I dag har Anders Mongstad hatt sin siste arbeidsdag på Straume bibliotek, etter nærmere 50 år i bibliotekstjenesten. Men den godeste Anders har drevet med langt mer enn bare bøker og litteratur – han har også vært en inspirerende ildsjel innen fotballen og frivilligheten. Selv har jeg vært så heldig å få jobbe sammen med Anders innen flere av disse områdene, og det er et privilegium å kunne dedikere denne bloggposten til en fantastisk mann!

Mitt første møte med Anders Mongstad skjedde en gang på slutten av 80-tallet, da jeg som 14-åring fikk vikarjobb på Fjell folkeboksamling. Den gangen fantes det ikke datamaskiner, og all informasjon om litteraturen befant seg i det 2 meter brede bokarkivet til venstre for skranken. Det tok ikke lang tid før jeg erkjente at det gikk kjappere å spørre herr Mongstad fremfor å lete i Dewey-kartoteket når utålmodige kunder ventet på hjelp.

A librarian in the making…? 😉

Det tok heller ikke lang tid før jeg innsåg at Anders delte min fascinasjon for idrett, og det var på denne tiden vi (les: Anders) startet opp med årlige konkurranser knyttet til tipping av resultater innen store mesterskap som f.eks fotball-VM eller OL. Disse konkurransene har vi utrolig nok klart å opprettholde gjennom 30-35 år, og i skrivende stund er det Erlend Mongstad som er mannen som styrer showet. I den anledning vil jeg stolt påpeke at jeg visstnok er blant de 7 personene som har deltatt i samtlige konkurranser, iallefall hvis vi skal tro oppsummeringen nedenfor fra Kjell Mongstad (hentet fra denne nettsiden).

Noen år senere skulle så jeg og Anders begynne å jobbe sammen innen både fotballen og frivilligheten. Når det gjaldt førstnevnte, ble jeg med som trener for et aldersbestemt småjentelag hvor Anders sin eldste datter Hege spilte (og hvor han selv var lagleder). Og når det gjaldt frivilligheten, handlet det om at idrettslaget Øygard i 1996 fikk spørsmål fra Norges Fotballforbund ved Helge Søvdsnes og Strømmestiftelsen om å være vertskap for et småjentelag fra Mathareslummen i Nairobi, Kenya. Tanken var at de unge fotballjentene fra Kenya skulle komme til Sotra og bo hos vertsfamilier i en uke, før de drog til Oslo og Norway Cup sammen med lagene til Øygard. Dette ble etter hvert en årlig happening, som har gitt oss alle involverte fabelaktige minner.

I 1999 drog Anders og jeg (samt Eli Bergsvik og Ann Elin Kobbeltvedt) til Kenya for å møte Matharejentene i deres hjemland. Med på reisen var også de daværende norske landslagsspillerne i fotball Birthe Hegstad og Tone Haugen, samt representanter for Strømmestiftelsen. Denne reisen ble utvilsomt et minne for livet, noe bildene nedenfor viser:

Et annet minneverdig øyeblikk fant sted året før, i 1998, da jentelaget vårt deltok i ærverdige Gothia Cup i Sverige. Takket være Anders sin utrettelige innsats, fikk laget vårt representere Norge under innmarsjen på Nya Ullevi, noe som ble en fantastisk opplevelse:

Utover 2000-tallet fortsatte Anders og jeg samarbeidet innen fotballen, nå som lagleder og trener for Anders sin yngste datter Ingrid. Og videre fortsatte vi å ta imot nye ungdommer fra Mathare som besøkte Sotra uken før Norway Cup deltagelse. Det vil si, i praksis var det Anders som fortsatte jobben. Selv om vi var en gruppe på 6-8 personer kjent som Matharekomiteen som jobbet for å tilrettelegge det årlige besøket fra Kenya, var det Anders som gjorde minst 94 % av jobben. Og i 2009 fikk han sin velfortjente heder, da Fjell kommune overrekte mannen Frivilligprisen 2009! SÆRDELES VELFORTJENT!!!

Kort oppsummert har det vært et privilegium å få jobbe sammen med Anders Mongstad de siste 30-35 årene. Mannen er en inspirasjon for oss alle, og selv om han nå trer inn i pensjonistenes rekker, er jeg overbevist om at Anders vil fortsette å bruke hver eneste dag på å bistå alle som trenger en hjelpende hånd! Anders er et tvers gjennom godt menneske, og verden ville blitt et utrolig mye bedre sted med flere av hans type.

Les om Anders Mongstad og hans “Nær 50 år i biblioteket” på nettsidene til Øygarden kommune.