Om konspirasjonsteorier, fake news og jakten på sannheten.

Å se verden slik den virkelig er. Å avsløre samfunnstoppenes skjulte agenda. Å forstå hvordan alt henger sammen. Det er en følelse jeg kjenner godt til. Det er følelsen man opplever når man ukritisk puster inn konspirasjonsteorier.

Ifølge Store Norske Leksikon er en konspirasjonsteori “…en forklaringsmodell som går ut på at ting som er galt i verden skyldes at mektige grupper i hemmelighet sammensverger seg for å fremme sin egen, skjulte agenda“.

Mitt første møte med denne alternative virkelighetsforståelsen fant sted tidlig på 90-tallet. Som nysgjerrig ungdom i en ennå internettfri verden, ble Ivar Garberg og Radio Bergen min inngang til midlertidig galskap. For de som ikke kjenner mannen, skrev BA følgende i 2016 etter at den da 78-år gamle tidligere sjøkapteinen hadde sovnet stille inn: “Han ble kjent som en omstridt programleder og ble særlig kjent for sine kraftige angrep på norske politikere, norsk innvandringspolitikk og islam. Han ble flere ganger anmeldt for rasistisk hets, men alle sakene ble henlagt av påtalemyndigheten som «intet straffbart forhold».”

Spesielt en hendelse sitter fremdeles dypt i meg. Da den fant sted, kjente jeg på stolthet. I dag kjenner jeg kun på avmakt og skamfølelse. Det som hendte, var at det skulle være politisk debatt på Sotra vgs. Ivar Garberg møtte opp som toppkandidaten til stortingsvalget med listen Politisk Alternativ Hordaland, og da han skulle tale til oss elever, snudde de andre politikerne ryggen til. Jeg og noen kompiser ble provoserte over det vi såg, og gav derfor Garberg dundrende applaus. Samme kveld – da jeg satt meg ned for å høre radioprogrammet hans – fortalte Garberg om en utrolig opplevelse han hadde hatt denne dagen: Hele politikermiljøet var imot han, men noen tapre ungdommer stod opp for friheten og demokratiet, og gjennom sin applaus gav de han kraft og mot til å kjempe videre mot dette forferdelige samfunnet som holdt oss alle nede. Jeg husker det var en mektig følelse å høre han si dette. Jeg er glad jeg ikke kjenner på den samme stoltheten idag.

Uansett, etter noen år klarte jeg heldigvis å komme meg ut av konspirasjonsboblen til Ivar Garberg. Det skjedde ikke plutselig, men mer som en gradvis erkjennelse av at den virkelighetsbeskrivelsen som ble gitt på radioen ikke stemte med den verdenen jeg selv befant meg i. Dessuten erindrer jeg at mine foreldre ikke var spesielt imponerte over min tiltro til Garbergs verdensbilde.

Siden den gangen på tidlig 90-tall har som kjent verden endret seg dramatisk. Dagens medieverden flommer over av nyheter, kommentarer, kronikker, ledere og andre meningsytringer. Man skulle tro at den store informasjonsflyten ville bidra til å opplyse oss mennesker, snarere enn å villede oss. Men dessverre innebærer et mangfoldig medieunivers at det vil være steder hvor konspirasjonsteorier kan få relativt fritt spillerom. Dette har vi ikke minst sett i USA det siste tiåret.

I forkant av Donald Trump sin innsettelse som USAs 45 President den 20. januar 2017, begynte ryktene å gå om at han hadde fått hjelp av Russland under valgkampen. Siden jeg kan sies å være over gjennomsnittet interessert i amerikansk politikk, ble jeg svært opptatt av denne problematikken, noe som for andre gang i mitt liv brakte meg inn i de dype konspirasjonsdaler.

Som ivrig twitterbruker identifiserte jeg raskt enkeltpersoner som hadde forbløffende god kunnskap om de mange utrolige hendelser. En av disse var Louise Mensch, et tidligere medlem av det britiske parlamentet. Jeg må innrømme jeg tidlig ble svært fascinert av det hun skrev, ikke minst den gangen da hun kunne rapportere på sin hjemmeside “Patribotics” at etterretningsmiljøet stod klar til å fjerne President Trump og Visepresident Pence fra stillingene sine. Samtidig fikk visstnok senator Orrin Hatch fra Utah sikkerhetsoppdateringer, da han var den som skulle overta Presidentembedet.

Men da jeg postet de sensasjonelle opplysningene på min egen facebookside, godt fornøyd med at jeg visste noe som ikke “mainstream” media hadde fått med seg, gikk det ikke lang tid før jeg fikk offentlig refs. Min gode kollega Aleksander Husøy besvarte innlegget mitt med en lengre kommentar som kort kan oppsummeres slik: “Skjerpings Arve! Du har forvillet deg inn i konspirasjonsverdenen. Kom deg ut!”.

Heldigvis hadde jeg vett til å høre på hans gode råd. Noe pinlig berørt måtte jeg erkjenne at “man skal ikke tro alt man leser på internettet”. Siden den gangen har jeg blitt mye mer kritisk til den enorme informasjonsflyten vi utsettes for, og nedenfor kommer noen refleksjoner jeg nå har gjort meg.

For det første: De siste årene har dessverre begrepet fake news fått nærmest fritt spillerom. Tradisjonelle medieaktører har blitt beskyldt for løgn og uredelighet av både President Trump og hans tilhengere, noe som utvilsomt tjener de som dypdykker i konspirasjonsteorier. Selv er jeg ikke alltid begeistret for alt jeg leser i enten Bergens Tidende eller TV2, men fake news? Den blir for drøy! Sannheten er at disse tradisjonelle medieaktørene våre faktisk ER til å stole på, ikke minst fordi de alle følger Vær Varsom – plakaten.

I USA er det flere større mediehus som har valgt å gjøre en rekke konspirasjonsteorier “stuerene”. Eksempelvis One America News Network (OANN), som de siste årene er blitt nærmest omfavnet av President Trump. Nedenfor er et klipp med CNN-kommentator Brian Stelter, som i programmet sitt “Reliable Sources” setter et kritisk søkelys på mediene:

Men de aller verste i bransjen til nå har utvilsomt vært Fox News. Her hagler det med konspirasjonsteorier hver kveld fra kjente størrelser som Sean Hannity, Tucker Carlson, Mark Levin, Laura Ingraham osv..

For to år siden forlot den pensjonerte hærløytnanten Ralph Peters Fox News etter 10 år som analytiker for kanalen. I intervjuet under med CNN’s Anderson Cooper forklarer Peters hvordan Fox promoterer konspirasjonsteorier:

Konspirasjonsteorier kan oppstå på alle nivåer og langs hele det politiske spekteret. Da jeg lot meg besnære av Ivar Garberg sine talegaver på tidlig 90-tall, var det de mørke kreftene på høyresiden som lokket. Og da jeg for tre år siden holdt på å dette utpå igjen av denne Louise Mensch-kvinnen, var det politiske ståstedet mitt trygt plassert ute på venstrefløyen.

Men selv om konspirasjonsteorier ikke er forbeholdt en spesiell ideologi, fremstår det ganske klart at det i dagens USA er høyresiden som har det største problemet. Mye fordi Fox News, som er den mest sette kanalen i USA, gir rom for “nyheter” som ikke lar seg forene med Vær Varsom-plakaten. Og enda mere fordi USAs 45 President beskylder vanlige (og etterrettelige) medieaktører for fake news, mens han samtidig omfavner konspirasjonsteorier. Et godt eksempel i så måte er QAnon, som dere kan lese mer om i dette blogginnlegget. Da President Trump under valgkampen for en måned siden ble konfrontert med QAnon sin støtte til hans presidentskap, reagerte han slik:

Det finnes mange eksempler på hvordan President Trump har opphøyet konspirasjonsteorier til virkelighet i løpet av hans Presidentperiode. Men intet slår det kaoset han har forårsaket de siste ukene, etter at President Trump tapte Presidentvalget den 3. november mot Joe Biden. Påstandene om omfattende valgjuks har haglet fra President Trump og hans medarbeidere, og det ene søksmålet etter det andre har blitt sendt inn til ulike rettsinstanser i stater som Pennsylvania, Michigan, Georgia og Nevada. Men samtlige har blitt avvist, og en avgjørende detalj er at det ikke (så langt) eksisterer bevis for valgjuks. Så mens President Trump sine advokater kan utbasunere på Fox News de mest utrolige påstander, er tonen en helt annen i retten. Grunnen er at man vet at hvis man lyger foran en dommer, kan man miste advokatbevilgningen. Så foran sannhetens høyborg er det fascinerende å se hvor kjapt de mange konspirasjonsteoriene om valget svinner hen en etter en.

Men selv om domstolene ikke lar seg lure, er det noe annet med folk flest. For to dager siden kom det ut en ny undersøkelse som viser at 73 % av republikanerne mistenker valgjuks, noe som er absurd all den tid det ikke eksisterer bevis for dette. Hva dette vil ha å si for Biden sitt presidentskap vil bare tiden vise.

Helt til slutt: I går gjennomførte President Trump sin personlige advokat Rudy Giuliani nok en pressekonferanse hvor han hamret løs mot alt og alle. De mange konspirasjonsteorier om valgjuks florerte, og i etterkant sendte den nylig sparkede sikkerhetssjefen for valget, Chris Krebs, ut følgende melding:

MSNBC programmet “Morning Joe” kunne selvsagt ikke dy seg denne morgenen, og innledet på følgende vis:

Men deretter ble de litt mer alvorlig:

Det finnes en enorm mediestrøm der ute, og ikke alt som sies er riktig. Konspirasjonsteoriene florerer, og det gjør det enda viktigere (slik jeg ser det) å støtte de gode gamle medieaktørene som følger Vær Varsom – plakaten. Så la oss bli enige om at 2021 er året vi vil slutte å snakke om fake news (bortsett fra når vi møter på konspirasjonsteorier).