Merk: 1 dag etter publisering har jeg lagt til et ekstra avsnitt helt nederst i dette blogginnlegget; delvis for å klargjøre for en mindre feil/mangelfull opplysning, og delvis for å endre konklusjon om hva som vil skje fremover.

Den tredje mektigste personen i det amerikanske lederskapet er personen som innehar stillingen som Speaker i Representantenes hus (også kjent som kun Huset). Så hvis – gud forby – noe forferdelig skulle inntreffe både President Biden og vise-President Harris slik at begge blir satt ut av spill, vil den som er Speaker ta over (midlertidig) kommandoen i USA. Utrolig nok finnes det ingen Speaker i skrivende stund, og denne situasjonen har nå vedvart i hele 11 dager. Bakgrunnen for mangelen på klare kommandolinjer i “the land of the free” er kort fortalt at det republikanske partiet er i fullt kaos, etter mange års forfall under tidligere President Trumps ødeleggende lederskap. Nedenfor vil jeg gå nærmere inn på hvordan dagens håpløse situasjon har oppstått, og hva som kan bli veien ut av elendigheten. I forkant av dette vil jeg dog kort redegjøre for maktfordelingen i USA, sånn at premissene for betydningen av Representantenes hus og Speaker er klargjort. Men aller først tenkte jeg å poste en noe sarkastisk tweet som CNNs kjente programleder Jake Tapper nettopp har publisert, på bakgrunn av en annen melding hvor det opplyses om at republikanerne har reist hjem for helgen uten å lykkes med å finne en ny Speaker:

Kort om maktfordelingen i USA

I USA er makten fordelt på tre hender: Den lovgivende (kongressen), utøvende (Presidenten), og dømmende (domstolen; Høyesterett) makt. Førstnevnte lovgivende makt er videre delt inn i to kongresskammer: Representantenes hus og Senatet.

Representantenes hus har 435 representanter, som fordeles mellom USAs delstater etter folketallet. Man velges for kun to år om gangen, så i forbindelse med hvert Presidentvalg (samt midt i perioden til en sittende President – da omtalt som “mellomvalg”) velges Representantenes hus påny. Det siste valget fant sted i 2022, og etter dette mellomvalget ble det klart at republikanerne fikk knapt flertall med sine 221 representanter mot demokratenes 212 (merk: To seter er for tiden ubesatt). Den som er leder for Representantenes hus kalles Speaker og utpekes av flertallet. Etter mellomvalget i 2022 ble Kevin McCarthy fra California valgt som Husets leder, dog ikke uten kontroverser (som jeg skal komme tilbake til).

Senatet består av 100 senatorer; to fra hver delstat. Til forskjell fra de to årene som kongressmedlemmene velges for i Representantenes hus, er valgperioden for en senator på hele 6 år. Videre er det slik at ca kun en tredjedel av senatorene er på valg annethvert år. Siden Presidentvalget i 2020 har demokratene hatt majoriteten i Senatet, dog i den første perioden med den minst mulige margin. For etter 2020-valget var faktisk fordelingen 50-50 mellom demokratene og republikanerne, og det som da skjer er at Visepresident Kamala Harris sikrer demokratisk flertall med sin ekstrastemme. Etter mellomvalget i 2022 kapret demokratene enda en Senatorstilling, og har dermed en 51-49 majoritet i nåværende periode. Senatsleder siden 2020 har vært demokraten Chuck Schumer fra New York.

De to kammerne i den amerikanske kongressen har litt ulike ansvarsoppgaver, men kort oppsummert må alle viktige lovforslag og beslutninger (bortsett fra utnevning av dommere som utelukkende skjer i Senatet) gjøres i begge kammerne, samt godkjennes av Presidenten selv. I perioden 2020-2022 fikk President Joe Biden gjennomført en rekke viktige lovforslag, siden demokratene hadde makten i både Representantenes hus og Senatet. Disse kan dere lese mer om i blogginnlegget “Gjør President Joe Biden en god jobb?“. Men etter at republikanerne fikk makten i Representantenes Hus etter mellomvalget i 2022, var det slutt på kompromisser og samarbeid. I stedet ble det startskuddet for galskap, paranoia, og konspirasjonsteorier.

Kevin McCarthy, Speaker i Representantenes hus mellom 7. januar og 3. oktober 2023

Et hint om hva de neste årene ville bringe fikk vi servert allerede da ny Speaker skulle velges. Siden republikanerne hadde fått flertall med 221 representanter (grensen for flertall går ved 218), var det de som fikk i oppgave med å finne lederen til kongressens nedre kammer. Vanlig prosedyre er at et parti gjerne har 2-3 kandidater, og så stemmer politikerne på sin favoritt. Og når en person har vunnet denne interne maktkampen, slutter alle ring om sin nye leder. Men problemet var at noen republikanere nektet å belite seg – utrolig nok. Anført av Trump-loyalisten Matt Gaetz fra Florida, var det en gruppe på 5-10 republikanere som gav klar beskjed om at de IKKE ville ha Kevin McCarthy som Speaker. Noe dialog mellom McCarthy og Gaetz på dette tidspunktet tenkter jeg kunne kanskje vært fruktbart, men det gadd ikke McCarthy å bry seg om. I stedet ba han om at Speaker-valget skulle finne sted, noe som endte med fortvilelse og forbannelse gang etter gang. Det skulle faktisk vise seg å ta hele 15 avstemminger over 4 dager før Kevin McCarthy omsider fikk tittelen som Speaker. Her er lenke til en VG-artikkel med tittelen “McCarthy valgt etter runde nummer 15”. En slik inngang til lederrollen var historisk lavmål, og verre skulle det snart vise seg å bli. For i sin iver etter å bli leder hadde McCarthy gått med på en rekke innrømmelser til flere av sine partifeller, blant annet en ny regel om at hvis kun 1 – en – kongressrepresentant ønsket det, ville det straks bli omvalg om Speakerrollen. Å gå med på en slik regel innebar i praksis at McCarthy hver dag kunne risikere å bli kastet, en helt håpløs situasjon som ingen tidligere Speakere hadde akseptert. Og det var jo nettopp det som til slutt skjedde, da Matt Gaetz den 2. oktober ba Representantenes hus om å vurdere hvorvidt Kevin McCarthy fortsatt hadde tillit som Speaker.

Men før vi havnet hvor vi er nå, klarte republikanerne og McCarthy å bruke de 10 månedene på verst mulige måte. Saken er nemlig den at de ulike medlemmene av Representantenes hus (republikanere og demokrater), oppnevnes til ulike komiteer. Eksempelvis den juridiske komiteen, skattekomiteen, kontrollkomiteen osv.. (lignende som vi gjør i Norge). Siden republikanerne har flertallet i Huset, er det en av deres kongressrepresentanter som vil lede de ulike komiteene, og dermed bestemme hvilke saker som skal tas opp.

Så hvilke saker har det republikanske partiet i Representantenes Hus prioritert å konsentrere seg om så langt i 2023? Helsespørsmål? Pris på medisiner? Utdanning? Pandemiberedskap? Demokrati?

Neida, det er igrunnen tre saker som har vært fokus i de fleste komiteer:
1) Undersøke hvorvidt President Biden og statsapparatet går etter sine politiske fiender
2) Undersøke om President Biden har gjort seg skyldig i korrupsjon
3) Alt som har med Hunter Biden å gjøre

Den første saken over handler i praksis om å hjelpe tidligere President Trump i hans kamp mot etterforskere, mens de to siste handler om å finne noe som kan gi grunnlag for riksrett. Problemet for republikanerne er imidlertid at de har iverksatt høringer som har så til de grader “backfired”. Delvis fordi noen av republikanerne er rent ut “dumme” med manglende IQ (ja, det fremstår slemt og smått “over the top” å skrive noe slikt, men det er faktisk sannheten); og delvis fordi noen av demokratene har vist seg tilsvarende smarte og flinke i disse høringene; men mest av alt fordi President Biden gjør ting utelukkende etter boken. Joe Biden blander seg ikke inn i hvilke vurderinger justisdepartementet tar med hensyn på Trump, og Joe Biden er ikke korrupt. Og selv om hans sønn Hunter Biden har gjort uheldige valg, har faren utelukkende vært der for å støtte sønnen, ikke for å gjøre noe ulovlig. Konklusjon: Republikanerne har nå kastet bort 10 måneder på å avdekke kriminalitet som ikke finnes, og det har i en rekke sammenhenger skapt problemer for de selv. Noen høydepunkt er å finne i videoklippene under – enjoy! Den første er det minneverdige innlegget til demokraten Jared Moskowitz i anledning en nylig høring om hvorvidt Joe Biden skal stilles for riksrett:

Ja, jeg må innrømme at jeg er svak for nevnte Moskowitz, så her er enda en master performance han gav for tre måneder siden, denne gangen om en “seriøs” sak, nemlig reguleringer:

En tredje Moskowitz – performance 🙂 Denne gangen om Hunter Biden!

I klippet under er det demokraten Gerry Connolly som på særdeles elegant vis får frem at all galskapen som Biden og hans familie beskyldes for, i praksis handler om kriminalitet begått av Trump og hans nærmeste:

Til slutt et klipp fra MeidasTouch hvor sjefen selv, Ben Meiselas, gir flere eksempler på god utspørring av demokrater under kongresshøringer:

Hvem blir ny Speaker i Representantenes hus?

Etter at Kevin McCarthy mistet Speakerjobben sin for 11 dager siden, annonserte tidlig herrene Steve Scalise og Jim Jordan at de gjerne kan påta seg jobben som Speaker. Ingen av de to er spesielt kvalifiserte for jobben, slik jeg ser det. Scalise har en fortid med kjennskap og vennskap med rasisten David Duke, mens Jim Jordan er kjent som assistenttreneren fra Ohio som såg den andre veien da ungdommer på brytelaget ble misbrukt av lagets fysio Richard Strauss på 80- og 90-tallet. Her er lenke til en Wikipedia-side om saken. I tillegg er Jim Jordan mistenkt av mange for å ha vært ganske så delaktig under 6.januar opprøret, ikke minst av tidligere partifelle Liz Cheney som ikke har holdt noe igjen når hun har fortalt om nevnte Jim Jordan:

Nylig ble det gjennomført en avstemming “på bakrommet” mellom Scalise og Jordan, som endte med knapp seier til førstnevnte. Så i et “normalt” parti ville nå saken vært oppe og avgjort. Men flere av republikanerne som hadde stemt på Jordan gikk straks ut i media og sa at Scalise ikke ville få deres støtte, og etterhvert trakk nevnte Scalise seg fra nominasjonskampen. I stedet ble det ny avstemming på bakrommet; denne gangen mellom Jim Jordan og Austin Scott. Sistnevnte gikk med på å stille opp, selv om han ikke var spesielt interessert i jobben. Denne gangen vant Jordan frem, men nevnte Austin Scott fikk hele 81 av stemmene, og påny kom utspillene i etterkant fra flere om at “jeg stemmer ikke på Jim Jordan som Speaker”! Minner om at et flertall for Speaker trenger 218 stemmer, og republikanerne er 221, så det skal ikke mange avhoppere til før alt ender i kaos. Og nettopp “kaos” tenker jeg er stikkordet nå, da republikanerne har tatt helg uten å velge Jordan som ny Speaker. Den eneste forklaringen er at heller ikke han har de nødvendige stemmene.

Så når “løser” problemet seg? Jeg tipper at det som må til er en av to ting: Enten finner republikanerne en noe ukjent kandidat (for omverdenen) å enes om, og der de ulike fløyene får lovnader om å få innfridd noen av sine politiske ønsker. Eller – og dette er ønskedrømmen min – går 6 moderate republikanere som er drittlei all galskapen i partiet sitt til demokratenes minoritetsleder Hakeem Jeffries, og prøver å få til en tverrpolitisk avtale. DET hadde i sannhet kunne blitt kjempebra; da kunne eksempelvis disse 6 republikanerne fått lede hver sin komite, og der begge partier ble enige om å gi og ta i ulike saker av betydning for de. Konklusjon: Heia denne kompromissløsningen, selv om jeg innerst inne tviler på at det lar seg gjøre. Enn så lenge tenker jeg at vi kan avslutte med følgende supertale av demokratenes minoritetsleder Hakeem Jeffries, som forhåpentligvis blir ny Speaker i Representantenes hus etter valget i 2024.

Edit: Jeg skriver dette siste avsnittet nedenfor søndag 15. oktober, 1 dag etter første publisering. Det er to poenger som jeg vil klargjøre:

  1. I gjennomgangen av hva som må til for å bli Speaker i Representantenes hus, nevner jeg flere ganger 218 som det magiske tallet. Grunnen er at det er totalt 435 representanter i Huset, og med 218 personer har du flertall (218×2=436). Men; per i dag er to seter ubesatte, og det ser ut til at de forblir ubesatte perioden gjennom (tror det skyldes tilfeller hvor en representant som må trekke seg kommer fra en delstat hvor guvernøren er av motsatt partifarge; og der sistnevnte da dropper å utnevne en ny representant slik skikken tilsier). Så altså: Med to seter ubesatte er det da totalt 433 representanter for øyeblikket i Huset, og dermed trengs det kun 217 personer (ikke 218 som vanlig). Med andre ord: Demokratene er ikke avhengig av at 6 republikanere kommer de i møte, det holder med 5.
  2. Men; for å gripe fast i siste setning over; jeg har liten tro på at 5 republikanere kommer demokratene i møte. Rett og slett fordi vi gjennom 7-8 år med Trump nå har erfart at det knapt finnes noen folkevalgte republikanere som tør å stå opp mot MAGA. De få som gjør det blir helter hos demokratene (som Liz Cheney og Adam Kinzinger), men samtidig blir de forhatt og forfulgt hos sine tidligere egne. Det har fått en pris å stå opp mot MAGA, som Senator Mitt Romney nylig har oppgitt verdien på. Ifølge denne nettsaken hos Spectrum News har Romney i en årrekke brukt 5000 dollar daglig (!) på sikkerhetstiltak for å beskytte familien sin mot MAGA-galninger. Konklusjon: Jeg tror ikke lenger at 5 republikanere vil gå over til demokratene for å lage en avtale. Det vil rett og slett være alt for farlig for de. I stedet frykter jeg at den støtten tidligere President Trump har gitt Jim Jordan som Speaker vil føre til at sistnevnte vil bølle seg til Speakerrollen. Ser for meg at medlemmer som nekter å stemme på han vil få beskjed om at “vi vil fortelle MAGA-gjengen om at du ikke stemte på Trumps kandidat”. Jeg håper jeg tar feil, men frykter at Jordan snart står i kongressalen med den legendariske klubben i hånden.