Illustrasjon: Bill Day
Det amerikanske postvesenet USPS (United States Postal Service) ble etablert i 1776 og er derfor like gammel som USA selv! Ifølge Wikipedia har USPS rundt 700,000 ansatte og formidler 206 milliarder postsendinger i året. Den daglige lederen for USPS er den såkalte generalpostmesteren, som utpekes av den amerikanske presidenten. I skrivende stund er dette Louis DeJoy, som ble utpekt som ny sjef av President Trump for knappe 3 måneder siden.
Bilde: Wikimedia Commons v/KidAd
Utnevnelsen av DeJoy vakte oppsikt av en rekke årsaker. Blant annet er han den første generalpostmesteren på over to tiår uten tidligere erfaring med USPS, og videre sitter han og hans kone på aksjeverdier verdt mellom 30.1 og 75.3 millioner dollar hos noen av USPS sine nærmeste konkurrenter (som UPS og J.B.Hunt). I tillegg har han donert flere millioner dollar til President Trump sin valgkamp.
Bekymring for utnevnelsen av DeJoy
To av fagforeningene til de ansatte ved postvesenet gav umiddelbart uttrykk for bekymring etter utnevnelsen av DeJoy den 6. mai i år. Fra NALC (National Association of Letter CarriersNational Association of Letter Carriers) sendte direktør Frederic Rolando ut en pressemelding hvor han blant annet skrev: “Keeping politics out of the Postal Service and maintaining its independence is central to its success“. I et brev fra APWU (American Postal Workers Union) skrev direktør Mark Dimondstein at “the APWU is deeply concerned with the appointment process to make Mr. Louis DeJoy, a multi-million-dollar major donor to President Trump, the next Postmaster General“.
En rekke endringer er blitt iverksatt
Det er mye som tyder på at denne bekymringen er på sin plass. For etter at Louis DeJoy tok over som sjef, har det skjedd en rekke endringer:
- Det er ikke lenger lov å jobbe overtid
- En rekke sorteringsmaskiner er tatt ut av bruk, noe som fører til at det hele må gjøres for hånd (altså det motsatte av å effektivisere)
- Det er full frys når det gjelder nye stillinger, og videre anbefales de som kan å førpensjonere seg
Forsinkelser
Som beskrevet i denne artikkelen fra DailyMail fra 31. juli, har disse endringene ført til forsinkelser i postgangen på flere dager.
Bilde: David Zalubowski – Associated Press
Her er en tilsvarende artikkel fra Washington Post hvor en postarbeider uttaler: “The cardinal rule is, ‘don’t delay the mail,’ and we’re in a 180-degree switch where we’re delaying mail every day, she said, adding that if the system is not fixed before election season, it’s going to be a catastrophe at the post office”.
Forsinkelsene man nå opplever skaper stor uro med tanke på det kommende Presidentvalget den 3. november. For i forbindelse med valg i USA bidrar det amerikanske postvesenet gjennom ordningen med poststemmer.
Hvor benyttes poststemmer ?
I utgangspunktet praktiseres dette med poststemmer av 33 delstater (+ District of Columbia). De resterende statene tillater kun poststemmer ved særlige omstendigheter, noe som mange mener Covid-19 representerer. Forøvrig er det 5 stater som gjennomfører valg utelukkende ved bruk av poststemmer, nemlig Colorado, Hawaii, Oregon, Utah og Washington. Kartet nedenfor viser en oversikt over ulike tilnærminger knyttet til dette med å stemme hjemmefra. Merk at dette er situasjonen slik den var 13. mai 2020:
Skisse: Wikimedia Commons v/Numbersinstitute
For å vise hvor stor del av et valg som poststemmer vanligvis utgjør, kan vi ta utgangspunkt i oversikten nedenfor fra 2016:
Skisse: Wikimedia Commons v/ Numbersinstitute
Massiv økning er forventet
Fra skissen over ser vi at poststemmene vanligvis utgjør en mindre del av valget. Men de fleste forventer et helt annet bilde nå i 2020, på grunn av Covid-19. Kort fortalt forventer man en massiv økning i poststemmer, noe som skaper frykt for hva dagens forsinkelser hos USPS kan lede til. Ikke minst med tanke på at President Trump det siste halvåret har drevet den reneste krigføringen mot poststemmer på twitter:
Lori Cash, en lokal fagforeningsleder ved APWU uttalte følgende til Washington Post for knappe 10 dager siden: “I’m actually terrified to see election season under the new procedure“.
En av de alvorlige problemene med postens forsinkelser, er at det er en rekke stater som krever at stemmeseddelen må være returnert innen valgdagen. Altså: Det holder ikke at den er poststemplet i forkant av 3. november.
Videre har vi dette med “Ballot Request“, som handler om at du (i de fleste stater med poststemmer) må be om å få tilsendt stemmeseddelen (det skjer ikke uten videre automatisk).
Endringene hos USPS fortsetter
Senest de siste dagene er det ny utvikling hos det amerikanske postvesenet, hvor generalpostmester Louis DeJoy fortsetter med å gjøre endringer. Denne gangen handler det om å reorganisere lederskapet, og måten han har gjort det på handler i praksis om å tilføre seg mer makt, i følge denne artikkelen i Washington Post:
“Twenty-three postal executives were reassigned or displaced, the new organizational chart shows. Analysts say the structure centralizes power around DeJoy, a former logistics executive and major ally of President Trump, and de-emphasizes decades of institutional postal knowledge“.
DeJoy forsvarer alle endringene hos USPS med at han vil kutte utgifter og drive mer øknonomisk. Dette argumentet faller ikke i god jord hos tidligere postansatt Philip Rubio – nå historieprofessor ved North Carolina A&T State University: “He keeps referring to the USPS as ‘our business.’ But he’s been appointed postmaster general. You don’t run a business. He’s not accountable to shareholders. He’s accountable to the American people and Congress”.
Brev fra kongressen
Fredag denne uken signerte en rekke demokrater fra den amerikanske kongressen (blant annet Senator Elizabeth Warren) et brev hvor de ber generalinspektør for postvesenet Tammy L. Whitcomb å granske endringene som DeJoy har gjennomført, og hvordan dette vil påvirke postgangen i forbindelse med valget. Det samme brevet ber også Whitcomb om å undersøke finansene til DeJoy og hans kone, Aldona Wos (med tanke på disse aksjeverdiene de sitter på hos USPS sine konkurrenter).
Hvordan store forsinkelser hos posten kan påvirke årets Presidentvalg er det ikke enkelt å si. Men det er ikke spesielt vanskelig å se for seg en situasjon hvor forsinkelser fører til uenigheter om stemmesedler skal telles opp eller ikke.
Illustrasjon: Bill Day
Jeg såg nylig en oversikt på CNN (finner ikke kilden i skrivende stund) som viste at mens det var noenlunde likt mellom demokrater og republikanere vedr bruk av poststemmer i 2016, ligger det foreløpig an til at langt flere Biden-velgere vil bruke poststemmer enn Trump-velgere. Det gjør at vi fort kan se for oss et scenario hvor President Trump leder valgnatten, men hvor Biden etterhvert tar over i dagene (eller ukene) senere. Slik det politiske ordskiftet er i USA i dag, tror jeg ikke et slikt scenario vil være spesielt bra for den amerikanske befolkningen.
Uansett blir det interessant å følge utviklingen fremover når det gjelder det amerikanske postvesenet. Siste ord er definitivt ikke sagt i denne saken!
The New Generation 
