Illustrasjon: Liu Rui/GT

For de aller fleste av oss fremstår demokratiet som den klart beste styreformen, og her i Norge lever vi utvilsomt i et velfungerende demokrati. Mange tenker nok at demokratiet står trygt plantet i den vestlige verden, men som kjent har historien vist at politisk ekstremisme og ekskluderende nasjonalisme kan true grunnleggende verdier som frihet og toleranse. Av de mer dramatiske eksemplene har vi for eksempel fascismen under Mussolini sitt Italia (1922-1945), og ikke minst den tyske nazismen (1933-1945).

Etter kommunismens fall i Europa for knappe 40 år siden, stod trolig troen på demokratiet, rettstaten og menneskerettighetene sterkere globalt enn noen gang tidligere i historien. Men dessverre kan vi aldri ta demokratiet for gitt. Det siste tiåret har vi vært vitne til at land som Tyrkia, Ungarn, Polen, Russland, Hviterussland, og Aserbadsjan beveger seg i feil retning, som denne kronikken av KrFs Knut Arild Hareide fra 2019 viser.

Nå står også det som flere har sett på som «demokratiets høyborg», det amerikanske demokratiet, i alvorlig fare.

Mange tenkte nok at situasjonen i Amerika var under kontroll, etter at Joe Biden seiret i Presidentvalget høsten 2020. Men siden den gang har det skjedd en rekke alarmerende hendelser som er egnet til alvorlig bekymring.

For det første har det kommet frem en rekke avsløringer om Trumps presidentskap som er særdeles urovekkende. Blant annet har New York Times de siste dagene avdekket at Justisdepartementet under Jeff Sessions og William Barr har drevet omfattende overvåking av Trumps “fiender”, som blant annet demokraten Adam Schiff og journalister fra NYT, Washington Post og CNN. Det hele under dekke av å spore opp hvem som lekker hemmelighetsstemplet materiale.

Spesielt skremmende var det å lese at når Trumps justisdepartement stevnet Apple for å skaffe til veie datatrafikk fra Schiff og hans nærmeste familie, fikk de tilgang til all kommunikasjon han har foretatt siden han fikk opprettet en icloud-konto for nærmere 10 år siden. Snakk om å kjøre heksejakt mot sin politiske motstander! Og for dere som ikke er like kjent med Adam Schiff, kan jeg minne om at han ledet den første riksretthøringen mot Donald Trump. Her imponerte Schiff alle med sine fantastiske talegaver (som beskrevet i mitt tidligere blogginnlegg “Talekunstneren Adam Schiff“).

Trolig er de siste dagers avsløringer kun toppen av isfjellet. Jeg frykter en rekke nye skandaler den kommende tiden, blant annet knyttet til den åpenbare og massive korrupsjonen i Trump-administrasjonen. Det var i sannhet et Guds under at Biden vant Presidentvalget i 2020! Landet hadde neppe tålt 4 nye år med eiendomsmogulen fra New York fremdeles sittende i det Hvite hus. Men det kommer som kjent et nytt valg i 2024, og da vil Trump (eventuelt en Trump-a-like GOP kandidat) ha lært av tidligere feil. Med sin omfavnelse av konspirasjonsteorier og avvisning av sannhet og vitenskap, tilsier det meste at veien vil være kort mot et langt mer autoritært Amerika – skulle republikanerne vinne tilbake makten.

Med et slikt bakteppe er det veldig foruroligende å være vitne til hva som i disse dager finner sted når det gjelder troverdigheten til å gjennomføre frie og rettferdige valg. I dette blogginnlegget vil jeg se nærmere på The Big Lie og hva dette har ført til når det gjelder valglover og utsiktene fremover for demokratiet i Amerika.

The Big Lie

De tre ordene «The Big Lie» er blitt et begrep i USA det siste halvåret, og handler om at President Trump og hans støttespillere har klart å lure tilhengerne sine til å tro at det foregikk alvorlig valgjuks under Presidentvalget i 2020. Ifølge en undersøkelse utført av Monmouth University mellom 25. februar og 1 mars dette året, mener hele 65 % av republikanerne at Biden sin Presidentseier var et resultat av valgjuks.

For ordens skyld kan det opplyses om at de to politiske partiene møtte hverandre i retten i hele 65 valgrelaterte saker etter 2020-valget i november. Alle påstander om valgjuks som man skrek seg hese om på Fox News og lignende medier forsvant imidlertid som dugg for solen i møtet med rettsvesenet. Rett og slett fordi det ikke fantes noen dokumentasjon om ulovligheter (selv om man hele tiden påstod det motsatte).

Så teamet til advokat Marc Elias, som på vegne av det demokratiske partiet stod opp mot de mange påstandene om valgjuks i rettssystemet, endte med å gå seirende ut i hele 64 av 65 saker. Den eneste saken de «tapte» handlet om at republikanerne ønsket å forkorte fristen for å bekrefte identiteten til førstegangsvelgere i Pennsylvania som benyttet seg av poststemmer. Her klarte GOP å endre datoen fra 12 november til 9 november (merk: grunnen til at de ville forkorte fristen var ikke overraskende antidemokratisk; flest demokrater hadde nemlig brukt poststemmer i denne staten, og det gjaldt derfor å sørge for at flest mulig av disse ikke ble inkludert i opptellingen).

Klippet nedenfor demonstrerer med all tydelighet hvor absurd påstandene om valgjuks har vært. I offentligheten (på høyrevridde tv-kanaler som Fox News, Newsmax og OANN) fortalte hele tiden Trumps private advokat Rudy Giuliani at han hadde omfattende beviser for valgjuks. Men i møtet med rettsvesenet kom sannheten frem, da dette er et sted hvor udokumenterte påstander ikke fører frem:

Endring av valglovene

«The Big Lie» har gjort at flertallet av republikanerne tror at Biden ble President på grunn av valgjuks, og dette har bidratt til å rettferdiggjøre at lokalpolitikerne i stater som republikanerne kontrollerer i disse dager foretar endringer i delstatens valglover. Disse endringene har utvilsomt kun ett mål for øye – å gjøre det vanskeligere å stemme for de befolkningsgruppene som i stor grad er tilhengere av det demokratiske partiet. Ifølge det kjente nettstedet FiveThirtyEight har det så langt blitt foreslått 306 endringer i 43 delstater. Disse foreslåtte endringene vil ikke føre frem i delstater kontrollert av demokratene, men i minst 14 delstater hvor republikanerne sitter med makten har det blitt vedtatt (eller i ferd med å bli vedtatt) omfattende endringer i valglovene.

Nedenfor lister jeg opp noen eksempler på slike endringer i delstaten Georgia (hvor Biden vant med 49,47 % av stemmene mot Trumps 49,24 % – en margin på kun knappe 11000 stemmer). Alle de 98 sidene som utgjør de nye valglovene kan dere forøvrig lese her.

  • Tidligere kunne det å søke om å få forhåndsstemme gjøres innenfor en 6-måneders periode. Nå er denne perioden blitt halvert, noe som vil gå ut over de som nettopp forhåndsstemmer. Ved forrige valg valgte 1/4 av velgerne denne metoden, og av disse stemte hele 65 % for Biden (kun 34 % for Trump).
  • I forbindelse med forhåndsstemmer, fantes det under 2020-valget 94 valgbokser i de fire områdene som utgjør kjernen av Atlanta: Fulton, Cobb, DeKalb og Gwinnett. Dette er steder som overveiende stemmer på demokratene, og den nye valgloven vil føre til at antallet valgbokser begrenses til kun 23. Videre vil disse 23 boksene utelukkende bli plassert i offentlige bygninger, og dermed kun være tilgjengelige under ordinære åpningstider (når folk er opptatt med å jobbe). Tidligere har de vært plassert slik at det er 24 timers tilgang. Den nye praksisen vil være spesielt skadelidende for fattige folk (= demokratiske velgere) som ikke har mulighet til å forlate jobben for å levere stemmeseddelen. Jeg minner for øvrig om at ansatte i USA generelt sett ikke har de rettigheter vi nyter godt av her i Norge. I USA risikerer folk i enkelte lavtlønnsyrker å få sparken på dagen hvis de har ugyldig fravær.
  • I 2020-valget ble det praktisert en ordning hvor to såkalte «valgbiler» kjørte ut og møtte folk på steder som kirker, parker og offentlige bibliotek, sånn at man fikk levert stemmeseddelen. Et kjempefint tiltak for spesielt fattige, og ikke overraskende er derfor denne praksisen blitt forbudt med den nye valgloven.
  • Tidligere har det vært obligatorisk med åpne valglokaler om søndagene, men nå er det ikke lenger et krav om dette. Det kan potensielt bli et stort problem for svarte velgere (= velgere for det demokratiske partiet), som praktiserer en tradisjon kjent som «Souls to the Polls». Dette handler om at man om søndagen går sammen fra kirken til valglokalet og avgir stemme. Forsvinner denne muligheten, er det utvilsomt mange stemmer som vil falle fra.
  • I fattige strøk er det ikke like mye penger tilgjengelig til å gjennomføre valg, så generelt blir konsekvensen færre valgarbeidere og dermed lange køer på valgdagen. Og en rekke studier har vist at nettopp lange køer undertrykker det totale antall stemmer som gis. I henhold til forskning utført av det tverrpolitiske senteret «Bipartisan Policy Center”, en uavhengig forskergruppe, var det over 560,000 velgere som ikke deltok i 2016 valget «because of problems related to polling place management, including long lines». Man har tidligere kunnet bøte på problemet skissert i avsnittet over gjennom pengegaver utenfra. Eksempelvis har Facebook sin grunnlegger Mark Zuckerberg stiftet organisasjonen «The Center for Tech and Civic Life» som har bistått kommuner økonomisk sånn at de kan gjennomføre frie og trygge valg. Men nå er det blitt forbudt for valgdistrikter i Georgia å motta denne type økonomisk støtte, og i tillegg er det utrolig nok blitt forbudt å gi mat og drikke til de som står i kø. Konsekvensen vil naturlig nok bli at færre mennesker i slike fattige områder (= demokratisk velgerbase) vil avgi stemme.

H.R.1. – For the people

Er det en måte å stoppe de undertrykkende valglovene som i dag finner sted på delstatsnivå? Ja, det finnes en «enkel» måte; den delen av den amerikanske kongressen som heter Senatet kan velge å vedta et lovforslag som allerede er blitt godkjent i Representantenes hus kjent som H.R.1 – For the People Act of 2021. Hvis dette lovforslaget vedtas, vil det resultere i nasjonale føringer for gjennomføring av valg i USA som vil overstyre de fleste (alle?) av de udemokratiske nye valglovene på delstatsnivå.

Men; det er (minst) to problem som må overvinnes for at dette skal kunne skje. For det første er det slik at Senatet praktiserer en spesiell regel som omtales som «Filibuster». Kort fortalt innebærer den at alle lovforslag må ha støtte fra minst 60 av de 100 Senatsmedlemmene. I skrivende stund er det 50-50 mellom demokrater og republikanere, men siden førstnevnte har det Hvite hus vil Visepresident Kamala Harris også kunne stemme ved behov. Dermed har demokratene et knapt «flertall» men ikke mer enn det. Man trenger derfor minst 10 republikanske stemmer for å få gjennom H.R.1 (eller andre tilsvarende valglover), noe som er utopisk i dagens politiske USA. Begrunnelsen for denne “Filibuster” praksisen er at et lite flertall ikke skal kunne overkjøre mindretallet. Fascinerende nok praktiseres ikke samme system på delstatsnivå, så her vedtas fortløpende udemokratiske valgregler alle steder hvor GOP har et ørlite flertall.

Det er dog verdt å merke seg at denne «Filibuster» regelen ikke er nedfelt i noe lovdokument, kun en praksis fra årene etter at slaveriet tok slutt. Og; den er blitt fjernet i visse tilfeller. I 2013 opplevde daværende President Obama at alle hans utnevnelser til viktige dommerstillinger ble blokkert (uten unntak) av republikanerne. Det førte til at daværende Senatsleder og demokrat Harry Reid fikk flertall for å endre praksis slik at det var nok med simpelt flertall for å utnevne dommere (bortsett fra Høyesterettsdommere). Da så republikanerne vant flertall etter valget i 2016, sørget den nye Senatslederen Mitch McConnel for å fjerne Filibuster-praksisen også når det gjelder utnevnelse av høyesterettsdommere.

Mange mener derfor at det bør være mulig å gjøre en tilsvarende praksis-endring når det gjelder noe så fundamentalt som retten til å stemme ved valg. Og da er vi kommet til problem nr 2: En av de demokratiske senatorene, Joe Manchin fra delstaten Vest-Virginia, har ettertrykkelig slått fast at han ikke vil være med på å endre «Filibuster» praksisen. Denne Manchin er forøvrig en særdeles interessant karakter, men det får vi ha til gode til et annet blogginnlegg.

Derfor; enn så lenge ser det ut til at USA må innrette seg på at nye valglover i en rekke stater vil gjøre det vanskeligere å stemme for en rekke befolkningsgrupper som i stor grad stemmer på demokratene.

Valgansvarlige presses ut

Samtidig med at valglovene endres, finner det i disse dager sted et stort press på de ansvarlige for gjennomføringen av valg i en stat. Merk at slike valgansvarlige, som blant annet skal sertifisere/godkjenne valgresultatet i kommunen/delstaten, ikke ansettes men derimot vinner jobben gjennom valg.

De fleste minnes nok den berømte telefonsamtalen daværende President Trump hadde med valgansvarlige i Georgia, Brad Raffensperger. Her gjorde Trump alt han kunne for å få Raffensperger til å «finne flere valgsedler for Trump», men takket være integriteten til Raffensperger, gikk det hele bra. Slik vil det ikke nødvendigvis gå ved neste korsvei. Over hele landet foregår det nå aksjoner for å presse ut valgansvarlige som ikke tror på «The Big Lie». I programmet «Rachel Maddow Show» på MSNBC fredag den 11. juni gikk man gjennom flere eksempler på at personer over hele landet den siste tiden har blitt utsatt for hets og sjikane for å forlate stillingen sin som valgansvarlig. Planen ser i neste rekke ut å være å få valgt inn personer som vil kunne ta republikanerens side hvis det skulle vise seg nødvendig. Altså; personer uten integritet.

Mer makt til delstatspolitikerne

I tillegg til overnevnte valglover og utpressing av valgansvarlige over hele landet, foregår det enda et skremmende spill: I flere av delstatene ledet av republikanere prøver man nå å flytte makten fra valgansvarlige til lokalpolitikerne, sånn at det er sistnevnte som har myndighet til å sertifisere/godkjenne et valgresultat (eller avvise det). Videre er det i dag slik at hvis det kan bevises i en rettsak omfattende valgjuks som har hatt betydning for resultatet, så vil valget kunne annuleres. Men hvis f.eks kun 3 personer har jukset i et valg hvor en kandidat vinner med 4000 stemmer, betyr selvsagt ikke de tre juksestemmene noen ting. Kravet om å kun annulere valg hvis dokumentert juks kan ha påvirket utfallet, ønsker imidlertid flere republikanere å endre på.

Med alle disse endringene kan vi fort se for oss et scenario hvor Joe Biden i en tenkt 2024-duell mot Trump i utgangspunktet vinner nok delstater til å forbli President. Men så kan plutselig en delstat ledet av republikanere (og som Biden har vunnet) vise til et bittelite lovbrudd som gjør at Biden likevel ikke får valgmennene fra den aktuelle delstaten. Eller man rett og slett hevder at det har skjedd omfattende juks (tilsvarende 2020-påstandene) og så kan en tvilsom valgansvarlig uten integritet (eventuelt lokalpolitikere som har overtatt valgmakten til valgansvarlige) hevde at det er Trump som er rettmessig valgvinner (selv om alle i realiteten ser at dette ikke gir mening).

Det som gjør overnevnte scenario ekstra skremmende, er det enkle faktum at et flertall av republikanske velgere allerede i dag tror Biden urettmessig er President på grunn av The Big Lie. Og dermed vil de neppe ha problemer med å akseptere at lokalpolitikere tar seg slike friheter som beskrevet over.

Konklusjon: Jeg tror det er svært stor grunn til alvorlig bekymring for demokratiet i Amerika fremover. De neste valgene i landet blir helt avgjørende for hvilken vei landet vil ta. Jeg håper inderlig at USA fastholder på demokratiet, men frykter at veien er kort til en mye mer autoritær retning.