De siste årene har det forekommet stadig flere eksempler på at kunnskap og ekspertise ikke møtes med den respekten jeg tenker de fortjener. Senest denne uken har vi opplevd at en av regjeringens statsråder uttaler at hun heller vil lytte til “vanlige” folk fremfor “Oslo-eksperter”. Den aktuelle saken er den såkalte domstolreformen, som ble vedtatt av det forrige Stortinget 10. desember 2020 (etter å ha blitt debattert og utredet i over 10 år). Personlig vet jeg svært lite om hva denne reformen går ut på, utover det faktum at antall tingretter er blitt redusert fra 60 til 23. Men i den såkalte Hurdalsplattformen, som viser prioriteringene til Norges nye regjering i tiden fremover, kan man lese følgende:
“Gjeninnføre strukturen for domstolane før domstolsreforma av 2021 for å vareta borgaranes rettstryggleik og sikre sjølvstendige domstolar med stadleg leiing, med unntak for domstolar der domstolsleiar, kommunane i rettskretsen og dei tilsette gjennom sine tillitsvalde er samde om å oppretthalde dagens struktur.”
Ok. Så regjeringen vil reversere reformen. Greit nok for meg. Jeg har som nevnt over i utgangspunktet ingen sterke meninger om dette sakskomplekset. MEN; når denne VG-artikkelen fra 4. april i år avdekker stor motstand mot reversering av domstolreformen, tenker jeg regjeringen bør vise til gode argumenter for sin reverseringslyst. For som det står i artikkelen:
“En rekke aktører er kritisk til reversering. Blant dem er høyesterett, seks statsadvokater, Dommerforeningen, Advokatforeningen Barneombudet og lederen for Økokrim. Også Stine Sofies stiftelse er kritiske, og mener høringsnotatet «ikke har mer substans enn en ostepop».”
Så hvilke argumenter kan våre nye Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) vise til? Jo, hun presterer å uttale følgende: “Det er et sterkt behov i Norge for å lytte mer til vanlige folk, og mindre til ekspertene“. Det er så jeg nesten ikke tror det jeg leser.
Som ivrig følger av amerikansk politikk, har det vært utrolig skuffende de siste årene å oppleve hvordan det republikanske partiet ikke lenger forholder seg til forskning og ekspertise. Eksempelvis i forhold til dette med å ta koronavaksine:
Pådriveren i USA for denne uheldige utviklingen har utvilsomt vært tidligere President Donald Trump, som allerede dagen etter sin innsettelsesseremoni i 2017 demonstrerte for en hel verden hvordan han forholdt seg til fakta. Bildet under viser folkemassen på National Mall, Washington, like før Trumps innsettelse i 2017 (venstre bilde) og Obama sin innsettelse i 2009 (høyre bilde):

Her har vi så et videoklipp fra 21. januar 2017, hvor daværende President Trump sin pressetalsmann Sean Spicer, sier noe som verken bildet over eller virkeligheten (slik alle dengang opplevde den) kan forklare:
President Trump sin forakt for kunnskap viste seg på de mest ekstreme måter i løpet av hans 4-årige Presidentperiode. Det er vanskelig å bestemme seg for det ultimate “høydepunkt”/lavmål, men jeg drister meg til å foreslå hendelsen med orkanen som skulle treffe Alabama, også kjent som “Sharpiegate”. Denne har jeg tidligere blogget om i innlegget nedenfor:
Jeg håper virkelig ikke at vi her i Norge skal komme til å “kopiere” galskapen i USA og begynne med utstrakt kunnskapsforakt. I stedet bør vi være glade og takknemlige for at det finnes folk som studerer og prøver å forstå alt mellom himmel og jord – som eksempelvis domstolreformer. Merk: Jeg har som nevnt ingen problemer med at Norges Justisminister Emilie Emilie Enger Mehl ønsker å reversere en reform. Det har hun selvsagt full rett til. MEN; da forventer jeg at hun kan argumentere for hvorfor dette er riktig, fremfor å uttale til VG at “Det er et sterkt behov i Norge for å lytte mer til vanlige folk, og mindre til ekspertene“. Et slikt fordummende utsagn kan verken forklares eller forstås, og jeg håper hun kjenner sin besøkelsestid og trekker utsagnet tilbake.
FOR; Hva om vi en dag ender på sykehus og må gjennomgå en alvorlig operasjon? Ønsker vi da at representanter for “vanlige folk” skal ta hånd om saken? Eller går vi for eksperten(e)? Altså kirurger som vet hva de driver med? Jeg vet iallefall hva jeg hadde valgt, og jeg tenker vi alle bør bli flinkere til å hedre kunnskap og ekspertise i dette landet. Ikke noe galt sagt om “vanlige folk”, men de er tross alt nettopp “vanlige” og ikke noe mere. Når vi skal la oss operere eller avklare andre saker av interesse (som f.eks domstolreformer), bør vi gi rom for de som har peiling på det saken(e) handler om.
Helt til slutt: Siden jeg trakk inn Sean Spicer i dette blogginnlegget, er det vanskelig å fullføre det uten å trekke inn oppfølgende hendelser på USAs legendariske Saturday Night Live (SNL). Enjoy 🙂