Vil President Trump ende opp i fengsel?

Denne sommeren har vi vært vitne til en rekke forbløffende kongresshøringer i regi 6. januar komiteen, som har avdekket hvordan Trump-administrasjonen prøvde å stjele valgseieren fra Joe Biden etter Presidentvalget i november 2020. Det hele kulminerte med det famøse angrepet mot kongressbygningen den 6. januar 2021, hvor det nå er blitt gjort kjent at President Trump spilte en langt mer aktiv rolle enn hva vi har visst fra før.

Etter det eksplosive vitnemålet forrige tirsdag til Cassidy Hutchinson, tidligere assistent til Trumps stabssjef Mark Meadows, virker nå de fleste juridiske ekspertkommentatorer enige om at Trump ikke kan slippe unna en siktelse denne gangen. I klippet under hevder den tidligere statsadvokaten Harry Litman at den tidligere Presidenten har forbrutt seg mot minst 6 kriminelle lover:

Del av en kriminell konspirasjon for å endre på valget?

Den aller mest “juicy” loven som Trump risikerer å bli siktet for, handler om å være del av en kriminell konspirasjon for å endre på et valgresultat. En rekke personer har faktisk allerede blitt siktet for dette, se for eksempel denne pressemeldingen fra det amerikanske Justisdepartementet for en knapp måned siden: “Leader of Proud Boys and Four Other Members Indicted in Federal Court For Seditious Conspiracy and Other Offenses Related to U.S. Capitol Breach“.

Å hindre kongressen fra å gjennomføre sine offisielle plikter

Men skulle man finne det vanskelig å bevise en siktelse mot Trump som omhandler en kriminell konspirasjon, er det en annen lovtekst som virker mye “enklere” å basere en siktelse på. Den ble vi faktisk alle gjort oppmerksomme på allerede for et halvt år siden, i midten av desember 2021, da viseformann i 6. januar komiteen, Liz Cheney, stilte følgende spørsmål fra talerstolen i Representantenes hus: “Did Donald Trump, through action or inaction, corruptly seek to obstruct or impede Congress’ official proceeding to count electoral votes?” Dette spørsmålet fra Cheney har med seg presis terminologi fra relevant lovtekst, og den aktuelle strafferammen er 20 års fengsel.

Den 26. mars 2022 opplevde vi så en svært oppsiktsvekkende uttalelse av en dommer i etterkant av en rettsdisputt mellom Trump-advokaten John Eastman og 6. januar komiteen. Sistnevnte ønsket å få tilgang til 101 eposter som Eastman nektet å gi fra seg med grunnlag i “executive privilege” – som kort fortalt handler om at en President kan holde tilbake enkelte former for hemmelig kommunikasjon. Men; det finnes ett viktig unntak: Hvis informasjonen er av kriminell art, kan den ikke holdes tilbake. Det som nå skjedde videre i denne rettsaken var rett og slett at dommeren selv satt seg ned og leste gjennom de 101 epostene. På bakgrunn av dette konkluderte han med at de inneholdt informasjon av kriminell art. De var således ikke berørt av “executive privilege” og kunne dermed leveres til 6. januar komiteen.

Ordene til Dommer David Carter denne mandagen i slutten av mars var særdeles klar og tydelig: “Based on the evidence, the Court finds it more likely than not that President Trump corruptly attempted to obstruct the Joint Session of Congress on January 6, 2021. (…) The illegality of the plan was obvious. (…) Our nation was founded on the peaceful transition of power, epitomized by George Washington laying down his sword to make way for democratic elections. Ignoring this history, President Trump vigorously campaigned for the Vice President to single-handedly determine the results of the 2020 election … Every American — and certainly the President of the United States — knows that in a democracy, leaders are elected, not installed. (…) Dr. Eastman and President Trump launched a campaign to overturn a democratic election, an action unprecedented in American history. Their campaign was not confined to the ivory tower—it was a coup in search of a legal theory.” (…) The plan spurred violent attacks on the seat of our nation’s government, led to the deaths of several law enforcement officers, and deepened public distrust in our political process“.

Som avsnittene over viser, har man allerede i mange måneder vært klar på at Trump kan siktes for brudd på loven om “..obstruct or impede Congress’ official proceeding..”. Likefullt har eksperter påpekt at en svakhet (for å sikte Trump ut fra overnevnte lovtekst) har vært manglende “bevis” for Trumps sinnstilstand den 6. januar 2021. Ønsket han virkelig å stanse opptellingen av valgstemmer? Nettopp denne uklarheten var det vitnemålet til Cassidy Hutchinson ble så viktig for. Hun kunne nemlig fortelle at Trump om morgenen den 6. januar informeres om at det er mange mennesker som ikke kommer helt bort til rallyet hans fordi de har våpen og ikke ønsker å gå gjennom sikkerhetskontroll. Trump prøver da å få fjernet sikkerhetskontrollene og forklarer til Secret Service at det ikke er han de er ute etter. Deretter holder han som kjent en tale hvor han kort oppsummert oppfordrer sine tilhengere om å marsjere med han til kongressbygningen: “…And we fight. We fight like hell. And if you don’t fight like hell, you’re not going to have a country anymore. (…) So we’re going to, we’re going to walk down Pennsylvania Avenue. I love Pennsylvania Avenue. And we’re going to the Capitol, and we’re going to try and give. The Democrats are hopeless — they never vote for anything. Not even one vote. But we’re going to try and give our Republicans, the weak ones because the strong ones don’t need any of our help. We’re going to try and give them the kind of pride and boldness that they need to take back our country. So let’s walk down Pennsylvania Avenue“.

Etter talen er det så noe uklart hva som skjedde, men hvis vi skal tro historien som Hutchinson fortalte (hun hadde på akkurat dette punktet i forklaringen kun annenhånds informasjon), skal President Trump ha bedt Secret service kjøre han til kongressbygningene sånn at han kunne være der med supporterne sine. Da de nektet prøvde han først å gripe rattet, før han så skal ha tatt kvelertak på sjåføren.

Vel fremme i det Hvite hus ble Trump sittende og se dramatikken utfolde seg på tv, mens han samtidig nektet å foreta seg noe for å redde situasjonen. For å sitere fra The Wall Street Journal den 9. juni etter åpningshøringene til 6. januar komiteen:

Republican Rep. Liz Cheney of Wyoming said that it was former Vice President Mike Pence, not former President Donald Trump, who called for the military to defend the U.S. Capitol during the riot.

Mr. Trump “placed no call to any element of the U.S. government to instruct that the Capitol be defended,” Ms. Cheney said.

She said Mr. Trump did not call his Secretary of Defense on Jan. 6, or speak to his Attorney General or the Department of Homeland Security.

“Trump gave no order to deploy the National Guard that day, and made no effort to work with the Department of Justice to coordinate and deploy law enforcement assets,” Ms. Cheney said. “But Mike Pence did each of those things.”

She quoted testimony from Gen. Mark Milley, the chairman of the Joint Chiefs of Staff, who said he got multiple calls from Mr. Pence on Jan. 6.

“He was very animated, and he issued very explicit, very direct, unambiguous orders. There was no question about that. And I can get you the exact quotes,” Gen. Milley said. “But he was very animated, very direct, very firm to Sec. Miller. Get the military down here, get the guard down here. Put down this situation, et cetera.”

When Gen. Milley recalled his conversation with Mark Meadows, Mr. Trump’s chief of staff, on Jan. 6, he said Mr. Meadows told him: “’We have to kill the narrative that the Vice President is making all the decisions. We need to establish the narrative, you know, that the President is still in charge and that things are steady or stable.’ … I immediately interpreted that as politics. Politics. Politics. Red flag for me, personally. No action. But I remember it distinctly. And I don’t do political narratives.”

Så for å kort oppsummere: Den 6. januar 2021 visste President Trump at det var møtt opp mange tilhengere med våpen. Han ba de marsjere med han til kongressbygningen, og da han selv ble forhindret pga Secret Service fulgte han det hele fra tv-skjermen i det Hvite hus. Han kunne valgt å kontakte sine folk for å få stanset angrepet, men gjorde det ikke. Hvorfor? Jo, fordi han ville stanse opptellingen av valgstemmer. Hadde det skjedd, hadde USA kommet i en konstitusjonell krise, og hvem vet da hva følgene ville blitt? Konklusjon: Det bør være en overkommelig jobb å sikte Trump for brudd på loven om “..obstruct or impede Congress’ official proceeding..”. Å få han dømt er derimot en helt annen sak, men det får heller bli tema i et fremtidig blogginnlegg.

Nedenfor er to medieklipp fra de siste dagene som bygger opp om troen på at Donald Trump vil bli siktet. Merk at det første klippet fra MSNBC handler om at det nå er konservative stemmer som konstaterer at USAs 45 President ikke kan slippe unna en siktelse fra Justisdepartementet.

Som vist så langt i dette blogginnlegget, tyder det meste på at Donald Trump må belage seg på en siktelse en gang i snarlig fremtid. Men det finnes noen muligheter for at den tidligere Presidenten kan “lure” seg unna nok en gang.

Det skjønnsmessige amerikanske rettssystemet

Den første muligheten for å lure seg unna handler om at det amerikanske rettssystemet visstnok har et stort innslag av skjønnsmessig vurdering. I siste podcastepisode (nr 13) av “Det store bildet” gjør Sofie Høgestøl rede for forskjeller mellom ulike rettssystemer (som hun har doktorgrad i). Her forteller hun at det tyske rettssystemet (som ligner på det vi har i Norge), fungerer slik at når du har en viss grad av beviser kommer du uunngåelig til det punktet hvor man tar ut siktelse. Uavhengig av hvem personen som skal siktes er. Men i USA har aktørene mye mer fleksibilitet til å selv bestemme om man vil ta ut siktelse. Så hvis man heter Merrick Garland og er USAs justisminister, kan det jo tenkes at man ikke orker den belastningen det vil være å stevne en tidligere President for retten. Samtidig risikerer man å miste noe av sin integritet hos den amerikanske befolkningen hvis man lukker øynene for det som Donald Trump har gjort. Mitt tips er derfor at det en dag i snarlig fremtid kommer en siktelse mot USAs 45. President, ikke minst med tanke på det presset som nå etterhvert bygger seg opp mot Justisdepartementet (som mange hevder er på etterskudd sammenlignet med det arbeidet som 6. januar komiteen har gjort). Nedenfor er klipp med en av mine absolutte favorittjournalister – Mehdi Hasan:

Kan Trump benåde seg selv?

Den andre muligheten for å lure seg unna vil være hvis det viser seg at Trump og hans folk sitter på en rekke benådningsdokumenter den dagen Justisdepartementet banker på døren. I den anledning vil jeg anbefale podcasten “No Lie with Brian Tyler Cohen”. I den siste episoden fra 3. juli med tittelen “Supreme Court takes up the single most dangerous case yet“, har Cohen et svært interessant intervju med advokaten Glenn L. Kirschner, som ser nærmere på muligheten for at Trump har benådet seg selv og sine folk (uten at vi vet om det). I det følgende vil jeg prøve å gjenfortelle budskapet fra Kirschner så godt jeg kan. Utgangspunktet med benådninger er, ifølge Kirschner, at dette gjøres kjent når det skjer, og at det er prosedyrer for hvordan man går frem. Men siden Trump-administrasjonen brøt de fleste tradisjoner under sin tid i det Hvite hus, tilsier det meste at også benådningsprosedyrene er brutt. Så hvorvidt folk i loopen til Trump har blitt benådet, er det i utgangspunktet ingen som vet. MEN; det finnes avslørende tegn, og det kanskje viktigste her er hvorvidt noen påberober seg det 5. grunnlovstillegget. Kort forklart: I en vanlig rettsak i USA finnes det noe som handler om å “plead the 5th“! Det kan brukes hvis du er innkalt som vitne, og hvor du erkjenner at å svare ærlig på spørsmål fra aktor kan føre til at du selv trekkes inn i forbrytelsen. Så dermed sier du ganske enkelt at du påberober deg det 5. grunnlovstillegget. “Problemet” med å gjøre dette er naturlig nok at du dermed innrømmer at du har gjort deg skyldig i kriminalitet, men det er likefullt opp til statsadvokatens kontor å “bevise” din skyld.

Men; hvis du allerede er benådet kan du IKKE påberobe deg det 5. grunnlovstillegget. Så når 6. januar komiteen har vist videoopptak av blant annet Jeffrey Clark, John Eastman og Mike Flynn som alle påberober seg “the 5th” på enkelte spørsmål, vet vi at disse ikke har blitt benådet.

I podcasten påpeker Kirschner derimot at verken Rudy Guiliani, Ivanka Trump eller Jared Kurschner påberobte seg det 5. grunnlovstillegget i sine intervjuer, noe som kan tyde på at de har skaffet seg benådningsdokumenter i tilfelle det blir nødvendig.

Man kan jo lure på hvorfor ikke noen av sine nærmeste støttespillere i “kuppforsøket”; som Jeffrey Clark og John Eastman, har blitt benådet. Men problemet for Trump ville da vært at hvis de endte opp i en storjury og måtte forklare seg under ed, og IKKE kunne påberobe seg det 5. grunnlovstillegget pga benådningen, så måtte de ha fortalt sannheten (å lyge til en storjury innebærer alvorlig fengselstraff). Sånn sett kan det virke rart at Guiliani har blitt benådet (hvis det stemmer), men i stedet for å spekulere i dette, la oss heller spørre om det er sannsynlig at Trump har skaffet seg selv et “selvbenådningsdokument”. Altså: Justisminister Merrick Garland ringer på døren hos Trump og overlever en siktelse, og den tidligere Presidenten gir Garland tilbake et dokument hvor det står at President Trump benåder President Trump.

Ifølge Kirschner har man aldri klargjort juridisk om en President kan benåde seg selv. Det eneste som eksisterer er et kort notat hos Justisdepartementet som ble skrevet i etterkant av Nixon og Watergate. Faktisk finnes det to notater fra denne tiden, og det ene ble vi veldig kjent med i nyhetene for noen år siden. For da spesialetterforsker Mueller og hans team etterforsket eventuelle koblinger mellom Trump-valgkampanjen og Russland, fikk vi stadig vekk høre om dette notatet hos Justisdepartementet som sa at det ikke er mulig å sikte en sittende President. Det andre notatet, som jeg nå retter fokus på, sier at en President ikke kan benåde seg selv. Men innholdet i de to notatene har aldri blitt rettslig prøvet, så hvis Trump har et selvbenådningsdokument må vi gjennom nye runder i rettsvesenet for å avklare om dette er mulig. Ifølge Kirschner vil dette føre til en fremtidig Høyesterettsdom som gir Justisdepartementet medhold. Begrunnelsen hans er av det fascinerende slaget; han mener at Høyesterett vil frykte sin egen makt hvis de gir en President retten til å benåde seg selv. Da er Presidenten i praksis en diktator, som ikke lenger trenger å bry seg om hva noen mener, inkludert Høyesterett…

Enn så lenge får vi nyte sommeren videre og se frem til de avsluttende kongresshøringene om 6. januar. Noe sier meg at de kommer til å bli minst like eksplosive som de vi har fått servert så langt.

La oss avsluttende med et 2 dager gammelt CNN-klipp, hvor Harvard-Professor Laurence Tribe og tidligere lærer for Justisminister Merrick Garland, spår at sin gamle elev vil ta ut siktelse mot President Trump: