I løpet av de siste 30 årene har Donald Trump vært involvert i nærmere 3500 rettsaker (!), inkludert de to berømmelige riksrettsakene i forbindelse med hans Presidentgjerning.
Så langt har den snart 76 år gamle tidligere eiendomsmogulen fra New York klart å holde seg unna lovens lange arm. Men vil han komme seg helskinnet gjennom de mange etterforskningene som i skrivende stund pågår?
I dette blogginnlegget vil jeg se nærmere på status i noen utvalgte (av de mange) etterforskninger som involverer den avgåtte Presidenten.
Etterforskning nr 1: Økonomisk svindel
Hvem? New York ved Statsadvokaten for Manhatten, Alvin Bragg (nylig overtatt etter Cyrus Vance Jr).
Siden 2019 har man etterforsket tidligere forretningsavtaler som Donald Trump har vært involvert i. Han mistenkes blant annet for å ha blåst opp verdien av egne selskap/eiendommer for å få bedre lånevilkår, og deretter oppgitt tilsvarende lave verdier for de samme selskapene/eiendommene i møtet med skattevesenet (for å spare skatt). Denne praksisen ble vi for alvor kjent med under en minnerik utspørring i den amerikanske kongressen den 27. februar 2019. Da satt Trumps tidligere advokat Michael Cohen foran “House Oversight Committee”. Opplegget i slike høringer er at hvert kongressmedlem får 5 minutter hver til å stille spørsmål, og vanligvis kaster de bort 2-3 min med politisk svada. Heldigvis finnes det unntak, og et av demokratenes største politiske talenter, Alexandria Ocasio-Cortez, klarte på noen få minutter å få satt fokus på nettopp de tingene som New York i disse dager etterforsker Donald Trump for:
For knappe 1 år siden skjedde et viktig gjennombrudd i etterforskningen, da man endelig fikk tilgang til Trumps skattemeldinger for åtte år tilbake i tid, etter en etterlengtet avgjørelse i amerikansk Høyesterett.
Den 1. juli 2021 ble det så kjent at både Trumporganisasjonen såvel som dens finansdirektør Allen Weisselberg tiltaltes for 15 ulike lovbrudd, deriblant grovt underslag, svindel, konspirasjon, skatteunndragelse og forfalskning av regnskap.
I skrivende stund fortsetter etterforskningen, og flere har spekulert i om Allen Weisselberg vil velge å inngå en avtale med myndighetene. Mannen er blitt 74 år, og har i nesten 50 år jobbet for Trump-familien. Som Donald Trumps nærmeste mann kjenner han utvilsomt de fleste hemmelighetene som finnes. Vil Weisselberg velge å leve sine siste år i et fengsel, eller kan det tenkes at han kan være nøkkelen til at vi vil få se USAs 45. President i en oransje fengselsdrakt? Det vil kun tiden vise.
Etterforskning nr 2: Trumporganisasjonen
Hvem: New York ved statens Justisminister, Letitia James.
Dette var i utgangspunktet utelukkende en sivilrettslig etterforskning, og den siste uken har virkelig bydd på mye dramatikk. Først ble det kjent at revisjons- og rådgivningsfirmaet Mazars nå har valgt å bryte alle bånd til Trumporganisasjonen. I et brev datert 9. februar dette året skriver de at de årlige finansregnskapene som er utarbeidet for Trump fra 2011 til 2020 “ikke lenger bør stoles på“. Videre har de gjort det klart at de ikke lenger vil tilby sine tjenester til Trump.
For to dager siden (17. februar) slo så en dommer fast at både Trump og hans to barn Ivanka og Don Jr. må vitne under ed om forholdene i Trumporganisasjonen innen 21 dager. I skrivende stund forventer de fleste at Trump vil anke avgjørelsen, men alt tyder på at han må innrette seg i vitnestolen en gang i snarlig fremtid.
Jeg skrev innledningsvis at denne etterforskning nr 2 var sivilrettslig. Med andre ord: Trump risikerer i så fall kun et økonomisk tap. Men den 18 mai i fjor endret situasjonen seg, da det ble sendt ut en pressemelding fra Justisministerens kontor om at etterforskningen av Trump-organisasjonen hadde endret status til å bli en kriminaletterforskning. Fabian Levy, en talsmann for Letitia James, uttalte følgende til media:
“We have informed the Trump Organization that our investigation into the organization is no longer purely civil in nature. We are now actively investigating the Trump Organization in a criminal capacity, along with the Manhattan D.A. We have no additional comment at this time”.
Så kort oppsummert samarbeider nå kontorene til Alvin Bragg og Letitia James med det som beskrives som etterforskning 1 og 2 over. I slutten av mai 2021 ble det gjort kjent at en storjury hadde blitt nedsatt i New York for å vurdere etterforskningene mot Donald Trump og Trumporganisasjonen. En storjury består vanligvis av ca 20 personer, og dens jobb er å vurdere hvorvidt påtalemakten har tilstrekkelig beviser til at det er forsvarlig å gå til rettsak. For øvrig trengs det kun simpelt flertall blant storjuryens medlemmer for at en beslutning er tatt om rettsak eller ikke (til forskjell må det i en virkelig rettsak være 100 % enighet blant de 12 jurymedlemmene). Siden alt som skjer i en storjury er strengt hemmelig, har vi ikke hørt mer fra denne, siden den ble opprettet. Men innledningsvis ble det i pressen spekulert i at storjuryen skulle samles tre ganger i uken de første seks månedene.
Helt til slutt: Hva skjer når Donald Trump i snarlig fremtid forhåpentligvis blir plassert i vitneboksen? Hvis vi antar at påtalemyndighetene sitter på bevis for at Trumporganisasjonen er skyldig i en rekke forhold, risikerer Donald Trump å bli tatt for løgn hvis han besvarer spørsmålene – med de følger det måtte få…. Så de fleste eksperter jeg har sett på tv konstaterer at Donald Trumps eneste valg er å påberobe seg det 5. grunnlovstillegget: “to plead the 5th“. Det kan brukes hvis du er innkalt som vitne, og hvor du erkjenner at å svare ærlig på spørsmål fra aktor kan føre til at du selv trekkes inn i forbrytelsen. Men; det er ett stort problem for Trump hvis han gjør dette; da øker nemlig sjansen stort for at han taper i den sivile saken – med de økonomiske følgene det måtte få. Grunnen er nemlig at hvis Trump påberober seg det 5. grunnlovstillegget, kan påtalemyndighetene benytte seg av noe som kalles for “adverse inference“. Kort fortalt innebærer det at en jury – i en sivil sak – tillates å dra den slutning at en som påberober seg det 5. tillegget er skyldig, og dermed må betale erstatning. Den samme slutningen kan derimot ikke dras i en kriminell sak.
Med tanke på Donald Trumps besettelse når det gjelder penger, tviler jeg på at han ønsker å risikere å bli ruinert. Derfor er mitt tips at verken Trump Senior eller barna hans kommer til å stille i vitneboksen – uansett hvor mye domstolen krever dette. Og da gjenstår det å se hvor sterkt det amerikanske rettssystemet er: Henter man en tidligere President med makt til vitneboksen, eller forholder man seg like tafatt som man har fremstått de siste årene?
Etterforskning nr 3: Valgjuks
Hvem: Påtalemyndighetene i Fulton County, Georgia, ved statsadvokat Fani Willis.
I februar 2021 kunne New York Times melde at påtalemyndighetene i Fulton County hadde åpnet etterforskning av den famøse samtalen 2. januar mellom daværende President Donald Trump og valgansvarlig i Georgia, Brad Raffensperger. Ifølge NYT hadde den nye distriktsadvokaten Fani Willis sendt et brev til flere offentlig ansatte, inkludert Raffensberger, hvor man ble bedt om å ta vare på all relevant dokumentasjon i saken. I brevet ble det poengtert at forespørselen kommer som følge av en etterforskning.
Nesten ett år senere, i begynnelsen av januar dette året, ble det så kjent at statsadvokat Willis hadde bedt om at en spesiell storjury ble etablert for å etterforske Trump for hans forsøk på å påvirke valget i Georgia. Bakgrunnen for ønsket om en spesiell storjury var at flere vitner hadde nektet å samarbeide med påtalemakten, med mindre de ble stevnet. Dette gjaldt blant annet den mye omtalte Brad Raffensperger.
Dette med spesiell storjury er noe som kan bidra i etterforskningen av kompliserte saker. De blir sjeldent brukt i Georgia, og det må godkjenning fra et flertall av dommere i staten for at den spesielle storjuryen skal kunne nedsettes. Den har ikke mulighet til å ta ut tiltale, men kan komme med anbefalinger om hvilke steg man skal ta strafferettslig sett.
Noen dager etter forespørselen om storjury gav dommerne grønt lys, og det ble bestemt at denne skal nedsettes den 2. mai dette året. Ifølge statsadvokat Fani Willis er etterforskningen spesielt rettet mot to telefonsamtaler:
- Samtalen mellom Trump og Raffensperger den 2. januar 2021
- En samtale mellom den republikanske senatoren Lindsey Graham og Raffensperger i november 2020
Etterforskning nr 4: Opprøret den 6. januar 2021
Hvem: Riksadvokaten i Washington, D.C. Karl Racine / det amerikanske Justisdepartementet.
I etterkant av stormingen av kongressbygningen i Washington, D.C. den 6. januar forrige år, har nå i skrivende stund Justisdepartementet siktet 772 opprørere. I tillegg har riksadvokaten i hovedstaden, Karl Racine, uttalt at han undersøker hvorvidt man kan sikte Donald Trump for å ha bidratt til å starte det hele.
Den 13. januar dette året ble det kjent at lederen for den høyreekstreme gruppen Oath Keepers, Elmer Stewart Rhodes, og 10 medsammensvorne, er tiltalt for forsøk på landsforræderi (“seditious conspiracy”). Det er foreløpig den mest alvorlige tiltalen så langt.
Det er mange i USA som mener at Donald Trump og flere av hans republikanske kolleger var de som initierte opprøret den 6. januar, og spekulasjonene har gått varmt om hvorvidt Justisminister Merrick Garland og Justisdepartementet vil tørre å gå etter den forrige administrasjonen. Foreløpig har man ikke sett klare tegn på dette, men i en tale Garland nylig holdt i anledning 1-årsdagen etter opprøret, uttalte han følgende: “The Justice Department remains committed to holding all January 6th perpetrators, at any level, accountable under law, whether they were present that day or were otherwise criminally responsible for the assault on our democracy”.
6. januar komiteen
I den amerikanske kongressen har Speaker Nancy Pelosi nedsatt en komitee for å undersøke alle omstendighetene rundt opprøret den 6. januar. Komiteens leder er demokraten Bennie Thomson (Mississippi), og han har fått med seg partifellene Zoe Loefgren (California), Elaine Luria (Virginia), Adam Schiff (California), Pete Aguilar (California), Stephanie Murphy (Flordia) og Jamie Raskin (Maryland). I utgangspunktet var håpet å få etablert en tverrfaglig komitee, noe dessverre ikke det republikanske partiet var interesserte i. Heldigvis har GOP noen flotte demokratiforkjempere i Liz Cheney (Wyoming) og Adam Kinzinger (Illinois), og Pelosi sørget derfor for å inkludere begge disse republikanerne i denne 6. januar komiteen.
De mange dryppene til media fra komiteen det siste året tilsier at en rekke maktpersoner, deriblant USAs 45. President, har gjort seg skyldig i en rekke forræderske aktiviteter. Det er mye som tyder på at det har pågått en intens virksomhet i tiden mellom Presidentvalget i november 2020 og den ulykksalige januardagen, for å stjele valgseieren fra Joe Biden. Merk dog at komiteen ikke har makt til å dømme noen, men det spekuleres i at de vil overlate sitt omfattende materiale til landets statsadvokater når etterforskningen er avsluttet. Trolig vil de første offentlige høringene finne sted i månedskiftet april/mai. Det kan komme til å bli noen særdeles minnerike opplevelser. Iallefall med tanke på hvordan den første høringen forløp. Denne fant sted i slutten av juli 2021, og handlet om å høre fra politifolkene som bokstavelig talt kjempet for livet i kampen mot opprørerne. Jeg vil avslutte dette blogginnlegget med et særdeles sterkt klipp fra denne første høringen, der det republikanske komitemedlemmet Adam Kinzinger snakker med fire av politiheltene:
The New Generation 