I starten av 2022 har navnet “Jens Stoltenberg” her nasjonalt vært synonymt med kontroverser og utallige meningsytringer. Som påtroppende sentralbanksjef har det til tider sett ut som om halve Norges befolkning har villet fortelle (på sosiale medier) hvorvidt de har heiet på den tidligere Ap-kongen eller Ida Wolden Backe som vår nye sentralbanksjef. Men – når fremtidens historikere vil dvele ved det herrens år 2022 – har jeg en mistanke om at Stoltenbergnavnet vil hylles langt utover hans (eventuelle) kompetanse innen økonomi for fedrelandet. For som NATOs generalsekretær er Jens Stoltenberg i ferd med å få merkelappen “umistelig”. I skrivende stund har han ledet NATO i 8 år, og er dermed den nest-lengst sittende generalsekretæren i historien! Vanligvis sitter en generalsekretær i NATO i 4 år, og da vår tidligere Statsminister tiltrådte den 1. oktober 2014, var planen at han skulle gå av i 2018. Men allerede i desember 2014 ble perioden forlenget med ytterligere to år, og i 2019 fulgte NATO opp med enda en forelengelse – denne gangen til 2022. I skrivende stund leser jeg i disse artiklene fra VG (21. januar dette året) og fra Nettavisen (28. februar dette året) at store NATO-land ønsker at Stoltenberg fortsetter som generalsekretær og dermed dropper jobben som sentralbanksjef.

Hva er grunnen til denne enorme populariteten som Stoltenberg opplever i en organisasjon han – fascinerende nok – var motstander av som ungdomspolitiker?

Dette blir selvsagt kun spekulasjoner fra min side, men jeg tenker at Stoltenberg har evnet å få NATO landene til å gå i samme retning, og erkjenne hvordan andre land tenker rundt utenrikspolitikk. Bare det å klare å skape et fruktbart samarbeidsklima med USAs forrige President Donald Trump forteller det meste om Stoltenbergs evne til relasjonsbygging.

I disse utfordrende dager da Russland har valgt å invadere et fritt demokrati (Ukraina), har verden reagert med en imponerende fasthet og klarhet. Det er sikkert mange å takke for dette, men jeg er ikke i tvil om at Stoltenberg fortjener mye ros. Hans måte å lede NATO på ser ut til å ha skapt større fortrolighet og forståelse blant NATO-landene, og den fastheten som organisasjonen nå fremviser har trolig overrasket Russlands President Putin stort.

Hvis verden fortsetter å fremstå like urolig de neste månedene, håper jeg Stoltenberg vurderer å droppe sentralbankjobben sånn at han kan fortsette det uvurderlige arbeidet sitt som NATOs generalsekretær. La heller Ida Wolden Backe overta etter Øystein Olsen, det kommer (selvsagt) til å gå aldeles strålende!

Helt til slutt; det aller beste “beviset” for Stoltenbergs “genialitet” på den internasjonale scenen fikk vi for alvor demonstrert den 3. april 2019. For da var NATOsjefen på besøk hos den amerikanske kongressen. Og som den eneste jeg kan minnes de siste 5-10 årene, opplevde Stoltenberg utelukkende hyllest fra både demokrater og republikanere! DET sier igrunnen det aller meste… 😉