Selv om noen vil mene at det fremdeles er forbedringspotensiale på likestillingsfronten i Norge, tenker jeg de fleste er enige i at alle som vokser opp i dette landet har de samme mulighetene. Uavhengig om man er jente eller gutt. Eventuelle ulikheter skyldes heller økonomiske forskjeller eller at man er uheldig i livets lotteri som handler om hvem man har som omsorgspersoner i oppveksten.
Men mens vi her i Norge har en regjering hvor lederne for de 4 partiene alle er kvinner (iallefall frem til Krf gjør den forventede endringen fra Olaug Bollestad til Kjell Ingolf Ropstad på landsmøtet i april), så har USA en mye lengre vei å gå. I en kronikk i Aftenposten fra 30.mai 2018, ser Gabrielle Fitzgerald (leder av tankesmien Panorama) nærmere på likestillingen i USA og Norge. Her følger noen utdrag fra denne kronikken:
“Globalt sett skiller Norge seg ut i kampen for likestilling. Nivået av likelønn og gjennomsiktighet er større enn i de fleste andre progressive land. Det finnes kvinnelige ledere på alle styringsnivåer, betalt fødselspermisjon og syketrygd samt høy statsstøtte til barnehager og fritidsordninger”.
“Norges befolkning er også blant de lykkeligste, og landet ligger ofte i toppen av livskvalitetsmålinger. Dette kan ikke være en tilfeldighet”.
“USA blekner i sammenligning. Vi lever med et svekket nivå på likelønn og like muligheter, og styres av en mannsdominert regjering som ikke vil støtte noen ordninger som er til gode for familier”.
Men det er ting som tyder på at kvinnene nå er på vei fremover i Amerika. Mellomvalget i november førte til rekordhøye 127 kvinner i den amerikanske kongressen: 102 (av 435) i Representantenes hus, 14 (av 100) i Senatet + 9 (av 50) guvernører. Med andre ord en kvinneandel på litt over 20 %. Noe som selvsagt ikke er imponerende i det hele tatt, sett med norske briller. I USA har dette imidlertid ført til at 2018 omtales som “kvinnenes år”, og selv har jeg med økende interesse erkjent hvor mye bra denne “kvinnerevolusjonen” bringer med seg. Ja, jeg forstår at det jeg skriver er høyst subjektivt, men mitt klare hovedinntrykk er at den økende kvinneandelen i den amerikanske politikken har hevet kunnskapsnivået markant. Dette kan forklares med at en del mannlige politikere historisk sett har klart å komme i sentrale posisjoner uten at de nødvendigvis besitter den nødvendige kompetansen. Kvinnene derimot, utsettes (tilsynelatende) for langt større grad av granskning i forkant av valg (både av medier og av velgerne), noe som fører til at de kvinnene som velges inn faktisk har evnene som trengs for å beherske rollen som kongressmedlem.
Med flere kvinner i sentrale posisjoner blir politikernes prioriteringer annerledes. Senest denne uken er en av nyhetssakene forslaget fra Presidentkandidat Elizabeth Warren om at alle familier skal garanteres hjelp til barnepass. Noe som handler om at mødre skal kunne være en del av arbeidsstokken, en selvfølgelighet i Norge men dessverre ikke en realitet alle andre steder i verden.
Jeg har stor tro på at kvinnenes inntog i politikken vil føre det amerikanske samfunn i riktig retning, og vil i resten av dette blogginnlegget hylle noen av de mange flinke kvinnene som i skrivende stund preger samfunnsdebatten i USA.
Nancy Pelosi
Etter at demokratene vant det amerikanske mellomvalget i november 2018, ble Nancy Pelosi den 4. januar valgt som Speaker i Representantenes hus. Med dette vervet har hun en posisjon som innebærer at hvis noe skulle inntreffe som gjør at Presidenten og Visepresidenten ikke lenger kan utføre sine plikter, er det nettopp Pelosi som i praksis blir USAs sjef.
Nancy Pelosi har vært medlem av Representantenes hus siden 1987, og ble i 2007 valgt til USAs første kvinnelige Speaker. Se dette flotte videoklippet hvor hun hylles av daværende President George Bush og den amerikanske kongressen i forkant av hans “State of the Union” tale. Men i 2011 mistet demokratene flertallet, og dermed ble Pelosi erstattet som Speaker av republikaneren John Boehner. Og dermed trodde de aller fleste at hun var ute av den amerikanske toppledelsen for godt. For det har ikke skjedd tidligere at en person har klart å vinne frem som Speaker for andre gang. Men Pelosi har klart nettopp dette, og så langt i 2019 er de aller fleste eksperter og kommentatorer enige om at hun gjør en veldig god jobb. Og måten hun ble gjeninnsatt som Speaker for 8 uker siden var ganske enkelt helt nydelig! (se hva som skjer etter 30 sekunder 🙂 ) Det må forøvrig bemerkes at Pelosi om 4 uker fyller 79 år, så hennes utrettelige innsats for å skape et bedre samfunn bør være en inspirasjon for oss alle.
Kirsten Powers
(skjermutklipp fra Relevantmagazine.com)
Kirsten Powers er en politisk kommentator som i dag jobber for bl.a. USA Today og CNN. Hennes mange innsiktsfulle analyser er høyst respektert blant folk flest, og personlig opplever jeg at enhver politisk debatt blir straks mer interessant når Kirsten er blant aktørene. Hun har en helt særegen evne til å gjøre oss som ser på littegranne klokere hver gang hun åpner munnen. Forøvrig er bakgrunnen hennes nokså “eksotisk”, da hun har jobbet både for Clinton-administrasjonen på 90-tallet og senere for ingen ringere enn Fox News.
Under høstens dramatiske uker i forbindelse med nominasjonsprosessen for nå høyesterettsdommer Brett Kavanaugh, skrev hun et personlig innlegg om sin egen erfaring med et seksuelt overgrep fra 80-tallet. Ærligheten hun utviser i dette innlegget mener jeg reflekterer godt hvordan hun opererer som politisk kommentator.
Avslutningsvis et podcast-tips: Kirsten Powers var nylig gjest hos David Axelrod, og her er lenke til intervjuet.
Alexandria Ocasio-Cortez
Alexandria Ocasio-Cortez, eller AOC som hun nå kalles av omtrent alle, er det nye stjerneskuddet i amerikansk politikk. Med sine 29 år ble hun i november 2018 den yngste innvalgte kongressmedlem i USA noensinne, og de siste månedene har hun virkelig satt spor etter seg i samfunnsdebatten. Kanskje det mest interessante har vært å se samspillet mellom henne og Fox News (som jeg mener opptrer som et talerør for USAs 45 President): Hun blir daglig kritisert for alt og alle, men har gjentatte ganger vist en suveren måte å respondere på. For eksempel ble en dansevideo av AOC fra collegetiden publisert av aktører på høyresiden like etter innsettelsen i kongressen. Visstnok i et forsøk på å diskreditere henne (uklart hvorfor de trodde videoen er negativ). Men som alltid viste AOC hvem som er dronningen av sosiale medier. Se følgende klipp, med hennes herlige “tilsvar” fra 0:46 🙂 Dette klippet viser forøvrig en del av de andre sakene hun har vært innblandet i, og som dere kan se er dette en kvinne å være oppmerksom på i årene fremover. Les for eksempel denne kommentaren som har tittelen “Alexandria Ocasio-Cortez will be the first female US President”.Og i denne artikkelen belyser man hvordan AOC “beats Trump at his twitter game”.
Mye takket være AOC diskuteres det nå i USA hvorvidt de rikeste bør beskattes 70 %, samt nye grønne løsninger. Her er lenke til en nylig episode av The Daily Show, hvor Trevor Noah setter søkelyset på AOC og hennes spennende løsninger for fremtiden. Med sin sedvanlige humoristiske vri selvsagt 🙂
Kamala Harris
Kamala Harris er en av de mange demokratene som kjemper om å bli nominert som partiets Presidentkandidat i 2020, og personlig er hun min store favoritt. Jeg mener hun er det beste valget for amerikanerne, og med henne i det Hvite hus ville verdens fremtid sett mye lysere ut. Hennes slagord er “For the People“, og den siste tiden har også hennes talepunkt om at “We are better than this” (med referanse til dagens administrasjon i det Hvite hus) fått mye positiv omtale. Harris er datter av innvandrere fra India og Jamaica, og i 2016 ble hun den andre mørkhudete kvinnen som noensinne hadde blitt en del av Senatet. De siste årene har hun vist seg som en av de mest effektive politikerne til å holde maktpersoner ansvarlig gjennom gode og effektive spørsmål under høringer i kongressen, noe denne “herlige” utspørringen av daværende kandidat for Høyesterett, Brett Kavanaugh, demonstrerer. Hovedgrunnen til at hun er blant de politikerne som behersker slike høringer best, er hennes bakgrunn som statsadvokat i California. Men nettopp denne bakgrunnen er kilde til den sterkeste kritikken mot Harris, da hun tidligere var kjent som en knallhard aktor som ikke viste noen nåde mot de som hadde havnet i politiets søkelys. Mange demokrater mener at USA har lidd under “mantraet” om at man må være “tough on crime”, og i dette klippet fra 28 januar dette året forsvarer Harris sine valg som statsadvokat i California.
Her er et klipp av Harris hvor hun forteller at hun er klar til å kjempe for å bli demokratenes Presidentkandidat. Og i dette klippet er Harris i hjembyen Oakland hvor hun kickstarter 2020-kampanjen sin.
Dette er 4 av kvinnene som i skrivende stund dominerer samfunnsdebatten i USA. Jeg kunne nevnt mange flere. Fremdeles har landet en svært lang vei å gå før de nærmer seg Norge når det gjelder likestilling, men det er gledelig å se at utviklingen går den riktige veien. Og med flere kvinner i sentrale posisjoner er jeg overbevist om at den store splittelsen vi idag ser mellom demokrater og republikanere vil minskes. I den anledning vil jeg avslutte med en liten hyllest til republikaneren Martha McSally, som valgte følgende måte å erkjenne valgnederlaget i november mot sin demokratiske motstander Kyrsten Sinema.
The New Generation 
