I dag kom beskjeden de fleste i Skole-Norge har ventet på en god stund: Alle skriftlige eksamener avlyses for elever i ungdomsskolen og videregående opplæring, i tillegg til de fleste muntlige eksamener (med noen unntak for 10. klasse og VG3).
Jeg tenker Regjeringen ved Kunnskapsdepartementet har tatt en riktig og klok beslutning i disse uoversiktlige Covid-19 tider. Men: Ved nærmere gjennomgang av dagens pressemelding leser jeg med stigende uro følgende avsnitt: “Nå skal regjeringen se videre på om det finnes andre alternativer for hvordan standpunktkarakterene kan forsterkes, for eksempel med en form for ekstern vurdering“.
Ekstern vurdering? Det er jo nettopp hva eksamen i praksis er. Må innrømme at jeg er svært bekymret for hva departementet mener med “ekstern vurdering”.
Fordeler med dagens eksamensordning
Før jeg forklarer nærmere hvorfor “ekstern vurdering” gjør meg såpass urolig, la oss se nærmere på hvorfor eksamen arrangeres i det hele tatt. Slik jeg ser det, handler eksamen om å kvalitetssikre vurderingsarbeidet som gjøres på utdanningsinstitusjonene over hele landet. Elevene skal kunne være trygge på at kravene til en 5’er i matematikk er den samme uavhengig av hvilke skole man går på. For oss lærere bidrar eksamen til å både kalibrere og kontrollere vår vurderingspraksis. I tillegg er det svært nyttig å være en del av det nasjonale sensorfelleskapet. Selv har jeg vært sensor i fysikk for vg3 elevene i snart 10 år nå, og de årlige diskusjonene på sensormøtet med kolleger fra hele landet er både lærerike og givende.
Gjennom de årlige eksamenene kan skoler og enkeltlærere realitetsorienteres hvis det har utviklet seg en uheldig vurderingspraksis over tid. Så i et lengre perspektiv, tenker jeg denne eksterne vurderingsformen er nyttig og viktig både for skolene, lærerne og ikke minst elevene.
Men: Det finnes eksterne vurderinger som jeg ikke opplever like positive, og som gjør at piggene hos meg er ute når jeg leser om denne “eksterne vurderingen” som Kunnskapsdepartementet vurderer. I skrivende stund aner jeg ikke hva de kommer opp med, men jeg har vært med på denne “leken” før. For 7-8 år siden handlet det om anonym retting, og i avsnittene nedenfor vil jeg ta dere med på galskapen som utspant seg i daværende Hordaland fylkeskommune.
Anonym retting pga trynefaktor
Våren 2014 innførte daværende Hordaland fylkeskommune en permanent ordning med anonym retting av den siste prøven før eksamen. Begrunnelse: Trynefaktoren skulle vekk! Den 20. september 2013 kunne vi i Bergens Tidende lese nestleder Dan Femoen fra Høyre uttale følgende: “I en undersøkelse gjort av Elevorganisasjonen sier 63 prosent av elevene at de føler at de har opplevd trynefaktor. Syv av 10 elever ønsker anonyme prøver, og når elever i skolen mener de har blitt utsatt for forskjellsbehandling, er det politikernes jobb som skoleeier å lytte til dem“.
Jeg husker at jeg den gangen ble svært forskrekket over at hele 63 % hadde opplevd trynefaktor. I mitt hode burde det føre til at hele Skole-Norge ble samlet til umiddelbart krisemøte. Men etter å ha undersøkt elevorganisasjonens undersøkelse nærmere innsåg jeg at den led av et ørlite problem: Nemlig mangel på respondenter. Kun 64 elever hadde deltatt i undersøkelsen. Jeg skulle likt å se tilsvarende undersøkelser på andre områder i samfunnslivet som fikk politikerne til å ta denne type forhastede beslutninger.
Forøvrig hadde man allerede ett år tidligere testet ut dette med anonym retting på skolen min, Nordahl Grieg vgs. Våren 2013 fikk 180 elever rettet den siste prøven i engelsk anonymt av en annen lærer. Erfaringen hos både lærere og elever var negativ. Lærerne fikk merarbeid, da de erkjente at de – i tillegg til å rette kollegaens prøver – også var nødt til å lese gjennom sine egne elevers besvarelser. Hvordan skulle man ellers kunne veilede elevene best mulig foran eksamen. Og denne type merarbeid går ikke bare ut over den enkelte lærer, men også alle de som læreren vanligvis ville hatt mye bedre tid til, men som han/hun nå måtte bortprioritere pga kravet om anonym retting. Videre – for elevene – var det uheldig å få vurdert sin besvarelse uten at denne ble satt i sin rette sammenheng. Ta for eksempel en svak elev. Hvis han/hun omsider lykkes med noe som lenge har vært et problem, vil elevens egen faglærer kunne fokusere på dette. Det kan gi eleven den nødvendige selvtillit for å lykkes best mulig på eksamen. Alternativt vil en anonym retting kun bety masse røde streker. Misnøyen på Nordahl Grieg vgs om anonym retting kunne man lese om på NRK sine nettsider: “Kritiske til innføringa av anonym retting“. Men selv om de fleste tilsynelatende var imot anonym retting, prellet det av hos våre folkevalgte politikere. For som Dan Femoen minner oss på i den samme NRK-artikkelen: «– Elevorganisasjonen har hatt ei undersøking der 6 av 10 elevar seier at trynefaktoren har hatt innverknad». Jeg konstaterer at de har fått en enorm makt, disse 64 elevene som deltok i undersøkelsen.
Mer Femoen:«– Det er viktig fordi elevane føler dei får ein objektiv, kvalitetssikra og ikkje minst ein rettferdig karakter. Som ikkje er basert på trynefaktoren som mange opplever».
Igjen denne trynefaktoren. Kan det virkelig stemme? Er «trynefaktor» et reelt problem?
Nei. Ikke ifølge erfaringer fra et prøveprosjekt i Møre og Romsdal. På Utdanningsnytt sine nettsider kan vi lese at en evalueringsrapport sier følgende: «Alle skolene melder at det ikke er signifikante avvik mellom anonym retting og ordinære prøvesituasjoner. Rapporten sier at det ikke er noe som tyder på at vurdering og karaktersetting ikke blir gjennomført på en profesjonell og rettferdig måte.» Videre slår rapporten fast at «skolene brukte ekstra tid på å administrere ordningen med anonym retting».
Den gangen for 7-8 år siden mente jeg at en ordning med anonym retting var ødeleggende av flere grunner. For det første ville vi lærere få mindre tid til å veilede elevene før eksamen. Videre innebar anonym retting, slik jeg opplevde det, en dyp mistillit til lærerstanden. Hordaland fylkeskommune var imidlertid sikker på at anonym retting var veien å gå, og i 2014 måtte vi som skole gjennomføre anonyme prøver i følgende fag med sentralgitt eksamen:
- Engelsk – alle kurs med sentralgitt eksamen
- Norsk vg3 – hovudmål eller sidemål
- Matematikk – alle kurs med sentralgitt eksamen
- Framandspråk – nivå 1, nivå 2, nivå 3
Planen var så at man fra våren 2015 skulle gjennomføre anonyme prøver på slutten av opplæringen i alle fag som hadde 5-timers skriflig eksamen ved alle videregående skoler i HFK. Heldigvis ble dette aldri noe av, da erfaringene fra våren 2014 tilsa at hele prosjektet med anonym retting var kun egnet til å skape mistillit, uro, stress og irritasjon. Og karakterene? De forble “utrolig nok” de samme, selv om en annen lærer stod for rettingen. Hvilken overraskelse….
Hva menes med “ekstern vurdering”?
Tilbake til våren 2021 og avsnittet fra KD idag som sier: “Nå skal regjeringen se videre på om det finnes andre alternativer for hvordan standpunktkarakterene kan forsterkes, for eksempel med en form for ekstern vurdering“. Jeg kan selvsagt ta feil, men jeg frykter at de vil finne på noe idiotisk som eksempelvis anonym retting.
Hvorfor i alle verden skal man tenke “ekstern vurdering” dette skoleåret? Jeg har tidligere i dette blogginnlegget forklart at jeg selvsagt ser poenget med nasjonale eksamener, som bidrar til å sikre kvalitet og rettferdighet for elever over hele landet. Men i et år med “unntaktstilstand” i form av Covid-19, virker det smått uvirkelig å bruke krefter på “ekstern vurdering”.
Hvis Regjeringen skulle finne på å innføre anonym retting (i en eller annen form), erkjenner jeg at forholdene vil være litt annerledes dette skoleåret enn hva tilfellet var i 2013-15. For den gangen var jo noe av hovedproblemet at den anonyme rettingen ødela for det viktige underveisarbeidet FØR eksamen.
Men ett viktig hovedpunkt er like aktuelt i dag som tidligere; nemlig at anonym retting handler om en grunnleggende mistillit til oss lærere.
Ha tillit til lærernes kompetanse!
I forhold til enkelte yrker innser heldigvis politikerne sin begrensning. Ta for eksempel helsevesenet. Hvis vi skader oss og må operere, stoler alle på kompetansen til kirurgen. Det er ikke slik at politikere går inn og overstyrer arbeidet til de medisinsk ansvarlige, og forteller at «du må skjære slik og slik». Og blir bilen vår ødelagt, stoler vi blindt på mekanikeren. Men når det gjelder lærerstanden, har jeg ved flere anledninger følt at det er fritt frem. Enkelte erkjenner ikke at vi lærere faktisk besitter en kompetanse som gjør oss skikket til å vurdere de elevene vi har ansvaret for.
Det er dramatiske koronatider i disse dager, med for øyeblikket full nedstenging i Bergen kommune. All undervisning foregår digitalt, og både lærere og elever gjør sitt beste for å komme gjennom pensum på en best mulig måte. Jeg tenker fokus for samfunnet bør være å sørge for at folk holder seg friske, og at vaksineringen intensiveres. “Eksterne vurderinger” kan vi utsette til 2022.
The New Generation 