Digital Media Pro / Haoka / Shutterstock / Paul Spella / The Atlantic

For de aller fleste av oss fremstår demokratiet som den klart beste styreformen, og her i Norge lever vi utvilsomt i et velfungerende samfunn. Mange tenker nok at demokratiet står trygt plantet i den vestlige verden, men som kjent har historien vist at politisk ekstremisme og ekskluderende nasjonalisme kan true grunnleggende verdier som frihet og toleranse. Av de mer dramatiske eksemplene har vi for eksempel fascismen under Mussolini sitt Italia (1922-1945), og ikke minst den tyske nazismen (1933-1945).

Mussolini (i midten) med tyske nazister, 1936. Av AP Photo/NTB Scanpix.

Etter kommunismens fall i Europa for knappe 40 år siden, stod trolig troen på demokratiet, rettstaten og menneskerettighetene sterkere globalt enn noen gang tidligere i historien. Men dessverre kan vi aldri ta demokratiet for gitt. Det siste tiåret har vi vært vitne til at land som Tyrkia, Ungarn, Polen, Russland, Hviterussland, og Aserbadsjan beveger seg i feil retning, som denne kronikken av KrFs Knut Arild Hareide fra 2019 viser.

Etter å ha fulgt utviklingen i USA relativt tett siden 2015, frykter jeg nå for alvor at det også går mot slutten på det amerikanske demokratiet – slik vi kjenner det i dag. Det amerikanske Presidentvalget i 2024 kan fort vise seg å bli det siste frie demokratiske valg i “the land of the free“.

Jeg håper selvsagt at jeg tar feil. Ved to anledninger i mitt liv har jeg hatt gleden av å bo i dette flotte landet (Boulder, Colorado og Orlando, Florida), og sistnevnte opphold førte forøvrig til at jeg møtte verdens beste hund! 🙂

Mr Roley, verdens beste hund!

USA er et utrolig fascinerende land hvor mennesker over hele verden er samlet i en eneste diger smeltedigel.

I dette blogginnlegget vil seks tema (se under) bli belyst nærmere, for å gjøre dere lesere oppmerksomme på at det utenkelige NÅ er i ferd med å skje: Snart er ikke lenger Amerika et fritt og demokratisk samfunn. Jeg undres hva det kommer til å ha å si for verdenssamfunnet i fremtiden:

  1. Det republikanske partiet (GOP) under Trump
  2. Nye valglover
  3. Gerrymandering
  4. The Big Lie
  5. Fox News
  6. Senatet’s filibuster-regel

1. Det republikanske partiet (GOP) under Trump

Siden Donald Trump ble republikanerenes Presidentkandidat i begynnelsen av 2016, har det republikanske partiet gradvis gått fra å være et tradisjonelt konservativt parti til å bevege seg stadig lenger i høyrepopulistisk og anti-liberal retning. Ifølge V-Dem Institute ved Universitetet i Gøteborg er det nå naturlig å sammenligne det republikanske partiet med autoritære partier som Ungarns Fidez eller Tyrkias AKP. Senest lørdag 23. oktober 2021 fikk vi en påminnelse om hvordan slike autoritære partier forvitrer det åpne demokratiet som burde være ledestjernen for alle; Fordi ambassadørene fra 10 land (inkludert Norge) valgte å kritisere fengslingen i Tyrkia av aktivisten Osman Kavala, erklærte President Recep Tayyip Erdogan disse 10 for “persona non grata” og utviste de fra landet.

Førsteamanuensis i statsvitenskap ved Nord Universitet, Tanja Ellingsen, forklarer utviklingen i USA slik: “Mange vil nok forklare dette med Trumps presidentskap som har medført at det konservative partiet har blitt stadig mer nasjonalistisk med en politikk preget av proteksjonisme og fremmedfrykt. Hans fremtoning har også uten tvil flyttet normene for politisk adferd både innad i USA og i utenrikspolitikken. I tillegg har hans stadige uttalelser om «falske nyheter», press på domstolenes uavhengighet og nøring oppunder urolighetene i landet bidratt til å svekke liberale verdier og normer.”

Jeg tenker det klareste bildet på hvordan det republikanske partiet har endret seg de siste årene ble særdeles synlig i forbindelse med partiets landsmøte sommeren 2020. På dette tidspunktet var det kun noen få måneder igjen til høstens Presidentvalg, og vi politiske nerder såg frem til å lese den politiske plattformen som partiet gikk til valg på. Problemet var bare det at det ikke lenger fantes noen politisk plattform. For å sitere følgende artikkel i Stavanger Aftenblad fra 26. august 2020: “Politikken er (…) kastet på dør. Nå handler det bare om å få presidenten gjenvalgt. En gang i tiden hadde faktisk Republikanerne en politikk. Partiet hadde en retning og en mening. Nå er det både retnings- og meningsløst. Det finnes ikke en gang noe nytt partiprogram den sittende presidenten går til valg på. Plattformen hans er den samme som for fire år siden. Løsningen på alle politiske utfordringer er rett og slett Donald Trump. Spørsmål: Hvordan gjenreise økonomien? Svar: Donald Trump. Spørsmål: Hvordan komme ut av koronakrisen? Svar: Donald Trump. Spørsmål: Hvordan skape flere arbeidsplasser? Svar: Donald Trump”.

Etter stormingen av den amerikanske kongressen den 6. januar 2021, var jeg lenge sikker på at dette var slutten på Trump sin politiske karriere. For hvordan skal det være mulig å forbli relevant etter en slik hendelse?

Bilde: Shay Horse/AP

Men utrolig nok har han klart å holde på posisjonen sin som den ubestride leder av GOP. Riktignok fikk han en del kritikk umiddelbart av sine republikanske kolleger, men disse forstod raskt at Trump sin store tilhengerskare ikke ville akseptere annet enn lojalitet til “Dear Leader”. Så ikke lenger etter 6. januar dramaet, var alt tilbake til det “normale”.

Da Donald Trump dukket opp på CPAC (Conservative Political Action Conference) i Orlando, Florida, i mars 2021, ble han møtt av en staute av seg selv i gull:

Bilde: Thomas Nilsson / VG

På CPAC holdt Trump sin første tale, 6 uker etter at han hadde måttet gå av som USAs 45 President etter bare en periode. Talen ble dekket av VG som skrev følgende: “Han hånet valgvinneren Joe Biden for jobben han gjør, han hengte ut dem i sitt eget parti som våget stå opp mot ham i forbindelse med riksrettssaken i februar, han fortsatte sine løgner om at han var den egentlige valgvinneren og kjeftet på Høyesterett for ikke å ha gjort noe med det, og han viste ingen tegn på anger for tingene han sa i forkant av hans tilhengeres angrep på Kongressen i januar.”

Eirik Løkke fra tenketanken Civita omtalte Trumps tale på følgende måte: “For noen år siden handlet CPAC-konferansen om den intellektuelle siden av Det republikanske partiet. Nå er det en kultbevegelse for Donald Trump, som ble trumfet med hans egen tale”. En annen USA-ekspert, Are Tågvold Flaten, omtalte konferansen som “en heiagjeng for Trump“.

Avslutningsvis, til dere som har fortrengt/glemt President Trump sine år i det Hvite hus: Nedenfor er lenker til 3 filmer, som representerer hhv de to riksrettsakene mot USAs 45 President, samt den uforglemmelige dagen 6. januar 2021, da han oppfordret sine tilhengere til å ta over den amerikanske kongressen for å stjele Presidentvervet fra Joe Biden.

Fra den første riksrettsaken i 2000, da GOP senator Mitt Romney avklarer sin historiske beslutning:

6. januar 2021: Watch and Weep:

Fra den andre riksrettsaken, hvor demokraten Jamie Raskin gir sin avslutningskommentar:

2. Nye valglover

I løpet av det siste året har en rekke delstater vedtatt endringer i valglovene. Kort oppsummert handler disse i stor grad om å gjøre det mer vanskelig (!!!) å stemme. Ifølge nettstedet FiveThirtyEight har man så langt i 2021 iverksatt 52 nye valglover som legger begrensinger på fremtidige valg, og 80 % av disse tilskrives republikanske politikere. Av de resterende 20 % er det nøytrale komiteer som står bak de fleste lovforslagene, mens kun noen få prosent stammer fra demokratiske politikere. Nedenfor gis en oversikt over hvor disse nye valglovene vil bli implementert, og hvem som står bak.

FiveThirtyEight / Brennan Center, Voting Rights Lab, News Reports

Nedenfor lister jeg opp noen eksempler på slike valglov-endringer i delstaten Georgia (hvor Biden vant med 49,47 % av stemmene mot Trumps 49,24 % – en margin på kun knappe 11000 stemmer). Alle de 98 sidene som utgjør de nye valglovene kan dere forøvrig lese her.

  • Tidligere kunne det å søke om å få forhåndsstemme gjøres innenfor en 6-måneders periode. Nå er denne perioden blitt halvert, noe som vil gå ut over de som nettopp forhåndsstemmer. Ved forrige valg valgte 1/4 av velgerne denne metoden, og av disse stemte hele 65 % for Biden (kun 34 % for Trump).
  • I forbindelse med forhåndsstemmer, fantes det under 2020-valget 94 valgbokser i de fire områdene som utgjør kjernen av Atlanta: Fulton, Cobb, DeKalb og Gwinnett. Dette er steder som overveiende stemmer på demokratene, og den nye valgloven vil føre til at antallet valgbokser begrenses til kun 23. Videre vil disse 23 boksene utelukkende bli plassert i offentlige bygninger, og dermed kun være tilgjengelige under ordinære åpningstider (når folk er opptatt med å jobbe). Tidligere har de vært plassert slik at det er 24 timers tilgang. Den nye praksisen vil være spesielt skadelidende for fattige folk (= demokratiske velgere) som ikke har mulighet til å forlate jobben for å levere stemmeseddelen. Jeg minner for øvrig om at ansatte i USA generelt sett ikke har de rettigheter vi nyter godt av her i Norge. I USA risikerer folk i enkelte lavtlønnsyrker å få sparken på dagen hvis de har ugyldig fravær.
  • I 2020-valget ble det praktisert en ordning hvor to såkalte «valgbiler» kjørte ut og møtte folk på steder som kirker, parker og offentlige bibliotek, sånn at man fikk levert stemmeseddelen. Et kjempefint tiltak for spesielt fattige, og ikke overraskende er derfor denne praksisen blitt forbudt med den nye valgloven.
  • Tidligere har det vært obligatorisk med åpne valglokaler om søndagene, men nå er det ikke lenger et krav om dette. Det kan potensielt bli et stort problem for svarte velgere (= velgere for det demokratiske partiet), som praktiserer en tradisjon kjent som «Souls to the Polls». Dette handler om at man om søndagen går sammen fra kirken til valglokalet og avgir stemme. Forsvinner denne muligheten, er det utvilsomt mange stemmer som vil falle fra.
  • I fattige strøk er det ikke like mye penger tilgjengelig til å gjennomføre valg, så generelt blir konsekvensen færre valgarbeidere og dermed lange køer på valgdagen. Og en rekke studier har vist at nettopp lange køer undertrykker det totale antall stemmer som gis. I henhold til forskning utført av det tverrpolitiske senteret «Bipartisan Policy Center”, en uavhengig forskergruppe, var det over 560,000 velgere som ikke deltok i 2016 valget «because of problems related to polling place management, including long lines». Man har tidligere kunnet bøte på problemet skissert i avsnittet over gjennom pengegaver utenfra. Eksempelvis har Facebook sin grunnlegger Mark Zuckerberg stiftet organisasjonen «The Center for Tech and Civic Life» som har bistått kommuner økonomisk sånn at de kan gjennomføre frie og trygge valg. Men nå er det blitt forbudt for valgdistrikter i Georgia å motta denne type økonomisk støtte, og i tillegg er det utrolig nok blitt forbudt å gi mat og drikke til de som står i kø. Konsekvensen vil naturlig nok bli at færre mennesker i slike fattige områder (= demokratisk velgerbase) vil avgi stemme.

MEN; i tillegg til nye valglover som gjør det mer vanskelig å stemme for den enkelte amerikaner, har også noen delstater innført andre typer valgendringer som potensielt sett er langt mer alvorlig. Jeg tenker her på den makten som “Secretary of State” har til å sertifisere/godkjenne valgresultatet. “Secretary of State” er et embete i USA hvor man blant annet har ansvaret for gjennomføringen av valg, noe som tilsier behovet for personer med den høyeste grad av integritet. Dette fikk vi et klart eksempel på etter 2020-valget, da daværende President Trump ved flere anledninger hadde prøvd å få valgansvarlige i Georgia, Brad Raffensperger, til å “finne 12.000 stemmer”. Den siste telefonsamtalen mellom disse to fra 2. januar dette året ble som kjent gjort lydopptak av, og i skrivende stund bedriver påtalemyndighetene i Fulton County, Georgia, etterforskning for å finne ut om USAs 45 President er skyldig i lovbrudd.

Takket være at republikaneren Brad Raffensperger heldigvis har høy integritet, ble stemmene til folket i Georgia akseptert (selv om det innebar at Biden vant denne staten). Men vil Raffensperger fremdeles være valgansvarlige i Georgia under det neste Presidentvalget i 2024? I så fall må han vinne embedet pånytt under det amerikanske mellomvalget i november 2022, og mye tyder på at det kan bli en relativt umulig oppgave. For Trump har stor makt i det republikanske partiet, og jeg frykter at Trump-lojalistene vil være de som seiler opp som favoritter i mange delstater kontrollert av GOP til å bli de nye valgansvarlige – med alt av farer det måtte medføre. Over hele landet foregår det nå aksjoner for å presse ut valgansvarlige som ikke tror på «The Big Lie». I programmet «Rachel Maddow Show» på MSNBC fredag den 11. juni gikk man gjennom flere eksempler på at personer over hele landet den siste tiden har blitt utsatt for hets og sjikane for å forlate stillingen sin som valgansvarlig. Planen ser i neste rekke ut å være å få valgt inn personer som vil kunne ta republikanerens side hvis det skulle vise seg nødvendig. Altså; personer uten integritet. Her er forøvrig lenke til en nettside med informasjon om alt som ble sagt i det nevnte Racel Maddow progammet.

I tillegg til alt dette, har også noen delstater begynt å vedta lover som tar bort noe av makten til delstatens “Secretary of State” og gir den i hendene til de folkevalgte. Det finnes vel knapt en sikrere oppskrift på krise enn det. Dette kan man lese mer om i denne artikkelen fra abcNews med tittelen: “8 States Shift Power Over Elections To Partisan Bodies

3. Gerrymandering

Begrepet “gerrymandering” handler i korthet om å manipulere valgdistrikter. Saken er den at det finner sted en folketelling i USA hvert tiende år, og i etterkant av disse tegnes valgdistriktene påny (sånn at de inneholder like mange mennesker). Disse valgdistriktene er nemlig avgjørende for de 435 representantene som annethvert år velges inn til underhuset i den amerikanske kongressen kjent som “Representantenes hus”.

I 36 av USAs 50 stater er det de folkevalgte politikerne som tegner opp valgdistriktene, noe som fører til at man kan manipulere valg slik at mindretallet faktisk vinner flest representanter. Figuren under har jeg hentet fra denne VG-artikkelen, og den viser en tenkt delstat som skal deles opp i fem distrikter med like mange innbyggere i hver. I utgangspunktet er situasjonen den at røde velgere utgjør 40 %, mens blå velgere utgjør 60 %. Sånn sett skulle man tenke seg at det riktige ville bli 2 røde representanter og 3 blå. Men som alternativ 1 og 2 i figuren demonstrerer, kan man tegne opp valgdistriktene sånn at blå enten vinner 5 representanter, eller det blir 3-2 seier til rød. Dette til tross for at den virkelige situasjonen tilsier 3-2 seier til blå.

Illustrasjon: M.boli, Wikimedia Commons

Mens figuren over er fiktiv, laget for å synliggjøre hva gerrymandering handler om, viser figuren under 4 faktiske valgdistrikt slik de ser ut etter å ha blitt utsatt for gerrymandering.

Foto: Illustrasjon: Alasdair Rae, Universitetet i Sheffield

Hele konseptet med “gerrymandering” fremstår gjerne litt spesielt, men bruk noen sekunder på å tenke over hvordan dette ville ha artet seg her i Norge: Ved neste kommune- og fylkestingsvalg skulle man tro at en som bor i Bjørnafjorden kommune (=meg) ville gi stemmen til aktuelle politikere fra nettopp Bjørnafjorden. Men hadde “gerrymandering” vært en del av norsk politikk, ville det kanskje forut for neste valg bli skapt et “kunstig” valgdistrikt hvor jeg ble en del av et valg”omegn” som inkluderte Bergen Vest, Sotra Nord, noen addresser i Ytre Arna, i tillegg til deler av Odda. Et slikt valgdistrikt fremstår naturlig nok helt meningsløst, hvis det da ikke hadde EN konkret misjon, nemlig å manipulere valgresultatet. Og det er NETTOPP DET som skjer i USA idag gjennom “gerrymandering”.

Ifølge David Daley, seniorrådgiver for den partiuavhengige organisasjonen Fair Vote, utnyttet republikanerne i 2011 ny teknologi til å utføre gerrymandering med “kirurgisk presisjon”, og han omtaler 2011 som “gerrymandering på steroider”:

Fra VG: “– Som resultat av dette har de kunnet kontrollere politikken mange steder det siste tiåret selv når de har fått færre stemmer, sier Daley, som mener republikanerne slik kan manipulere seg til valgseier”.

Det har blant annet ført til at republikanerne fremdeles har kontroll over de samme stedene når valgdistriktene tegnes påny denne høsten 2021.

Merk: Man har prøvd å stanse muligheten for gerrymandering, men i 2019 fastlo USAs konservative høyesterett at domstolene ikke kan blande seg inn i denne manipuleringen av valgdistrikter.

Ifølge Daley kan republikanerne vinne opp mot 15 seter i Representantenes hus ved neste års valg, takket være gerrymandering. Det vil føre til at republikanerne vil snu dagens mindretall til et flertall uten at de trenger å få flere stemmer. Og at det er republikanerne som utnyttet denne gerrymandering-muligheten er det ingen tvil om: “Etter mellomvalget i 2018 levde 59 millioner amerikanere i stater der mindretallet hadde kontroll over delstatskongressen. Alle de bodde i stater styrt av Republikanerne” forteller Daley.

4. The Big Lie

De tre ordene «The Big Lie» er blitt et begrep i USA det siste året, og handler om at President Trump og hans støttespillere har klart å lure tilhengerne sine til å tro at det foregikk alvorlig valgjuks under Presidentvalget i 2020. Ifølge en undersøkelse utført av Monmouth University mellom 25. februar og 1 mars dette året, mener hele 65 % av republikanerne at Biden sin Presidentseier var et resultat av valgjuks.

For ordens skyld kan det opplyses om at de to politiske partiene møtte hverandre i retten i hele 65 valgrelaterte saker etter 2020-valget i november. Alle påstander om valgjuks som man skrek seg hese om på Fox News og lignende medier forsvant imidlertid som dugg for solen i møtet med rettsvesenet. Rett og slett fordi det ikke fantes noen dokumentasjon om ulovligheter (selv om man hele tiden påstod det motsatte).

Så teamet til advokat Marc Elias, som på vegne av det demokratiske partiet stod opp mot de mange påstandene om valgjuks i rettssystemet, endte med å gå seirende ut i hele 64 av 65 saker. Den eneste saken de «tapte» handlet om at republikanerne ønsket å forkorte fristen for å bekrefte identiteten til førstegangsvelgere i Pennsylvania som benyttet seg av poststemmer. Her klarte GOP å endre datoen fra 12 november til 9 november (merk: grunnen til at de ville forkorte fristen var ikke overraskende antidemokratisk; flest demokrater hadde nemlig brukt poststemmer i denne staten, og det gjaldt derfor å sørge for at flest mulig av disse ikke ble inkludert i opptellingen).

Klippet nedenfor demonstrerer med all tydelighet hvor absurd påstandene om valgjuks har vært. I offentligheten (på høyrevridde tv-kanaler som Fox News, Newsmax og OANN) fortalte hele tiden Trumps private advokat Rudy Giuliani at han hadde omfattende beviser for valgjuks. Men i møtet med rettsvesenet kom sannheten frem, da dette er et sted hvor udokumenterte påstander ikke fører frem:

5. Fox News

Flere medier på høyresiden i amerikansk politikk har i mange år fungert som rene talerør for President Trump. Spesielt Fox News, som er den mest innflytelsesrike og populære kabelstasjonen i USA. Det er liten tvil om at nettopp Fox News har et hovedansvar (sammen med President Trump) for at en stor gruppe amerikanere virkelig tror på den store løgnen om valgjuks.

Til å forstå hvordan Fox News har bidratt til å destabilisere det amerikanske demokratiet gjennom Trump’s propagada, anbefales følgende dokumentar:

6. Senatet’s filibuster-regel

I skrivende stund har det demokratiske partiet både Presidenten, samt flertallet i Representantenes hus og Senatet (her er lenke til et tidligere blogginnlegg som blant annet forklarer nærmere hvordan den amerikanske kongressen er organisert). Sånn sett skulle man tro at demokratene skulle kunne få vedtatt en nasjonal valglov som hindrer delstatene i å foreta både gerrymandering samt innføring av valglover som i praksis gjør det mer vanskelig å stemme.

Men; i Senatet har man en spesiell regel kjent som “filibuster”-regelen. Kort fortalt krever den at 60 av 100 senatorer stemmer for et lovforslag for at det skal bli en realitet. Så med dagens situasjon hvor det er 50-50 mellom demokratene og republikanerne, og der demokratene kun har flertallet pga ekstrastemmen til Visepresident Kamala Harris, er det umulig for demokratene å få gjennomført reformer uten republikansk støtte. Begrunnelsen for denne “Filibuster” praksisen er at et lite flertall ikke skal kunne overkjøre mindretallet. Fascinerende nok praktiseres ikke samme system på delstatsnivå, så her vedtas fortløpende udemokratiske valgregler alle steder hvor GOP har et ørlite flertall.

Det er dog verdt å merke seg at denne «Filibuster» regelen ikke er nedfelt i noe lovdokument, kun en praksis fra årene etter at slaveriet tok slutt. Og; den er blitt fjernet i visse tilfeller. I 2013 opplevde daværende President Obama at alle hans utnevnelser til viktige dommerstillinger ble blokkert (uten unntak) av republikanerne. Det førte til at daværende Senatsleder og demokrat Harry Reid fikk flertall for å endre praksis slik at det var nok med simpelt flertall for å utnevne dommere (bortsett fra Høyesterettsdommere). Da så republikanerne vant flertall etter valget i 2016, sørget den nye Senatslederen Mitch McConnel for å fjerne Filibuster-praksisen også når det gjelder utnevnelse av høyesterettsdommere.

Så nå i 2021 er det intet som hindrer demokratene i å si at reglene kan endres for nasjonale valglover, sånn at deres ørlite flertall (51-50 takket være ekstrastemmen til visePresident Harris) er tilstrekkelig. Problemet er imidlertid at det er noen senatorer som er svært skeptiske til å kvitte seg med “filibuster”-regelen. Dette gjelder blant annet Senator Joe Manchin fra West Virginia, Senator Kyrsten Sinema fra Arizona, den uavhengige Senator Angus King fra Maine, samt President Joe Biden selv. Denne motstanden mot å betrakte stemmeretten som langt viktigere enn en eldgammel “filibuster”regel i Senatet har provosert mange, og spesielt Joe Manchin har fått høre det fra folk innen det demokratiske partiet:

Illustrasjon: Christopher Weyant

Den siste tiden har det imidlertid skjedd ting som kanskje vil bidra til forandring i snarlig fremtid. I den anledning; først litt bakgrunn: Det finnes i dag en “enkel” måte å stoppe de undertrykkende valglovene som finner sted på delstatsnivå. Det eneste Senatet trenger å gjøre er å vedta et lovforslag som allerede er blitt godkjent i Representantenes hus kjent som H.R.1 – For the People Act of 2021. Hvis dette lovforslaget vedtas, vil det resultere i nasjonale føringer for gjennomføring av valg i USA som vil overstyre de fleste (alle?) av de udemokratiske nye valglovene på delstatsnivå.

Sommeren 2021 prøvde man å få vedtatt H.R.1 i Senatet, uten å lykkes. I etterkant fortalte demokraten Joe Manchin at han ville sørge for å utarbeide et kompromissforslag som både demokrater og republikanere kunne stille seg bak. Etter flere måneder med hard jobbing var det nye lovforslaget klart, men til Manchin sin store skuffelse kom ikke lovforslaget lenger enn til skrivebordet. For republikanerene brukte “filibuster”-regelen til å hindre at det ikke engang ble åpnet for debatt om lovforslaget i Senatet. Jeg håper at dette kanskje kan få nevnte Manchin til å erkjenne at “filibuster”-regelen må skrotes en gang for alle. Det innsåg iallefall den uavhengige Senatoren Angus King fra Maine, som tross sin uavhengighet er en del av det demokratiske flertallet, og som alltid har vært tilhenger av “filibuster”-regelen. Nedenfor ser vi den nevnte følelsesladde talen av Angus King, hvor han blant annet snakker om at vi må gjøre grep for å verne om stemmerettighetene:

Konklusjon

Hvis ikke Senatet endrer “filibuster” regelen i snarlig fremtid og vedtar nasjonale standarder for gjennomføring av valg, frykter jeg at mellomvalget neste høst (2022) vil føre til at republikanerne tar over kontroll i både Representantenes hus og Senatet. Og da har de i praksis kontroll over Presidentvalget i 2024. Med tanke på de endringene som er gjort i valglovene, kan de lokale politikerne i flere delstater velge hvorvidt de vil sertifisere valgresultatene fra de ulike kommunene. I en slik situasjon er det lett å tenke seg at hvis eksempelvis Georgia viser seg å gi dødt løp mellom de to Presidentkandidatene, ja, da kan den republikanske delstatsforsamlingen bli enige om at “resultatene fra Fulton County ser mistenkelige ut, så de kan vi ikke telle med”. Og siden Fulton County stemmer overveiende på den demokratiske kandidaten, forstår vi at denne type beslutninger vil føre til en sikker seier for den republikanske kandidaten.

En kritisk røst vil kanskje påpeke at dette er en type beslutning som folk flest ikke vil godta. MEN; problemet er imidlertid at omtrent halve det amerikanske folk har blitt servert usannheter om 2020-valget i flere år nå. Både fra tidligere President Donald Trump, alle hans politiske følgesvenner i det republikanske partiet, samt fra konservative mediehus som Fox News (det mest populære kabelselskapet i hele USA!). “The Big Lie” har i praksis blitt til en sannhet om at Joe Biden skal ha stjelt til seg Presidentembedet fra Donald Trump, og med et slikt bakteppe tenker jeg de fleste republikanere vil finne det berettiget å fjerne “tvilsomme” demokratiske stemmer i 2024-valget. Kort fortalt: For hver dag som går hvor “The Big Lie” får lov til å spre sin løgnaktighet blant amerikanerne, desto mer nærmer vi oss slutten på det amerikanske demokratiet.

Illustrasjon: Christopher Weyant

Jeg erkjenner at det er smått dystert å spå demokratiets undergang i Amerika – “frihetens høyborg”. Men som forklart i dette blogginnlegget peker alle indikatorer mot at noe veldig galt er i ferd med å skje. Og som filmen under i regi Katy Perry & Orlando Bloom viser, er jeg ikke alene i min pessisme. Watch and weep!