Det nærmer seg nå. Om kun knappe 17 dager er det duket for mellomvalget i USA. Kanskje det viktigste valget i landets historie. For etter 250 år med demokrati og grunnlovens hellige treenighet i førersetet, er dagens Trump-administrasjon kapable til å gjøre nærmest alt for å holde seg til makten. De siste årene har jeg vært alvorlig bekymret for demokratiets fremtid i “the land of the free”, og denne bekymringen slipper dessverre ikke taket. For maken til korrupsjon og nepotisme har vi aldri tidligere vært vitne til fra 1600 Pennsylvania Avenue. Ifølge Forbes har formuen til Trump økt med rundt 2.7 milliarder dollar de siste to årene siden han vant Presidentvalget i 2024. Kall meg gjerne en kyniker, men jeg sliter med å tro at denne inntektsveksten kan forklares med at Trump er en dyktig finansmann.

Med tanke på all galskapen som daglig gjennomsyrer det Hvite hus, er det vanskelig å spå hvordan mellomvalget vil ende. Plutselig kan vi risikere at President Trump kunngjør unntaktstilstand eller sender ICE-agenter til steder hvor Maga-bevegelsen frykter demokratiske stemmer. Og skulle jeg bli rent konspiratorisk, ville jeg frykte at Trumps onde tvilling, Elon Musk, har brukt sitt KI selskap til å jukse med valgmaskinene. Så når jeg nå skal komme med noen valgprediksjoner, vil jeg understreke at de baserer seg på at det amerikanske mellomvalget faktisk blir gjennomført på normal måte, uten utidig innblanding eller støy fra Presidenten og hans støttespillere.

Til forskjell fra her i landet, er det mange og mangt det stemmes på i USA: Politikere til kongressen, guvernørstillinger (de som leder delstatene), statsadvokatembeder, sheriffer, ordførere, bystyrer, lokale skolestyrer osv.. Den eneste som aldri er på valg i et mellomvalg er Presidenten (samt en del andre stillinger hvor man velges for mer enn 2 år). Uansett, de kanskje to viktigste valgene som finner sted er de som handler om den amerikanske kongressens to kammer: Representantenes hus og Senatet. Når det gjelder førstenevnte, er det slik at hele Representantenes hus (eller “huset” som det gjerne kalles) er på valg hvert andre år, mens det kun er 1/3 av Senatet som er på valg. De siste to årene har republikanerne hatt flertall i begge kongressens kammer, i tillegg til Presidenten selv, og dermed har de vært i stand til å vedta lover som eksempelvis “The Big Beautiful Bill”. Eller “The Big Ugly Bill” som demokratene pleier å kalle den. Denne loven, som ble vedtatt sommeren 2025, har gitt massive skattekutt til de rikeste, sørget for at USAs statsgjeld fortsetter å løpe løpsk, samt bidratt til at millioner av amerikanere har mistet helseforsikringen sin.

Hvis demokratene klarer å vinne minst ett av kongressens to kammer, vil dette være en effektiv måte å stanse flere ødeleggende lovforslag fra Trump-administrasjonen, da nye lover må vedtas av både Representantenes hus, Senatet, og Presidenten selv. Og muligheten til å vinne Huset virker i skrivende stund ganske gode, ifølge nettstedet 270towin. Det er 435 representanter som skal velges til Huset, noe som betyr at et parti trenger minst 218 kongressmedlemmer (435 / 2 = 217.5) for å vinne flertall. Ifølge valganalytikerne som 270towin bygger på, ligger nå demokratene an til å vinne minst 220 delegater, mens republikanerne må nøye seg med 200. De resterende valgene er plassert i kategorien “toss up” (som betyr at det kan gå begge veier). Rent matematisk betyr dette at det er 90 % sannsynlighet for en seier i Representantenes hus til det demokratiske partiet. Men merk: Denne prognosen som kartet under bygger på, ble sist oppdatert 2. oktober (for litt over 2 uker siden), så ting kan ha endret seg.

Hva så med Senatet? Denne delen av kongressen består av 100 representanter, der to kommer fra hver av de 50 statene. De siste to årene har republikanerne hatt flertallet med 53 mot 47 delegater, men ifølge de nyeste prognosene fra 270towin “leder” demokratene , basert på meningsmålinger, med 48 mot 47 “sikre stemmer”. Når det gjelder de 5 gjenstående valgene som er i kategorien “toss up”, må demokratene vinne minst 3 av disse, sånn at de er sikret minst 51 Senatorer totalt. Blir det 50-50 beholder republikanerne makten fordi visepresidenten (som er republikansk) kan bidra med ekstrastemme ved uavgjort.

Så hvilke fem valgbataljer er det da som vil kunne avgjøre årets Senatsvalg? Så sant vi “stoler” på 270towin om at de resterende valgene er mer eller mindre avgjort (noe som igrunnen er høyst usikkert…).

Den kanskje mest spektakulære bataljen finner utvilsomt sted i Texas, hvor det nye demokratiske stjerneskuddet James Talarico står opp mot den svært upopulære Ken Paxton. I utgangspunktet er Texas en stat som “alltid” vinnes av republikanere, men mange tror at 2026 kan være året da demokratene påny får valgt inn en Senator fra Texas, for første gang siden 1988 (merk: De hadde også en Senator i 1993 men kun kortvarig og gjennom utnevnelse, ikke valg).

James Talarico er en svært fascinerende kar, som ikke er redd for å ta vanskelige spørsmål. Det beviste han til fulle denne uken, da han deltok i et folkemøte på CNN. Her ble han utfordret av en rekke velgere fra både eget parti og ikke minst fra sine republikanske motstandere, og måten han evnet å skape dialog og forståelse i disse samtalene var rett og slett imponerende. Nedenfor finner dere noen klipp som viser dette, vel verdt å bruke noen minutter på!

Til å avgjøre hvem som ligger best an til å vinne Senatsplassen, har jeg rett og slett spurt ChatGPT om hva meningsmålingene sier om kampen i Texas (og de 4 andre svært “jevne” Senatsvalgene). Her er dommen, som viser et ørlige overtak til Talarico, men forøvrig viser tallene at det er svært jevnt.

Så har vi Ohio, hvor det står mellom demokraten Sherrod Brown og republikaneren Jon Husted. Mens sistnevnte er den sittende Senatoren (utnevnt til setet etter at JD Vance ble Trump sin visepresident) er Sherrod Browm en tidligere Senator som forsøker å vinne tilbake setet han mistet for to år siden.

Merk: Vanligvis velges senatorene for 6 år, men siden Husted kun er utnevnt som Senator, er det valg på Ohio-plassen allerede nå i 2026. Ifølge de siste meningsmålingene (ChatGPT) har demokraten Brown et bra overtak på Husted:

I Iowa, en tradisjonell republikansk delstat, er det omtrent dødt løp mellom demokraten Josh Turek og republikaneren Ashley Hinson:

Så har vi Maine, hvor den sittende republikanske senatoren Susan Collins har blitt utfordret av demokraten Troy Jackson.

De siste meningsmålingene tyder på et lite overtak til den demokratiske utfordreren, men som tallene påny viser er det svært jevnt:

Til slutt har vi Senatskampen i Alaska mellom den sittende republikanske Senatoren Dan Sullivan og demokraten Mary Peltola.

Påny er det veldig jevnt, men med et lite overtak til Peltola:

Så for å oppsummere: Mellomvalget i USA ser ut til å bli svært jevnt. Det er gode sjanser (i skrivende stund 90 % ifølge 270towin) for at demokratene vinner flertall i Representantenes hus, mens Senatet er mye jevnere. Her “leder” foreløpig demokratene med 48 mot 47 noenlunde “sikre” stemmer, men de må vinne 3 av 5 Senatsdueller i tillegg for å få makten med minst 51-49 (med 50-50 beholder republikanerne flertallet gjennom at de har visepresidenten i landet). Ifølge 270towin er det akkurat nå 61 % sjanse for at demokratene vinner Senatet, som i praksis betyr at det er omtrent likt. Noen vil kanskje tenke at det er tilstrekkelig å vinne Huset for at demokratene skal være fornøyde, da kan de jo blokkere nye sprø lovforslag fra President Trump. Men Senatet har en spesiell rolle i forhold til utnevnelse av nye dommere; hvis republikanerne beholder Senatet kan de dermed ha muligheten til å erstatte 1-2 av de eldre konservative dommerne i Høyesterett med yngre dommere som vil kunne sitte på Høyesterett i 30-40 år fremover og dermed opprettholde den konservative majoriteten for lang tid. Skulle imidlertid demokratene ta Senatet, vil ikke President Trump ha noen mulighet til å gjøre endringer i Høyesterett slik han kanskje drømmer om. Så det å vinne flertall i Senatet er definitivt viktig. De 5 senatsduellene jeg har pekt på i dette innlegget opererer alle med en svak ledelse til den demokratiske kandidaten, men tallene avdekker samtidig at det er svært jevnt. Så jeg tenker det som kommer til å avgjøre dette valget er evnen de to partiene har til å mobilisere sine egne velgere. Tilsynelatende skulle man tro at demokratene vil tjene på dette, da mange av partiets tilhengere er rent ut rasende på Trump-administrasjonen. Men samtidig fortelles det at den godeste Elon Musk har satt av nærmere 400 millioner dollar til denne valghøsten. Som er omtrent 3.8 milliarder norske kroner. Store deler av disse midlene skal visstnok brukes til dør-til-dør aksjoner for å mobilsere Trump-velgerne til å stemme, og hvis ikke demokratene kjenner sin besøkelsestid kan fort årets mellomvalg vise seg å bli en stor skuffelse.

I starten av dette året opplevde vi at Trumps “personlige” hær, hans maskerte ICE-agenter, drepte to unge amerikanere, Renee Good og Alex Pretti, i forbindelse med ICE-folkenes hensynsløse raid i Minneapolis, Minnesota. Disse tragediene har i etterkant blitt løftet frem av ingen ringere enn Bruce Springsteen, i hans gripende låt “Streets of Minneapolis”. Jeg håper folk som vanligvis ikke bryr seg så mye om valg lar seg inspirere av ordene til kongen av rock, og bidrar til at demokratene mobiliserer stort og vinner begge kongressens kammer om knappe 2 uker.