Som lærer ved Nordahl Grieg videregående skole har jeg ansvaret med å bistå ungdommene våre til å bli kunnskapsrike, og jeg skal også bidra til at de blir “gagns mennesker”. Noe mer meningsfylt enn dette er det vanskelig å tenke seg, og jeg tenker da også ofte at jeg har verdens beste jobb.

27858090_1957688110927460_3691254251852232169_nBettina og Siri fra 1STB i aksjon under Framtidskonferansen 2018

En hovedårsak til hvorfor jeg trives så godt i lærerjobben (i tillegg til aspektet vedr “meningsfylt”), er at ungdommene i 2018 er tvers gjennom flotte mennesker. Dette skoleåret har jeg hatt undervisningsansvar for litt over 100 elever, og jeg kan med hånden på hjertet slå fast at det har vært et privilegium å være lærer for hver og en av disse ungdommene.

Joda, jeg erkjenner at ikke alle har lyktes like bra faglig, og at noen muligens har vært litt uinspirerte til tider. Det har nok hendt at elever har kommet for sent til timen,  og jeg mistenker også at noen faller for fristelsen til en omgang tetris de gangene jeg blir litt for glad i power point presentasjonen min.

Men dette er jo samtidig en konsekvens av at vi alle er unike som mennesker. Noen har lett for å ta til seg læring når læreren prater non-stop. Andre har behov for diskusjoner med andre for å forstå fagstoffet. Og kommer en elev litt for sent, trenger det ikke bety at eleven mangler respekt for verken lærer eller faget. Det kan skyldes at den alkoholiserte moren ikke var i stand til å kjøre til skolen som avtalt likevel. Det kan være at fristelsen til noen minutter ekstra med kjæresten før timen ble for stor. Eller det trenger ikke være noen spesiell grunn i det hele tatt. Nettopp dette mangfoldet i årsaksforklaringer og skjebner, er noe som gjør lærerjobben både kompleks og utfordrende, men samtidig også utrolig givende.

1427f42ceb40de4e211ae19640352e60

Noen av mine sterkeste lærerminner er øyeblikk der elever har betrodd seg personlige utfordringer som de trenger hjelp og støtte for. Av respekt for hvor fortrolig slike samtaler er vil jeg ikke komme med konkrete eksempler, men kun slå fast at lærerjobben rommer mye mer enn bare å drive med undervisning og læring. I en svært sårbar periode i livet for ungdommene blir vi lærere en sentral voksenperson for elevene, og viktigheten av denne delen av jobben kan ikke underslåes. På Nordahl Grieg vgs er vi heldigvis så heldige at vi har et eget hjerterteam kjent som Dristige Hjerter, som er helt fantastiske når ungdommene opplever alt fra kjærlighetssorg til alvorlige livskriser. Dristige hjerter kan dere forøvrig lese mer om i et tidligere blogginnlegg kalt “Dristige hjerter – det vakreste som fins“.

dristigehjerter2017Dristige Hjerter – en fantastisk miljøressurs ved Nordahl Grieg vgs.

Dette skoleåret har jeg vært lærer på alle tre trinn, og det er alltid litt spesielt å måtte ta farvel med VG3-elevene. I tre år har de vært en del av arbeidsplassen min, og plutselig er de borte alle sammen! Ja, jeg må innrømme at det noen ganger føles litt vemodig, men samtidig er det spennende å følge med hvordan det går med ungdommene når de tar steget ut i den store verden. Jeg har flere ganger opplevd at tidligere elever har tatt kontakt og endatil kommet innom Nordahl Grieg vgs for en prat, og noe mer hyggelig enn det skal man lete lenge etter. Dagens ungdommer er igrunnen flink til å by på seg selv og vise omtanke og respekt på en måte som mange “voksne” burde misunne de. Senest i dag mottok jeg en utrolig flott melding fra en VG3 elev som ville takke for et flott skoleår. For å sitere meg selv i svaret jeg sendte eleven: “You just made my day :)”

Men om det er vemodig å ta farvel med VG3 elevene, er det kanskje ekstra spesielt med VG1 elevene. Tradisjonen tro har jeg dette skoleåret hatt kontaktlæreransvar for de yngste elevene våre, og siden jeg kun er lærer på programfag for VG2/3, blir det kun med dette ene året som kontaktlærer. Så imorgen fredag blir siste dag med gjengen i 1STB, noe som føles både kjipt (skulle gjerne fortsatt som læreren deres) men også fint. “Fint” i den forstand at når jeg først må overlate kontaktlærerrollen til en ny lærer, så gjør jeg det i visshet om at elevene i 1STB har utviklet et herlig miljø og samhold gjennom skoleåret 2017/18.

1STB består av 30 kjempeflotte ungdommer som støtter hverandre i tykt og tynt. De har gode verdier og holdninger (noe dere selv kan se gjennom de mange og reflekterte elevinnleggene på denne bloggen), og  jeg er overbevist om at de alle kommer til å nå langt her i livet.