I høst hadde jeg gleden av å snakke om verdensrommet til folk i alle aldre i Bergens egen storstue, Grieghallen!

sa1

Det hele ble igrunnen en utrolig kul opplevelse, og i disse isolerte koronatider tenker jeg det kan være på sin plass med et lite blogginnlegg om denne minnerike hendelsen. Ja, jeg er klar over at et blogginnlegg som delvis handler om meg selv er ganske selvsentrert, men det er vel samtidig “definisjonen” på hva blogging handler om, eller hva ? 😉

Uansett; bakgrunnen er det enkle faktum at det sommeren 2019 var 50 år siden den berømte månelandingen. I anledning dette 50-års jubileet ble Universitetet i Bergen (UiB), Bjerknessenteret for klimaforskning (BCCR) og Bergen Filharmoniske Orkester (BFO) enige om å lage en spesiell konsertserie i fire deler. Man bestemte seg for å se nærmere på henholdsvis verdensrommet, havet, klima og oss mennesker. Først ut var nevnte “verdensrommet“, og da ble det naturlig å rette blikket mot Birkelandsenteret for romforskning, som er ett av UiBs Senter for fremragende forskning. Snart ble det klart at stipendiat Susanne Flø Spinnangr og undertegnede var de som skulle representere “verdensrommet”, og dette ble startskuddet på en sjelden langvarig prosess som førte til at jeg lærte mer om det å holde presentasjoner enn noensinne tidligere…

Vi fikk tidlig beskjed om at våre foredrag i Grieghallen skulle finne sted den 12. og 13. september 2019. Så da vi hadde utarbeidet et utkast til manus allerede i juni, forventet jeg igrunnen applaus hos mine formidlingskolleger på Birkelandsenteret. Men daværende leder for formidlingsgruppen, Therese Moretto Jørgensen, gav en brutal og ærlig tilbakemelding: Dette blir alt for komplisert!

Jeg var først uenig, men erkjente snart at Therese selvsagt hadde helt rett, og vi brukte derfor de neste ukene på å trimme og modifisere manuskriptet. I tillegg utarbeidet vi en video som skulle gå i bakgrunnen under foredraget vårt. Og nettopp denne videoen ble kilde til en ekstra utfordring, da vi erkjente at det ble nødvendig å øve på å snakke i et tempo som matchet videoen. Hvis noen nå undres, kan jeg trygt bekrefte at det å tilpasse tempo i et foredrag med en video som kjører samtidig…nei… det er IKKE lett.. Så det ble mye øving på sensommeren, men da vi kom til august følte jeg at både manuskript, tempo, og video var på stell 🙂

DEN følelsen varte ikke lenge; da Susanne og jeg hadde avtalt å gjennomgå opplegget vårt med kompetansenteret SpeakLab. Gjennom flere møter og diskusjoner med Arne Møller (tidligere Brann-kaptein og tilfeldigvis en av mine helter fra det gode gamle 80-tallet 😉 ), samt Siri Lill Mannes (tidligere TV2-programleder) innsåg vi at det var nødvendig med enda flere endringer og korreksjoner.

Men: Omsider var uken kommet da vi skulle i aksjon, og jeg kan ikke annet enn å smile når jeg tenker på det enkle faktum at en egen garderobe møtte meg i Grieghallen denne uken 🙂 Kort og godt helt strålende!

Skjermbilde

Disse siste dagene før konsertene ble både hektiske og innholdsrike, men takket være den fantastiske produsenten til Harmonien, Astrid Birkeland, forløp igrunnen disse dagene som en lek 🙂

På begge konsertdagene var så opplegget at Susanne og jeg skulle innlede med å snakke om verdensrommet i ca 10 minutter. Deretter var det duket for stykket “Deep Field ” av Eric Whitacre, og til slutt den fjerde symfonien til Gustav Mahler. Sistnevnte med fabelaktige Caroline Wettergreen som sopransolist 🙂

Personlig tenker jeg at de to konsertene gikk helt strålende (iallefall for Susanne og undertegnede). Spesielt dag nr 2 (da denne videoen av foredraget ble spilt inn) fungerte omtrent alt helt perfekt. Som den observante seer vil se, er det strålende match mellom det vi sier og det som kommer på filmen i bakgrunnen. Dette er ikke fordi noen styrer filmen og tilpasser den til det vi sier, i stedet handler det hele om at Susanne og jeg på dette tidspunktet hadde øvet såpass mye at vi faktisk klarte å snakke i et planlagt tempo. Gjennom årene har jeg holdt veldig mange foredrag, men akkurat dette foredraget som hyggelig nok ble filmet denne fredagskvelden 13. september 2019 er trolig det foredraget jeg er mest fornøyd med 🙂 Og opplevelsen ble ikke akkurat verre da byens egen storavis, Bergens Tidende, kom med gode ord til konsertserien i artikkelen “Her har du litt medisin mot trangsyn og vrangsyn“. Må innrømme at det føltes godt da BT tok med følgende avsnitt:

diverse

Jeg håper dere alle er ved godt mot i disse koronatider, og at samfunnet snart er tilbake til sitt vanlige “jeg”. Enn så lenge må dere ha en riktig god tirsdagskveld 🙂