Det har vært 15+ flotte år❤. Men en gang må selv gode ting dessverre ta slutt. I dag, mandag 2. august, ble mitt siste besøk hos Bergen Smådyrklinikk sammen med verdens beste hund Roley. Må innrømme at det var et besøk fylt av motstridende følelser: På den ene siden ser man på seg selv som den ultimate forræder, som bokstavelig talt bringer sin kjære venn til skafottet. Samtidig har jeg opplevd hvordan Roley sin helsetilstand gradvis har blitt stadig verre denne sommeren, og den delen hos meg som representerer “fornuften” tenker at det var riktig å si farvel nå. Fra å gå lange turer hver eneste dag, har etterhvert hofteleddet på bakbeina hans blitt så redusert at jeg de siste ukene har måttet bære han omtrent 95 % av tiden vi går på tur. Det at hørselen hans også har forsvunnet har ikke gjort det hele enklere. Uansett, dette ble en tung dag, og en nokså brutal avslutning på en ellers så fin sommer 2021.

Jeg var lenge ingen “hundemann” her i dette livet, men da jeg flyttet til USA i 2005 og møtte en liten valp i Florida med navn Roley endret det hele seg. Det vil si, for mitt vedkommende tok det riktignok noe tid, men denne lille valpen ble av en eller annen grunn helt crazy hver gang den såg meg😂. Så jeg kunne etterhvert ikke motstå dens sjarme, og dette ble starten på et herlig vennskap som skulle komme til å vare helt til 2021❤.

På en trist dag som denne, hvor jeg kjenner på sorgen over å ha måttet si farvel til en kjær venn, føles det likefullt veldig godt å vite at Roley har hatt en rekke fantastiske mennesker rundt seg i løpet av sine 15+ år. Gutten vår har utvilsomt hatt et herlig liv, og det kjennes veldig bra å vite at de nærmeste fikk sagt farvel på en verdig måte❤.

Roley sin første eier/venn/mamma var Priscila, og siden hun bor i Florida, USA, tok vi farvel med henne via Google Meet. Til tross for guttens hørseltap og etterhvert sviktende syn, velger jeg å tro at Roley fikk med seg det meste fra den 2 timer lange videoseansen 😉 ❤

Forrige søndag fikk vi så besøk her i Os av de tre personene som kanskje har betydd aller mest for Roley; nemlig Amelie, Malin og Anette ❤ (samt Charlie, Henrik, og ikke minst Malin+Henrik sin nydelige og da 3-4 uker gamle datter Leah). Påny ble det to timer med mimring over livet til gutten, og han fikk i tillegg store doser kos av sine nærmeste😍. Kort sagt en veldig fin søndag 🙂

Denne siste uken til Roley har forløpt tilsvarende bra, da han har fått tilbrakt mye tid med mine foreldre, som han er svært glad i😍. Disse nevnte foreldrene mine prøver forøvrig å lære meg å få grønne fingre, sånn at jeg kan ta meg av min nye hage i Varåsgrenda på Os. Så de siste dagene har vi alle sammen vært ute og jobbet med både planter, plen, bark og brunsnegler, og Roley har utvilsomt kost seg der han har “vandret”/hinket rundt som den vakthunden han er, og sjekket at alle jobber så godt de kan😁.

Kort oppsummert kjennes det veldig bra å vite at Roley har fått anledning til å tilbringe tid med sine nærmeste før dagens uunngåelige avskjed. Nå er det endelig på tide å innta hundehimmelen, hvor han kan glede seg til å møte far Presley og kompis Jack❤.

Jack (til venstre), Roley og Presley på besøk hos Aksnes-huset i Norheimsund, Hardanger, 2007.

Selv om jeg må erkjenne at det kjennes utrolig trist å måtte si farvel til en som har vært ved min side de 15 siste årene, tenker jeg at det beste er å glede seg over hvor flott liv Roley har hatt (fremfor å sørge over tapet). Så dette blogginnlegget blir derfor en hyllest til verdens beste hund og det gode livet han har levd❤.

Roley sine aller nærmeste!

I likhet med Amelie og Malin, har deres fantastiske mor Anette vært en klippe i Roley sitt liv.
Til tider var det umulig for meg å si ordet “Anette” uten at hunden gikk fullstendig amok i glede og begeistring.

Mine foreldre Kåre og Helene, sammen med Roley i Norheimsund, Hardanger. Disse tre er utvilsomt et ekte “radarpar” 🙂

Bilde fra 2006 med meg, Priscila, Roley, Presley og Jack. Herlige minner 🙂

I tillegg til de overnevnte, har også Pål Tennebekk betydd mye for Roley opp gjennom årene. Jeg har dessverre ingen bilder av de to, men de gode minnene forsvinner heldigvis aldri.

Det er godt med kos 🙂

Som bildene under avslører, var Roley en hund som definitivt satte pris på kos!

Det er betryggende å ha fine folk rundt seg 🙂

Roley’s store kjærlighet i dette livet var utvilsomt herlige Tina 🙂

Finnes det noe bedre enn bamser? 😉

Roley i vårt nye hjem på Os

Denne våren flyttet jeg (og Roley) til Varåsgrenda på Os, og som bildene under forteller fant Roley seg fort til rette i nye omgivelser:

Roley – verdens beste hund 🙂

Roley begynner å ule (!) når Amelie spiller harmonika 😉

Takk for 15+ flotte år Roley!