Bilde: pxhere

USA har lenge vært et land i fritt fall, og som påpekt i tidligere blogginnlegg frykter jeg at det amerikanske demokratiet snart erstattes med en form for autokrati. Men at det skulle bli fullstendig bekmørkt i “the land of the free” hadde jeg ikke trodd. Ikke før Politico en mandagskveld for litt over 2 uker siden avslørte at amerikansk høyesterett er i ferd med å fjerne kvinners rett til abort gjennom å sette til side Roe vs Wade dommen fra 1973. Hvis det går som det lekkede høyesterettsdokumentet antyder, vil retten til selvbestemt abort fjernes i en rekke amerikanske delstater ledet av politikere fra det republikanske partiet.

Å kunne bestemme over egen kropp må sies å være noe av det mest grunnleggende for oss mennesker. Så at kvinner enkelte steder blir pålagt å gjennomføre et svangerskap mot sin vilje, er i mitt hode intet mindre enn et overgrep. Retten til å ta abort burde vært en grunnleggende menneskerett for kvinner. Men slik er det ikke alle steder, som figuren nedenfor avdekker. Mens de fleste vestlige land har rett til selvbestemt abort (grønn farge), registrerer vi en rekke abortkriterier spesielt for land i Latin-Amerika og Afrika. For landene inntegnet med rødt er det totalforbud.

Selv om det altså finnes land med abortforbud, tenker jeg at et mer opplyst samfunn (over tid) gradvis vil bidra til lovendringer som sikrer kvinnene sine grunnleggende menneskeretter. Eksempelvis opplevde jo vi i 2018 at en folkeavstemming i Irland førte til at abort ble tillatt i det tidligere abortfiendtlige landet. I USA ser imidlertid utviklingen til å gå motsatt vei. La meg kort forklare (nedenfor) hva som har vært lov tidligere (“Fra 1973 til 2022“), hva som foregår akkurat nå (“2022“), og til slutt hva man ser for seg vil skje videre (“2023 og videre inn i fremtiden“).

Fra 1973 til 2022

I 1973 kom amerikansk høyesterett frem til den såkalte Roe vs Wade dommen fra 1973. Kort fortalt sikret denne at alle kvinner i USAs 50 delstater fikk rett til selvbestemt abort.

2022

På bakgrunn av store utskiftninger i amerikansk høyesterett under Donald Trump sin Presidentperiode (Neil Gorsuch ble utnevnt i 2017, Brett Kavanaugh i 2018 og Amy Coney Barrett i 2020), har omsider den høyeste domstolen i landet et konservativt flertall (6-3). Dette har skapt optimisime hos abortmotstandere i det republikanske partiet, som de siste årene har vedtatt nye strenge abortlover for å “tvinge” frem en avgjørelse av det “nye” høyesterett i USA. Og i henhold til det hemmelige dokumentet som nylig er lekket, forventer de fleste at høyesterett om noen uker offisielt erklærer at kvinner ikke lenger har noen føderal rett til selvbestemt abort. I stedet blir det opp til de enkelte delstatene å bestemme. Og som figuren nedenfor indikerer, er det en rekke delstater som vil forby abort fremover (de som er dekket med rødt).

I påvente av den endelige og offisielle høyesterettsdommen har en rekke stater innført abortforbud som vil trå i verk den dagen Roe vs Wade dommen fra 1973 skrotes. Og mens man tidligere var åpen for å ha unntak fra abortforbudet ved voldtekt/incest, er det stadig flere stater som dropper slike hensyn. Det gjelder blant annet Alabama, Arkansas, Kentucky, Louisiana, Mississippi, Missouri, Ohio, Tennessee og Texas. I utgangspunktet var også Oklahoma på denne listen, men såvidt jeg kan se fra det nye lovforslaget som ble introdusert i går (!), gjør man (heldigvis) i denne delstaten unntak fra abortforbudet hvis graviditeten skyldest voldtekt/incest, eller det er helsemessige grunner for det. Forøvrig presiserer lovforslaget til Oklahoma at abort forbys fra det tidspunktet befruktningen skjer (som grovt regnet er en gang mellom 20 minutter og 3 dager etter samleie fant sted). Og for å håndheve forbudet, opererer man med en form for dusørjegeri, hvor vanlige folk som oppdager at abort finner sted kan saksøke de involverte og få økonomisk erstatning. Dette konseptet har allerede Texas innført (abort forbudt etter 6. uke), og der kan du faktisk søke de fleste i “næringsskjeden” ved abort; f.eks uber-sjåføren som frakter kvinnen til klinikken, sykepleieren som forbereder kvinnen på inngrepet, legen som gjennomfører inngrepet, og naboen som tar seg av kvinnen etterpå. Samt kvinnen som gjennomfører selve aborten selvsagt. Men om de økonomiske straffene kan svi i Texas, er det andre utfordringer som kvinner kan møte på i Louisiana. Her er det fremmet forslag som medfører at en kvinne som tar abort kan tiltales for drap.

2023 og videre inn i fremtiden

For fremtiden er målet til abortmotstanderne i det republikanske partiet klart: Abortforbud i hele Amerika! Det høres utrolig mørkt ut, men var akkurat hva Senatets mindretallsleder for GOP, Mitch McConnell nylig uttalte etter at de hemmelige høyesterettsdokumentene hadde blitt lekket til pressen. For å sitere fra innledningen av denne Vanity Fair artikkelen fra 8. mai dette året: “The top Senate Republican explained that a federal abortion ban is on the table in his most explicit comments to date about what the SCOTUS draft leak could mean going forward“.

Egentlig kunne dette blogginnlegget avsluttes her. For bare det enkle argumentet at et abortforbud fratar kvinner noe som burde vært deres grunnleggende rett er for meg nok til å kjempe mot denne mørke galskapen. Følgelig trengs ikke flere argumenter eller resonnementer. Men siden abortsaken engasjerer folk på begge sider, la meg komme med noen ytterligere betraktninger. Først kort om situasjonen i Norge og USA, og deretter tre punkter som avdekker hvorfor mørket nå virkelig senker seg over Amerika.

Abort i Norge

I det norske samfunnet har vi landet på en ordning hvor kvinner har makten i starten av svangerskapet, og der hvor fosteret sine retter blir stadig sterkere jo lenger ute i svangerskapet vi kommer. Kort fortalt kan en kvinne bestemme abortspørsmålet selv i løpet av de 12 første ukene. De 10 neste ukene må fastlegen og ikke minst en nemd konsulteres. Personlig ser jeg ikke behovet for noen nemd, og i en ideell verden tenker jeg kvinnen kan styre dette selv helt frem til fødsel. Det handler om hennes kropp, og ergo hennes valg. Men på den andre siden har vi et godt og moderne helsevesen som følger opp alle kvinner underveis, så sånn sett antar jeg den norske abortloven i praksis oppleves av kvinner som tilstrekkelig “rett til abort” (til tross for at fosteret får mer rettigheter underveis i svangerskapet”). Dog det aner meg at nemden ikke er spesiell populær blant de kvinnene som vurderer abort.

Abort i USA

I USA har man ikke endet på en slik fordeling mellom kvinnens og fosterets rettigheter som tilfellet er i Norge, noe som har ført debatten galt av sted. For alt for ofte har abortmotstandere snakket om at fostre som omtrent er i ferd med å bli født blir drept i hopetall.

Ser man på statistikken fra CDC (Centers for Disease Control and Prevention) tegner det seg imidlertid et helt annet bilde. For 2019 fant 92.7 % aborter i USA sted inntil 13. uke. En mindre andel (6.2 %) ble foretatt mellom 14 og 20. uke, mens mindre enn 1 % fant sted etter 21. uke. Nedenfor er et klipp med tidligere Presidentkandidat for det demokratiske partiet, nå samferdelsesminister i Biden-administrasjonen, Pete Buttigieg (han som også kan snakke norsk!). Jeg tenker måten han besvarer abortspørsmålene på reflekterer det synet jeg selv har:

Så hva blir konsekvensen av et fremtidig abortforbud i “the land of the free”?

Konsekvens 1: De fattige forblir fattige

I USA er som kjent de økonomiske forskjellene mellom mennesker store, og et abortforbud vil ikke hjelpe på situasjonen – tvert imot. For en fattig kvinne kan bare tanken på sykehusregningen etter den fremtidige fødselen ta nattesøvnen fra henne, og for de aller fleste vil også tiden etter fødselen bli særdeles utfordrende med tanke på behovet for både å ta av seg barnet og samtidig tjene penger. Til forskjell fra her i Norge er ikke USA kjent for sine mange sosiale støtteordninger, men det skal dog sies at det begynner å komme seg littegranne. I 2019 ble det faktisk for første gang i landets historie vedtatt at alle føderalt ansatte lønnes med foreldrepermisjon i tre måneder. Ordningen gjelder dog for kun to millioner offentlig ansatte (ca 0.6 % av befolkningen), så for en typisk fattig kvinne som kanskje har jobb på den lokale burgersjappen hjelper ikke dette stort. Da var heller innføringen av barnetrygd sommeren 2021 langt mer viktig. Med President Biden sin nye lov kjent som “American Rescue Plan” vil familier motta 300 dollar i måneden for hvert barn under 6 år, og 250 dollar for hvert barn under 18 år. Så det finnes heldigvis lyspunkter i Amerika, selv om hovedkonklusjonen forblir den samme: Får du barn som fattig, forblir du fattig.

Konsekvens 2: Kvinner vil dø

I lys av punkt 1 (samt andre årsaker), vil selvsagt aborter forekomme til tross for fremtidige forbud. Men mange av disse vil finne sted på hemmelige/lyssky steder, og utføres av folk som ikke alltid vil ha de riktige kvalifikasjonene eller det nødvendige utstyret. Ifølge Amnesty International fra 2009 dør 70.000 kvinner hvert år “som et resultat av utrygge aborter. Hundretusener andre får alvorlige skader, og blir invalidisert for livet. Manglende tilgang på trygg abort er i aller høyeste grad diskriminerende. Det er i all hovedsak unge, fattige kvinner som skades og dør som et resultat av utrygge aborter verden over. Har du penger kan du alltid og overalt kjøpe deg en tilgang til en trygg abort“.

Så jeg tenker at den nylige overskriften på det verdensberømte britiske medisinske tidsskriftet The Lancet sier alt som trenger å sies:

For dere som vil lese hele lederatikkelen i The Lancet finner dere den her.

Konsekvens 3: Amerikanere mister tillit til Høyesterett

De siste årene har både den amerikanske kongressen og Presidentembedet (under Trump) ført USA ut i kaos og konflikt. Heldigvis har rettssystemet tilsynelatende fungert som det skal. Men nå er folk i ferd med å miste tilliten til også denne delen av maktapparatet. For å ta en kort historiegjennomgang: I februar 2016 ville President Obama utnevne en ny Høyesterettsdommer (det var en stilling ledig). Men daværende Senatsleder for republikanerne, Mitch McConnell sa nei, med den begrunnelse at det var valgår. Så McConnell mente at velgerne måtte bestemme ny President før en ny Høyesterettsdommer kunne innsettes. Merk: Noen lurer kanskje på hvordan en Senatsleder kan si imot Presidenten på denne måten, men saken er at de ulike rollene gir ulik makt: Det er Presidenten som finner sin kandidat til Høyesterett, og så skal Senatet stemme for eller imot. MEN; Det er Senatsleder som formelt må starte prosessen i Senatet, noe McConnell nektet denne gangen i 2016, fordi det var kun 9 måneder igjen til Presidentvalget samme år. Vi kan så spole frem til oktober 2020 – det er kun 4 uker igjen til valget, og etter bortgangen til den legendariske høyesterettsdommer Ruth Bader Ginsburg har President Trump i rekordfart nominert Amy Coney Barrett. Senatslederen heter fremdeles McConnel, som til forskjell fra 2016 nå ikke har noen problemer med å få hun valgt til dommer før 2020-valget finner sted. De fleste velgerne til det demokratiske partiet opplever dermed at republikanerne har bevisst jukset for å få inn flere konservative dommere enn hva som normalt ville skjedd. Men enda verre; gjennom de totalt tre Sentatshøringene til President Trump sine høyesterettsutnevnelser (Gorsuch 2917, Kavanaugh 2018, og Barrett 2020), sørget alle dommerne for å understreke at “Roe vs Wade” var etablert rettspraksis og dermed noe man kunne betrakte som “settled law“. De hemmelige dokumentene som nylig er lekket handler imidlertid om at man bestrider gyldigheten av Roe vs Wade, noe de fleste tolker dithen at dommerne løy under ed for å få plass på høyesterettsbenken. De visste at hvis de sa sannheten om hva de mente, ville de ikke få nok støtte.

Eksempelvis var stemmen til republikaneren Susan Collins avgjørende for nominasjonen av både Gorsuch og Kavanaugh, og for noen uker siden sendte hun ut følgende melding (etter lekkasjen med høyesterettsdokumentene): “If this leaked draft opinion is the final decision and this reporting is accurate, it would be completely inconsistent with what Justice Gorsuch and Justice Kavanaugh said in their hearings and in our meetings in my office“.

Nedenfor er klipp fra CNN den 4. mai som avslører den dystre virkeligheten:

Selv om dette blogginnlegget har et nokså dystert innhold, finnes det fremdeles håp. Jeg tenker på de kommende mellomvalgene i USA til høsten, hvor republikanerne lenge har ledet på meningsmålingene. Men sannheten er jo at de fleste amerikanere har satt pris på abortloven slik den har vært, og mitt håp er at den nåværende og dramatisk dystre utviklingen i USA vil føre til en kraftig mobilisering av både kvinner og menn som mener at alle mennesker har en grunnleggende rett til å bestemme over egen kropp. Så kanskje det republikanske partiet i sitt overmot har fløyet så nærme solen at det står i alvorlig fare for å brenne opp?