All Roads Lead to Putin

Ved (minst) to anledninger denne høsten har Speaker i Representantenes hus, Nancy Pelosi, uttalt følgende ord om President Trump: “All Roads Lead to Putin“. Senest torsdag denne uken, da hun på en historisk pressekonferanse sa at hun nå ber om at det utarbeides riksrettiltaler mot President Trump. Se klippet under fra torsdagens pressekonferanse hvor setningen om Putin dukker opp etter 27 sekunder:

Den første gangen hun ytret denne setningen (såvidt jeg kjenner til) var noen måneder tidligere, i etterdønningene etter President Trumps plutselige tilbaketrekking av amerikanske styrker fra Syria. Hun skal ha sagt dette under et spektakulært møte i det Hvite hus, og bildet under er visstnok tatt når de omtalte ordene ytres:

I etterkant av dette skal President Trump ha blitt så opprørt og sagt så mye upassende at den demokratiske delegasjonen valgte å forlate møtet:

Har Nancy Pelosi et poeng? Kan påstanden om at “All Roads Lead to Putin” dokumenteres? Og i så fall: Hva er grunnen til dette?

Et kort søk på internett forteller at det eksisterer mange teorier om hvorfor President Trump tilsynelatende er så positiv til Russlands sterke mann. I dette blogginnlegget vil jeg forsøke å unngå de mange konspirasjonsteoriene (som utvilsomt har varierende grad av troverdighet). I stedet vil jeg bygge blogginnlegget på en CNN-artikkel med tittelen “25 times Trump was soft on Russia“.

Nedenfor gis en rekke eksempler på President Trump sin positive tilnærming til USAs “fiende” Russland. Jeg tenker disse eksemplene viser at Nancy Pelosi har et godt poeng med sin påstand om at “All Roads Lead to Putin“. Jeg må dog innrømme at jeg ikke klarer å være helt objektiv her, da jeg har Nancy Pelosi som en av mine største politiske helter (noe du kan lese mer om i dette blogginnlegget med tittelen “Kvinnene bringer håp“).

 

Ros av Putin

Fra tiden som privatperson, gjennom 2016-valgkampen og deretter gjennom tiden som USAs 45. President har Trump gang på gang rost Putin. I denne CNN-artikkelen oppsummeres 80 ganger Trump har uttalt seg om Putin i tidsrommet 2013-2017. Ikke alt handler riktignok om ros, men det generelle bildet når man leser de mange kommentarene er at Trump har stor respekt for Russlands sterke mann. Denne twittermeldingen fra 2013 tenker jeg sier det meste:

 

Ansettelsen av Paul Manafort som leder for Trump-kampanjen

Våren 2016 ble Paul Manafort ansatt av Trump til å lede Presidentkampanjen. Den gangen var navnet Manafort ukjent for meg (og sikkert flere andre), men i dag vet vi langt mer om den nå straffedømte mannen. I flere tiår jobbet Manafort med pro-russiske politikere og partier i Ukraina, hvor han kultiverte nære forhold med Putin-vennlige oligarker. For flere detaljer om dette kan jeg henvise til denne CNN-artikkelen.

Her er forøvrig et legendarisk intervju med daværende valgkampleder Paul Manafort fra 27. juli 2016. “Legendarisk” på grunn av det som skjer etter 1:58 når programlederen spør: “So to be clear Mr Trump has no financial relationships with any russian oligarchs?” Jeg anbefaler alle å lytte til Manafort’s “forsikringer” om at dette ikke er tilfelle…

 

Trump foreslo at Russland kan beholde Krimhalvøya

Etter at Russland hadde annektert Krimhalvøya i 2014, uttalte Trump (om Putin): “Well, he’s done an amazing job of taking the mantle“. Senere (under 2016-valgkampen) brøt Trump med offisiell amerikansk politikk da han uttalte at det var OK hvis Russland beholdt territoriet i Ukraina de hadde annektert. Han brukte riktignok ikke eksakt de ordene, men indirekte er det hva han sa i et intervju med ABC’s George Stephanopoulos som man kan lese mer om her. I det samme intervjuet gjentok han også et argument som har gjenklang hos Putin: “But you know, the people of Crimea, from what I’ve heard, would rather be with Russia than where they were“. Nettopp dette argumentet dukket faktisk opp under de åpne riksretthøringene i kongressen forrige måned. Her er utdrag fra Ukraina-ambassadør William Taylor sitt vitnemål under en utspørring fra republikaneren Devin Nunes: “In 2016, candidate Trump had made a statement saying that it was possible that he would allow Crimea to go back to Russia. He expressed the sentiment or the opinion that it’s possible that Crimea wanted to go back to Russia. What I can tell you, Mr. Nunes, is that that sentiment is amazingly inflammatory to all Ukrainians“.

Ukraina-ambassadør William Taylor

 

Republikanernes partiplattform mer Russlandvennlig

I forkant av republikanernes landsmøte sommeren 2016 sørget Trump’s valgkampmannskap for å endre noen linjer i partiplattformen sånn at den fremstod mer Russlandvennlig når det gjaldt landets innblanding i Ukraina. Merk dog at disse endringene ble etterforsket av spesialetterforsker Robert Mueller, som ikke klarte å finne bevis for at endringene ble gjort etter ønske fra Russland. For å sitere fra rapporten (s. 10): “[T]he investigation did not establish that one campaign official’s efforts to dilute a portion of the Republican Party platform on providing assistance to Ukraine were undertaken at the behest of candidate Trump or Russia“.

 

Trump nekter for Russlands innblanding i 2016-valget

Selv om hele det amerikanske etterretningsmiljøet har slått fast at Russland blandet seg inn i 2016-valget for å hjelpe Trump, har den nåværende Presidenten gang på gang nektet for dette. Den mest spektakulære benektelsen fant sted under toppmøtet med Putin i Helskini, Finland, sommeren 2018:

 

Trump’s overgangsmannskap undergravde Russlandsanksjoner

I tiden mellom Trumps valgseier høsten 2016 og Presidentinnsettelsen januar 2017,  innførte daværende President Obama nye sanksjoner mot Russland (på grunn av deres innblanding i 2016-valget). Det vakte oppsikt da Putin ikke møtte disse sanksjonene med egne russiske sanksjoner mot USA, og i etterkant viste det seg at det hadde vært hemmelige samtaler mellom daværende sikkerhetsrådgiver Michael Flynn og Russlands ambassadør i USA, Sergey Kislyak. I disse samtalene skal Flynn ha bedt Russland om å ikke eskalere situasjonen sånn at de to landene kunne ha et best mulig forhold når Trump tok over. Noen måneder senere havnet nevnte Flynn i FBI’s søkelys, og han begynte etterhvert å samarbeide med etterforskerne for å få en minst mulig dom for en rekke forbrytelser som jeg ikke planlegger å komme inn på her (men som i høyeste grad er relevante for Donald Trump’s skikkethet som President). Den endelige dommen mot Flynn er ventet å finne sted om noen uker, nærmere bestemt 18. desember.

 

Åpen for å lette sanksjoner mot Russland

Kun noen dager før innsettelsen som President, sa Trump til The Wall Street Journal at han var åpen for å lette sanksjoner mot Russland: “…If you get along and if Russia is really helping us, why would anybody have sanctions if somebody’s doing some really great things?”

 

“Putin er ingen drapsmann”

Gjennom årene har det ved jevne mellomrom dukket opp historier som antyder at Putin og hans Russland ikke går av veien for mord når han finner det nødvendig. Her er en artikkel i magasinet Foreign Policy med tittelen: “Why Russia Keeps Poisoning People“. Det har derfor vakt en del oppsikt i USA at Trump nekter for at Putin utøver vold mot sine motstandere. I 2015 uttalte Trump: “I think it would be despicable if that took place, but I haven’t seen any evidence that he killed anybody“. To år senere, under et intervju på Fox News, sier først President Trump at han har stor respekt for Russlands leder. “But he’s a killer” svarer daværende programleder Bill O’ Reilly (han fikk senere sparken pga en rekke tilfeller av seksuell trakassering). President Trump følger da opp med: “There are a lot of killers. You think our country’s so innocent?”

 

Delte hemmelighetsstemplet informasjon med Russland

Under et møte i det Hvite hus i mai 2017, delte President Trump hemmelighetsstemplet informasjon med blant annet Russlands utenriksminister Sergey Lavrov. Ifølge medierapporter var informasjonen såpass følsom at den potensielt kunne føre til at en sårbar kilde ble oppdaget. Informasjonen var forøvrig relatert til IS.

Trump var motvillig til å signere sanksjoner mot Russland

I juli 2017 vedtok den amerikanske kongressen på tverrpolitisk basis å innføre nye sanksjoner mot Russland. Ifølge medierapporter var det en svært motvillig President Trump som til slutt signerte de nye sanksjonene. Men han hadde egentlig ikke noe valg, da såpass mange kongressmedlemmer hadde vedtatt sanksjonene at de oppfylte vilkårene til en “veto-proof majority”. Uansett benyttet han anledningen til å sende ut en pressemelding hvor han uttrykte sin misnøye med de nye sanksjonene: “The bill remains seriously flawed — particularly because it encroaches on the executive branch’s authority to negotiate. (…) …Congress could not even negotiate a health care bill after seven years of talking. By limiting the executive’s flexibility, this bill makes it harder for the United States to strike good deals for the American people, and will drive China, Russia, and North Korea much closer together. (…) …I built a truly great company worth many billions of dollars. That is a big part of the reason I was elected. As President, I can make far better deals with foreign countries than Congress“.

 

Trump takket Putin for å utvise amerikanske diplomater

I august 2017 takket President Trump Putin for å utvise hundrevis av amerikanske diplomater fra Russland: “I want to thank him because we’re trying to cut down our payroll“. Senere sa Trump at han hadde vært sarkastisk.

 

Kritikk av NATO

President Trump har ved gjentatte anledninger kritisert NATO, noe som de fleste vil mene er i Putins interesse. Spesielt har Trump vært kritisk til at medlemslandene ikke betaler nok til forsvarsbudsjettene sine (slik han opplever det). I et intervju på Fox News sommeren 2018 satte President Trump spørsmålstegn ved NATOs berømmelige artikkel 5 som kort fortalt handler om at å angripe ett NATO land i praksis er å angripe hele NATO. Diskusjonen handlet om det nye NATO medlemmet Montenegro, og hva som ville skje hvis landet ble invadert av Russland. I intervjuet spør programleder Tucker Carlson: “Why should my son go to Montenegro to defend it from attack?” Til dette svarer President Trump: “I understand what you’re saying. I’ve asked the same question. Montenegro is a tiny country with very strong people … They’re very aggressive people. They may get aggressive, and congratulations, you’re in world war three“.

 

Trump lettet sanksjoner mot Deripaska

I januar 2019 lettet Trump-administrasjonen på sanksjoner mot tre russiske selskaper knyttet til den russiske oligarken Oleg Deripaska. Denne Deripaska er kjent for å ha nære bånd til Putin, og sanksjonene skyldest innblandingen i 2016-valget. Det er verdt å merke seg at 11 republikanske senatorer støttet et forslag fra demokratene om å opprettholde sanskjonene (men dette var ikke nok til å skape en “veto-proof majority”).

 

Trump gratulerte Putin etter en kontroversiell valgseier i 2018

I Russland-valget i mars 2018 ble Putin gjenvalgt med 77 % av stemmene, men ifølge valgobservatører var det mye som ikke skjedde “etter boken”. Medierapporter kan fortelle at flere av President Trumps rådgivere advarte han mot å gratulere Putin, et råd som “selvsagt” ikke ble fulgt. Noe som fikk kritikere av Presidenten til å si at han hadde gitt Russland-valget en legitimitet den ikke fortjente.

 

Trump forsvarte Sovjetunionen sin invasjon av Afghanistan

Under et regjeringsmøte i januar 2019 forsvarte President Trump Sovjetunionen sin invasjon av Afghanistan i 1979. Kort fortalt sa han at landet hadde rett til dette fordi “terrorists were going into Russia“.Eller for å bruke Presidentens egne ord: “Russia used to be the Soviet Union. Afghanistan made it Russia because they went bankrupt fighting in Afghanistan, Russia…. The reason Russia was in Afghanistan was because terrorists were going into Russia, they were right to be there. The problem is it was a tough fight and literally they went bankrupt. They went into being called Russia again as opposed to the Soviet Union. You know a lot of these places you are reading about now are no longer a part of Russia because of Afghanistan“.

Dette vakte umiddelbar oppsikt i USA, da ingen helt forstod hva President Trump snakket om. En artikkel i Washington Post omtalte det hele som “Trump’s bizarre history lesson on the Soviet Union, Russia and Afghanistan“. En lederartikkel i konservative Wall Street Journal fulgte opp med følgende: “Right to be there? We cannot recall a more absurd misstatement of history by an American President. The Soviet Union invaded Afghanistan with three divisions in December 1979 to prop up a fellow communist government“. På twitter skrev Susan Glasser fra The New Yorker: “That sound you hear is historians, everywhere, weeping“.

I MSNBC-programmet “The Rachel Maddow Show” prøvde programleder Maddow å forstå uttalelsene til President Trump, og hun konkluderte med følgende: “Somebody has apparently given President Trump the old Soviet Union talking points on why that invasion was an awesome idea. And so, President Trump decided to wheel out those Soviet era talking points for the cameras in front of his somewhat bewildered cabinet today“.

Avslutningsvis en twittermelding fra Glenn Kessler, journalist i The Washington Post: “Is it possible that Trump’s remarks on Afghanistan … reflect a conversation he had with Putin?”

 

Ros til pro-russiske ledere i Europa

Ved en rekke anledninger har President Trump gitt ros til kontroversielle personer på ytre-høyre siden i Europa som er kjent for nære bånd til Putin. Eksempelvis ønsket han i mai dette året Ungarns Viktor Orbán velkommen til et møte i det Hvite hus. Orbán har tidligere vært en “persona non grata” for både Bush- og Obama-administrasjonene, og i forbindelse med besøket i det Hvite hus skrev en tverrpolitisk allianse av senatorer til President Trump for å “…express concern about Hungary’s downward democratic trajectory and the implications for US interests in Central Europe“.

I forbindelse med valget i Frankrike benyttet President Trump anledningen til å rose den kontroversielle Marine Le Pen. I den anledning er det verdt å merke seg at hennes parti har fått millioner i lån fra en obskur russisk bank. For å sitere fra denne artikkelen i Washington Post fra desember 2018: “When French politician Marine Le Pen needed cash for her far-right party, an obscure Russian bank agreed to help. Four years later, the bank has gone bust. The owner is facing a warrant for his arrest. Former Russian military officers are demanding money. And the party’s treasurer is sending off some $165,000 every few months to a woman in Moscow, unsure of where the payments ultimately will go. The money failed to deliver Le Pen the French presidency in last year’s election, denying the Kremlin a powerful ally in the heart of Europe. Instead, the 9.4 million-euro loan, then worth $12.2 million, dragged her party into the shadowy underworld of Russian cross-border finance, putting it in league with people accused of having ties to Russian organized crime, money laundering and military operations“.

 

Trump unnlot å kritisere et russisk angrep mot Ukraina

Ifølge et vitnemål fra Ukraina-medarbeider Christopher Anderson i riksrettsundersøkelsene i kongressen, nektet President Trump å offentlig fordømme et russisk angrep mot tre ukrainske marinefartøy i november 2018. Dette til tross for at hans eget utenriksdepartement hadde klar en pressemelding hvor planen var at han skulle gjøre nettopp dette. Det skal dog legges til at utenriksminister Mike Pompeo kritiserte Russland, og senere avlyste President Trump et møte med Putin.

 

Trump vil ha Russland tilbake i G7

Ved gjentatte anledninger har President Trump uttalt at Russland må inviteres tilbake til G7 (og dermed bli G8 igjen). Russland ble kastet ut i 2014 etter annekteringen av Krimhalvøya, og President Trump er den eneste statslederen i G7 som mener at Russland må få komme tilbake i det gode selskap.

 

Trump sin tilbaketrekking i Syria gav Putin en “boost”

I oktober dette året annonserte President Trump at de amerikanske styrkene skulle trekke seg tilbake fra de nordlige områdene i Syria. Det plutselige innfallet til President Trump gjorde det mulig for Tyrkia å ta over områder som tidligere hadde blitt kontrollert av USA og sine kurdiske allierte. Samtidig gav det Russland en gylden mulighet til å utvide sin innflytelse i Midtøsten, noe som beskrives godt i denne CNN-artikkelen med tittelen “Trump’s playing a game of Russian roulette“.

 

Trump gjentok Russlands egne IS-argumenter

Etter å ha annonsert tilbaketrekkingen fra Syria, gjentok President Trump de argumentene som Russland selv har når det gjelder IS. Ifølge President Trump hater Russland IS like mye som USA, og videre mener han at begge landene er jevnbyrdige partnere i kampen mot IS. Men det offisielle USA har en annen vurdering som handler om at Russland sitt fokus er opprørere mot det Syriske regimet, og ikke IS.

 

Trump sprer russiske myter om Ukraina

I løpet av det siste halvåret har President Trump sagt en rekke feilaktige ting om Ukraina som samsvarer med russisk propaganda. Eksempelvis dette at Ukraina blandet seg inn i 2016-valget i USA. Dette er til god hjelp for Putin i hans forsøk på å destabilisere forholdet mellom USA og Ukraina.

 

Trump holdt tilbake militær bistand til Ukraina

Som riksrettundersøkelsene de siste månedene har avdekket, sørget President Trumpo for at 391 millioner dollar som den amerikanske kongressen hadde vedtatt som militær bistand til Ukraina ble (midlertidig) holdt tilbake. Ifølge rådgiver Cathrerine Croft fra det amerikanske regjeringsapparatet skal også Trump-administrasjonen ha trenert salg av anti-tank missiler til Ukraina utfra en bekymring over at det ville opprøre Russland.

 

Trump vurderer å besøke Putin i Russland

President Trump sa nylig at han vurderer å takke ja til en invitasjon fra Putin om å delta under en militærparade i landet neste år. Merk: Det er ikke uvanlig at en amerikansk President besøker Russland, noe som sist skjedde i 2013 da daværende President Obama besøkte landet. Men det var som kjent før Russland invaderte Ukraina, og i dagens politiske klima vil det fremstå svært uvanlig hvis en sittende amerikansk President velger å delta under en militærparade i Russland.