grunnen til dette er at de ulike delstatene opererer med veldig forskjellige prosedyrer når det gjelder å behandle stemmesedlene. I noen stater, som eksempelvis Florida, sørger de for å telle forhåndsstemmene fortløpende, sånn at valgresultatet for staten blir klar relativt tidlig på valgnatten. Men i andre stater, som eksempelvis Pennsylvania, rører man ikke forhåndsstemmene før etter at valget er over. Det innebærer i praksis at det er stemmene på valgdagen som telles først, og deretter kan det gå flere dager før forhåndsstemmene slår inn. Nettopp dette var jo noe av kimen til konflikten ved sist valg, da demokratene prioriterte forhånddstemming, mens republikanerne valgte å stemme på valgdagen. President Trump fikk dermed en tidlig ledelse i en rekke stater som han etterhvert tapte. Blant annet i Pennsylvania, hvor valgresultatet ikke var klart før 4 dager senere. Og når det først ble klart i denne viktige vippestaten, kunne omsider CNN erklære Joe Biden som USAs 46. President:

Foran årets amerikanske mellomvalg rapporteres det at trenden fra 2020-valget viser seg påny; langt flere demokrater enn republikanere har så langt forhåndsstemt, noe som indikerer (som sist) at valgdagen blir dominert av republikanske velgere. Og dermed vil de første opptellingene av stemmer slå uheldig ut. Men alle stemmer teller som kjent like mye (selv i USA, enn så lenge…), så selv om det skulle se mørkt ut på selve valgdagen kan vi alltids håpe at forhåndsstemmene ordner opp.

Her er forøvrig lenke til en oversikt over prosedyrer/retningslinjer ved valg for de ulike delstatene.

5. Det ørlille håpet: Vil Michael Moore få rett enda en gang?

Det var svært få som trodde Donald Trump skulle vinne over Hillary Clinton i 2016-valget. I Norge var det stort sett rockemusiker/programleder/”USA-ekspert” Thomas Seltzer og forsker Hilmar Mjelde som levnet eiedomsmogulen fra New York en bra sjanse.

Tilsvarende var filmskaper Michael Moore blant de få i USA som tippet Trump som vinner. Moore kom dog ikke med dette tipset med lett hjerte; her er lenke til et åpent brev han la ut på bloggen sin i 2016. Brevet innledes på følgende vis:

Friends:

I am sorry to be the bearer of bad news, but I gave it to you straight last summer when I told you that Donald Trump would be the Republican nominee for president. And now I have even more awful, depressing news for you: Donald J. Trump is going to win in November. This wretched, ignorant, dangerous part-time clown and full time sociopath is going to be our next president. President Trump. Go ahead and say the words, ‘cause you’ll be saying them for the next four years: “PRESIDENT TRUMP.”

Never in my life have I wanted to be proven wrong more than I do right now.

Grunnen til at jeg trekker dette frem, er at Michael Moore påny går mot strømmen. Selv om alle meningsmålinger indikerer en stor kveld for republikanerne på tirsdag, hevder Moore at meningsmålerne ikke har lyktes i å fange opp spesielt kvinnenes harme etter sommerens famøse abortavgjørelse. Skal Moore få rett enda en gang? Det hadde vært aldeles fantastisk. Time will show. Enn så lenge kan dere kose dere med klippet under fra torsdag denne uken, da Michael Moore kom med sine prediksjoner for valget på Ari Melber sitt daglige show hos MSNBC.