For alle oss som er glade i USA, har den stadig økende polariseringen de siste tiårene vært kilde til stor bekymring. The land of the free har kun to store politiske partier, og i skrivende stund er virkeligheten den at det er en eneste stor avgrunn mellom mennesker tilhørende de to partiene. Partitilhørigheten er blitt kilde til ødelagte familier og knuste vennskap. Enda verre; det ene partiet kjent som det Republikanske partiet har nå i praksis blitt en fascistisk MAGA-kult rundt lederen Donald Trump, som det ikke er lov å kritisere overhodet! Slikt er dessverre mulig i et land hvor store deler av befolkningen mangler adekvat utdanning, dog ikke i sin bibeltro. Så for alle amerikanere som ønsker å beholde et velfungerende demokrati, finnes det nå kun ett partialternativ med det forpliktende navnet “det Demokratiske partiet“.

Lederen for demokratene; nåværende President Joe Biden, har gjort en formidabel innsats med å få landet på rett vei etter Trumps sin horrible korona-håndtering for knappe 3-4 år siden. Se eksempelvis grafene under fra valg- og økonomieksperten Steven Rattner, som viser jobbveksten i USA under ulike amerikanske Presidenter de siste 30 årene:

I mine øyne burde Biden fått langt mer ros for sine politiske triumfer de siste årene, og selv har jeg hyllet han i dette blogginnlegget med tittelen “Gjør President Joe Biden en god jobb?” Dessverre ser det ut til at de fleste medier ser ut til å være mest mulig opptatt av å opptre nokså nøytralt mellom Trump og Biden. Noe som ikke gir noen mening, i følge USA-ekspert Svein Melby. I dagens Dagbladet

“tar han et oppgjør med pressedekningen av USAs tidligere president Donald Trump. – Pressen ønsker å være rettferdig og gi Trump og Joe Biden noenlunde lik behandling, men da gjør de ikke jobben sin. Det går ikke an å sidestille disse kandidatene, for de representerer to ulike styresett. Det må skinne gjennom, sier Melby til Dagbladet. Melby mener Trump er en direkte trussel mot selve demokratiet i USA, og at man følgelig ikke bør omtale det kommende presidentvalget på ordinært vis. – Jeg har for lengst sluttet å si at Trump er en autokrat. Han har mange av kjennetegnene til en fascist, sier Melby”.

Den amerikanske skuespilleren og forfatteren Robert Reich støtter Melbys misnøye med media, og har tre konkrete innspill til å forbedre valgdekningen – før det er for sent:

Når begynte den store polariseringen i USA?

Når det hele begynte er vanskelig å tidfeste, men mange vil nok peke på Speakerperioden til republikaneren Newt Gingrich mellom 1995 og 1999. Med Gingrich som sjef i Representantenes hus ble kaos og konflikt hverdagslige hendelser, eksemplifisert gjennom en rekke nedstengninger av statsapparatet og ikke minst riksrettsaken mot daværende President og demokrat Bill Clinton. Samtidig fikk vi opprettelsen av den konservative nyhetskanalen Fox News i 1996, som hadde som mål å gi en “bred plattform til talspersoner for tradisjonelle verdier og holdninger“. Det skulle ikke gå mange årene før Fox News ble beskyldt for å være et talerør for høyresiden, uavhengig av sannhetsgehalten , og en større undersøkelse i 2010 avdekket at seerne til Fox News var mer feilinformerte enn seere ved andre kanaler.

Vanligvis handler Fox News sine løgner om amerikanske forhold, men for noen år siden ble – av alle land – Danmark omfattet av galskapen. Heldigvis visste man å slå tilbake, og det på mest fabelaktige vis:

Før Presidentvalget i 2016 dukket som kjent Donald Trump opp, og bidrog med sin uforsonlige og hatefulle stil til at alle motsetninger ble forsterket ytterligere. Godt hjulpet av et Fox News uten moralske skrupler, som med imponerende effektivitet klarte å fremstille all galskapen fra USAs 45. President på en såpass positiv måte at den konservative høyresiden nesten endte opp med å stemme frem Trump til fire nye år i 2020. Dette til tross for at Trump gjorde så mye sprøtt at han istedet burde hentes av vektere og plassert på galehus. Noen få “høydepunkt” fra Trumps Presidentperiode 2017-2021:

  • Innvandrerbarn ble skilt fra sine foreldre og plassert i bur langs grensen mot Mexico. Les mitt blogginnlegg “Pur ondskap ved USAs sørlige grense“. Den 22. desember 2018 kunne vi lese i The Guardian at det for øyeblikket befant seg 15000 barn i bur.
  • Virginia, 2017. Nazister marsjerte gjennom gatene i Charlottesville, og en ung kvinne (Heather Heyer) ble drept av en bilfører som bevisst kjørte mot en folkemengde av antirasister. I en kommentar i etterkant uttaler Trump de famøse ordene om at man hadde “very fine people on both sides“.
  • I 2019 trodde Trump at Alabama risikerte å bli truffet av en orkan, og tvitret om dette. “Heldigvis” hadde han “rotet” det til og sett til et gammelt varsel, så Alabama var heldigvis ikke i fare. Men da meterologer korrigerte Trumps feil, ble det startskuddet for en helt sinnsyk affære kjent som Sharpiegate. Read and weep: “Sharpiegate“.
  • Koronahåndteringen til Trump var et studie i hvordan å gjøre det meste feil, og det hele toppet seg den dagen han anbefalte at vi drakk rengjøringsmidler.
  • I tillegg har vi forsøket på å utpresse Ukraina sin den gang nye President Volodymyr Zelenskyj, noe som førte til den første av to riksrettsaker mot President Trump.

Da demokraten Joe Biden av de fleste medier ble erklært som USAs 46 President lørdag 7. november 2020 (etter flere dagers fintelling i en rekke deltstater), var vi mange som håpet at dette skulle bli starten på en etterlengtet ro og forsoningstid i Amerika. Men som kjent ble det nå gjennom hele vinteren spekulert i valgjuks og stemmer på avveie, godt hjulpet av Fox News som nøret opp under all misnøyen hos Trump-velgerne. Det skulle vise seg å koste dyrt for Fox News å “holde liv” i en slik absurd løgn; noen år senere ble kanalen dømt til å betale valgmaskinfirmaet Dominion (som var ansvarlig for de fleste valgene i USA i 2020) en bot på hele 787,5 millioner dollar!

All galskapen denne vinteren kulminerte som kjent med stormingen av kongresshøringen 6. januar, hvor bare tilfeldighetene bidrog til at demokratiet seiret og Joe Biden etterhvert ble anerkjent som USAs neste President.

Under Joe Biden sin Presidentperiode har USA gradvis fremstått mer som seg selv, men under overflaten ulmer det mer enn noen gang. Det er flere grunner til dette. For det første har vi amerikansk Høyesterett, som under Trump sine 4 år ble mer høyreorienterte enn noen gang tidligere i historien, gjennom nomiasjonene av Neil Gorsuch, Brett Kavanaugh og Amy Coney Barrett. Situasjonen blir ikke enklere av det faktum at President Obama sin kandidat til Høyesterett, Merrick Garland, i nesten ett år ble holdt tilbake av republikanernes sterke mann i Senatet, Mitch McConnell. Og da Trump vant 2016-valget, endte vi med en høyrekonservativ (Gorsuch) fremfor liberaleren Garland. Det stygge spillet i kulissene i 2015-16 er mye av grunnen til at mange i USA ikke klarer å ha legitimitet til dagens representasjon i Høyesterett.

I 2022 gjorde Høyesterett noe som man lenge har tenkt var utenkelig – de fjernet den legendariske domsavsigelsen kjent som Roe v. Wade fra 1973 – som har vært garantisten for å gi alle kvinner i USA selvbestemt abort. Plutselig skulle abortspørsmålet avgjøres av den enkelte delstat, og siden Høyesteretts beslutning for knappe 2 år siden har over 20 delstater innført svært restriktive begrensninger på muligheten for abort. For flere av delstatene gis det ikke noe unntak, selv ikke om graviditeten er forårsaket av voldtekt eller incest. Og galskapen har ikke gitt seg der; for noen uker siden kom Høyesterett i Alabama med en beslutning som i praksis stanser all assistert befruktning i denne delstaten.

Bakgrunnen var som følger: En pasient på et sykehus hadde vandret rundt omkring og åpent en ulåst dør som viste seg å inneholde frosne embryoer – det vi kjenner som befruktede eggceller. De som eide embryoene gikk til sak, men tapte. Før Høyesterett grep inn og omgjorde dommen, med den begrunnelse at embryoer er personer på lik linje med annet liv, og som har sine rettigheter. Og dermed innsåg alt helsepersonell i Alabama at nå må vi holde oss unna assistert befruktning, for her kan vi bli saksøkt for hva det måtte være. Hva utfallet av det som skjer i Alamaba blir er vanskelig å spå, men det er ingen tvil om at disse dommene i Høyesterett er med på å øke konfliktnivået i landet.

Når det gjelder tidligere President Donald Trump, var vi mange som håpet at han skulle vende tilbake til Mar-a-Lago for godt og nyte pensjonisttilværelsen på beste måte. Men den gang ei. Mannen har etterhvert endt opp med å bli siktet i fire ulike kriminalsaker, og den første (med bestikkelsene til Stormy Daniels) begynner allerede i slutten av denne måneden (25 mars). Deretter burde de andre sakene kommet opp i tur og orden i god tid før valget, men i sedvanlig stil har Trump og hans folk greidd å stanse all vanlig fremdrift i ellers helt normale rettsaker.

Stormingen av kongressbygningen 6. januar 2021

Når det gjelder saken om stormingen av kongressbygningen 6. januar 2021, er denne foreløpig i bero i påvente av en uforståelig ekstrarunde i Høyesterett. Egentlig var den berammet til å begynne nå i mars, men for noen måneder siden sendte Trump-teamet brev til dommer Tanya Chutkan om at Donald Trump ikke kunne stilles for noen kriminalsak fordi han hadde immunitet for alle gjerninger utført som USAs 45 President. Chutkan avviste det absurde kravet, og som forventet sendte Trump anke til den nest høyeste rettsinstansen, den føderale Ankedomstolen. På dette tidspunktet skjønte spesialetterforsker Jack Smith, sjefen for teamet som har siktet Donald Trump, hvor tingene bar hen. Han sendte derfor et brev direkte til amerikansk Høyesterett og ba de avgjøre saken i stedet for at vi måtte ta runden med Ankedomstolen. Høyesterett sa nei til denne forespørselen, og da Ankedomstolen kom ut med en særdeles overbevisende begrunnelse for hvorfor en President ikke kan være immun mot kriminalitet, valgte de fleste jusekspertene i USA å konkludere med at saken er avgjort. Lovteksten til Ankedomstolen var nemlig såpass glitrende skrevet at det låg i kortene at de hadde tatt seg bryet med å dekke alle kanter og bauer på såpass god måte at Høyesterett simpelthen ikke hadde behov for å ta saken – og dermed forsinke rettsprosessen enda mere.

Men dessverre tok de fleste ekpertene feil – etter å ha vurdert saken i mange uker (uforståelig for flere hvorfor det tok så lang tid) kom nylig Høyesterett ut med sin beslutning; De vil høre Trumps sak, som er berammet til 22. april. Men hvorfor? “Alle” er enige om at Donald Trump IKKE kan vinne frem, da hans advokat blant annet har argument foran Ankedomstolen med at en sittende President i et tenkt tilfelle kan velge å myrde sin politiske rival uten konsekvenser. Er det et slikt Amerika som Høyesterett vil åpne opp for?

Med Høyesteretts innblanding er det svært tvilsomt at saken om stormingen av kongressbygningen vil kunne gå for retten før Presidentvalget i november. Etter høringen den 22 april vil nemlig Høyesterett bruke noen uker på å bestemme seg for dommen, og vi kan derfor tidligst forvente en beslutning i midten av mai. I det beslutningen foreligger, vil det så måtte gå nærmere 90 dager før selve rettsaken kan begynne (i tråd med forsikringer dommer Chutkan har gitt Trump-teamet i forkant med tanke på tid til forberedelse). Så da snakker vi om at rettsaken tidligst kan begynne i slutten av august. Akkurat idet valgkampen setter i for fullt. Vil dommer Chutkan tillatte det?

Merk forøvrig at det muligens ikke foreligger noen avgjørelse fra Høyesterett før i slutten av juni, når man pleier å publisere en rekke avgjørelser samtidig. I så fall snakker vi oppstart av rettsak rundt 1. oktober, som fremstår helt urealistisk. Og vi vet alle hva som skjer den dagen Trump eventuelt vinner årets Presidentvalg: Da vil hele denne saken mot han, for stormingen av kongressbygningen, bli effektivt terminert. Konklusjon: Takket være Høyesterett sin unødvendige inngripen i denne saken, ligger det an til at den ikke vil få en løsning før amerikanerne går til valgurnene. Og vinner Trump Presidentvalget, vil det være som om saken om stormingen av kongressbygningen aldri har skjedd.

Tyveri av Top Secret dokumenter

Når det gjelder disse Top Secret dokumentene som Trump tok med seg etter hans periode i det Hvite hus, er rettergangen her for tiden preget av fullstendig galematias. Dommer i saken, Aileen Cannon, har vist seg som den rene Trump-supporteren, som gjør alt i sin makt på å både utsette saken og samtidig påføre Jack Smith og hans team av etterforskere så mange sår som mulig.

Det er trist at vi er kommet i en situasjon hvor det eneste riktige er å slå fast at dommeren i saken er upartisk og gjennomkorrupt, men det er dessverre den kjedelige sannheten. Det eneste “håpet” er igrunnen at dommer Cannon skal foreta en absurd og feilaktig beslutning (noe som ikke er helt usannsynlig), sånn at Jack Smith kan kontakte Ankedomstolen i Florida og be om en ny dommer. Det er dog en svært høy list for å kunne be om en ny dommer, så foreløpig har Smith vært avventende. Men håpet lever alltids. Uansett har Cannon klart å utsette alle slags rettsavgjørelser som må foretas i opptakten til selve rettsaken så effektivt at alle med et visst kjennskap til saken har forstått i flere måneder at den planlagte oppstarten i mai 2024 er utopisk. Kanskje mai 2025? Men igjen; da er Presidentvalget i november forlengst over, og påny vil Trump ha klart å skjule for amerikanerne en alvorlig føderal rettsak han er innblandet i.

Valgjuks i Georgia

Til sist har vi saken i Georgia, hvor Trump og 18 medtiltalte er RICO-siktet; en type siktelse som historisk kun er blitt brukt mot mafiaen. Denne skiller seg ut på flere punkter. For det første er det så mange siktede at de kanskje må dele rettsaken opp i flere deler. Videre er denne saken statlig (i likhet med New York saken med Stormy Daniels), noe som gjør at den ikke vil gå vekk selv om Donald Trump blir president igjen (han kan kun benåde seg vekk fra føderale rettsaker). Men uansett; denne rettsaken er også blitt kraftig forsinktet den siste tiden, av smått absurde grunner. Det har seg nemlig slik at statsadvokat Fani Willis, som har ledet etterforskningen av Trump og hans medtiltalte, for en tid tilbake ansatte en ekstra mann, Nathan Wade, til etterforskningsstaben sin. I etterkant av dette oppstod det en romanse mellom Willis og Wade, og noen av de tiltalte i saken har klaget dette inn for dommeren og hevdet at Willis må tas av saken for… ja… for ett eller annet…. Personlig har jeg slitt med å forstå hvordan en slik romanse skal være av interesse for noen utover de impliserte parter, men utrolig nok bestemte dommeren seg for å gjennomføre en høring i saken. Så for noen uker siden fikk vi lære om mye i privatlivet til Fani Willis og Nathan Wade som jeg overhodet ikke hadde behov for å kjenne til. I skrivende stund avventer vi dommerens beslutning, og i mitt hode finnes det bare en mulig beslutning: Nemlig å konstatere at høringen ikke avdekket noe og vi går videre mot rettsak. Men skulle dommeren mot formodning velge å fjerne Fani Willis fra saken, risikerer vi at hele tiltalen ryker, da loven i Georgia sier at en fjerning av Willis betyr en fjerning av hele teamet hennes.

Det er skremmende å tenke på at USA kan tenkes å velge en fascist til President om knappe 8 måneder. Men heldigvis er det mange positive tegn å finne:

Gode resultater for demokratene i enkeltvalg de siste årene

Det finnes stadig vekk et valg eller to sted i USA. Det kan være snakk om politikere som må trekke seg pga sykdom (eller død), og det kan være andre forhold som tilsier nyvalg. Og når det gjelder slike enkeltvalg de siste årene, har omtrent alle endt med overraskende bra resultat for demokratene (sammenlignet med meningsmålinger). Se for eksempel denne artikkelen i Financial Times fra 8. november 2023 med tittelen: “Democratic wins in US state votes boost Joe Biden“.

Personlig tror jeg meningsmålerne sliter med å erkjenne hvor sint mange kvinner er for at Høyesterett og det republianske partiet er opptatt av å forby abort i enhver sammenheng. For det første fratar de med et pennestrøk 50 % av befolkningen en tidligere selvsagt rett til å bestemme over egen kropp. Og videre kan beslutningen føre til store problemer for kvinners helse hvis det oppstår komplikasjoner i svangerskapet. Møtt med trusler om fengsel tør selvsagt ikke helsevesenet å stille opp med det som ellers ville blitt sett på som helt kurant helsehjelp.

Det nyeste vedtaket i Alabama om å sidestille frosne embryoer med levende personer med egne rettigheter, hjelper heller ikke Trump og republikanerne når de ber om støtte fra amerikanske familier med behov for assistert befruktning.

Imponerende resultater av President Joe Biden

Gjennom sin første Presidentperiode har Joe Biden levert imponerende resultater, til tross for at media har prøvd å framstille han som en senil dinosaurus. Hvis demokratene fremover mot valget lykkes i å få frem hvor mye bra Biden har gjort, tror jeg det kan være en nøkkel for fire nye år med forstand og kløkt i det Hvite hus. I så måte var det herlig å se Biden i aksjon under den årlige State of the Union talen for noen dager siden – her såg vi en velopplagt Biden i bedre form enn noensinne.

Trumps “rikdom” i fritt fall

Lenger oppe i dette blogginnlegget har jeg redegjort for kriminalsakene som Donald Trump er involvert i for tiden, men også de sivilrettslige er verdt noen linjer, da disse jo har frarøvet Trump store økonomiske summer. Gjennom de to rettsakene mot E.J. Carrol, damen som Trump er dømt for å ha voldtatt, er han samtidig dømt til å betale nærmere 90 millioner dollar. Og når det gjelder skattejuks i en årrekke mot delstaten New York, må Trump betale nærmere en halv milliard dollard – en sum som hele tiden øker gjennom 9 % renter. Spørsmålet er om han faktisk evner å komme opp med den halve milliarden, eller om vi snart begynner å se salg av Trumps eiendommer.

På 80-tallet låg lenge republikaneren Ronald Reagan svært dårlig an på meningsmålingene (verre enn de som Joe Biden har hatt mot Trump de siste årene), men da det nærmet seg selve Presidentvalget og amerikanerne innsåg hvor bra landet gikk, snudde det meste. Reagan vant utrolige 49 delstater mot demokraten Walter Mondale. Kan vi drømme om noe lignende dette året? Men denne gang med demokraten Biden som vinner selvsagt 🙂 Saken er nemlig den at USA går så det griner, og hvis Trump hadde vært President, ville han trolig innkalt til pressekonferanse daglig for å hylle seg selv. Men siden de fleste amerikanere ikke er så utrolig opptatt av politikk, er det nok mange som fremdeles tror at Biden ikke får det til (et verdensbilde som presenteres hver bidige dag på Fox News). Når valget nærmer seg, tenker jeg dog at folk følger bedre med, og drømmen er selvsagt en Bidenseier SÅ STOR at USA omsider kan ta et ettertrykkelig farvel med sin farlige lefling etter fascisme. Jeg velger uansett å beholde troen, og gleder meg til USA velger demokrati og Biden om 239 dager!