For tiden er det full fyr i årets amerikanske Presidentkamp. Kamala Harris sitt inntog på den største scenen har betydd fornyet entusiasme og etterlengtet glød hos demokratene, og plutselig er ikke Trump-seieren i boks likevel.

Men selv om Presidentkampen stjeler det meste av oppmerksomheten, er det (nesten) like spennende å følge kampen om å vinne makten i kongressens to kammer; Senatet og Representantenes hus. For skal en President få gjennomført sine visjoner, er det nødvendig å ha kongressen med seg. Under Joe Bidens første to år kontrollerte demokratene både Senatet og Representantenes hus, og det var avgjørende for alle de reformene han fikk gjennomført (og som jeg tipper han kommer til å få mer kred for etter som tiden går). De som ønsker å lese mer om disse reformene kan gjøre det i blogginnlegget “Gjør President Joe Biden en god jobb?” Og skulle du ha behov for å lære mer om hvordan den amerikanske kongressen fungerer, inkludert forskjeller og likheter mellom Representantenes hus og Senatet, anbefaler jeg blogginnlegget “Det amerikanske Senatsvalget 2020 – viktigere enn Presidentvalget?“

Representantenes hus

Representantenes hus består av 435 representanter som velges for to år av gangen. Det betyr at hele Representantenes hus (eller “Huset” som det også kalles) er på valg hver gang, enten det er snakk om et såkalt mellomvalg (midt mellom to Presidentperioder) eller samtidig med Presidentvalget. I skrivende stund er det republikanerne som kontrollerer Huset med et knapt flertall (220 mot 212; + 3 ledige seter).

Til å undersøke hvem som ligger best an i årets valg, bruker jeg nettsidene til “270 To Win“. Merk: Tallet 270 svarer til det antallet valgmenn som minst trengs for å bli President. I forbindelse med valget til Huset, er det imidlertid et annet tall som gjelder, nemlig 218! Siden det velges inn 435 kandidater totalt, vil man nemlig få flertall med 218 (eller flere stemmer), siden 218 x 2 = 436. Og hva sier meningsmålingene akkurat nå?

Nedenfor er en oversikt jeg har hentet fra “270 To Win” i dag (27. juli), nå som det er nøyaktig 100 dager igjen til valget.

Men merk: Kartet under er fra 26. juni; altså 1 måned gammel! Jeg ser likefullt verdien i å presentere det, da det gir innsyn i hva velgerne tenkte ved inngangen til årets sommer. Og med tanke på at dette nettstedet helt sikkert vil komme med mange og oppdaterte prediksjoner utover høsten, kan det være fint å ha tall å sammenligne med.

Dere ser at øverst til venstre i bildet står det “Democrats 201”, og under ser vi tre ulike blåfarger med tallene 168, 24 og 9. Disse fargenyansene omtales i oversikten til høyre som “safe”, “likely” eller “leans”. Med andre ord: Jo sterkere blåfarge, jo mer sannsynlig er det at det aktuelle valget ender med seier til den demokratiske kandidaten. Tilsvarende finner dere øverst til høyre at det står “209 Republicans”, og påny tre ulike rødfarger med tallene 183, 19, og 7. I midten av tallkolonnen øverst står det 25; og dette tallet representerer antall valg som kan gå begge veier. Legger vi sammen tallene 201 (fra demokratene), 209 (fra republikanerne) og 25, får vi 435, som jo er det totale antall kandidater til Huset.

Den foreløpige konklusjonen er at republikanerne har en liten ledelse. Eller skal vi si “hadde”, siden målingen er fra slutten av juni? Den observante leser vil forøvrig kanskje merke seg at det amerikanske kartet er særdeles rødt, noe som skulle tilsi at republikanerne ledet stort. Saken er imidlertid den at de 435 valgene til Representantenes hus er blitt tildelt valgkretser av noenlunde lik populasjonsstørrelse. Antar vi at den amerikanske befolkningen er rundt 330 millioner, innebærer det at hver valgkrets består av ca 760,000 mennesker. Videre er det slik at demokratene dominerer i byene, mens republikanerne dominerer på landet. Så mens delstaten California, med en rekke storbyer inkludert Los Angeles er inndelt i hele 52 valgkretser, finner vi kun 1 (!) valgkrets i hele delstaten Nord-Dakota (med sine 783,926 innbyggere). Og siden det meste av USAs areal tilhører “landet”, mens kun en liten (arealdel) utgjør byområder, er det forklaringen på hvorfor kartet er så rødt.

Senatet

Når det gjelder det øverste kongresskammeret kjent som Senatet, består dette av 100 Senatorer; 2 fra hver delstat som velges inn for hele 6 år om gangen. I skrivende stund har demokratene makten med knappest mulig flertall (51-49), men det kan vise seg vanskelig å beholde kontrollen etter 2024-valget. For saken er den at de ulike Senatsvalgene skjer i ulike år. Det innebærer at ikke hele Senatet stiller til valg samtidig. I 2024 er det i utgangspunktet 33 Senatsvalg, og blant disse finner vi en overvekt av demokratiske Senatorer som nå må kjempe for å bli gjenvalgt. For å ta en kort gjennomgang av tallene: Det er 26 senatorer som stiller til gjenvalg, og av disse finner vi 15 demokrater, 9 republikanere og to uavhengige (som støtter demokratene). Videre har følgende Senatorer sagt at de ønsker å forlate kongressen: De to republikanerne Mike Braun, Indiana, og Mitt Romney, Utah. De tre demokratene Ben Cardin, Maryland, Tom Carper, Delaware, og Debbie Stabenow, Michigan. Og til slutt to uavhengige – som begge har vært avgjørende for demokratenes flertall denne perioden – nemlig Kyrsten Sinema, Arizona og Joe Manchin, West Viriginia. Utover de 33 obligatoriske Senatsvalgene, vil det finne sted ytterligere ett for å fylle setet til demokraten Dianne Feinstein, som døde i September 2023.

Men; Hva innebærer egentlig tallene fra avsnittet over? Jo, de innebærer følgende: I utgangspunktet har som nevnt demokratene en 51-49 majoritet. Men nå som en rekke Senatorer må kjempe for gjenvalg, er i praksis fordelingen i Senatet FØR 2024-valget at republikanerne vil lede 38-28 (fordi de har færre Senatorer som må gjenvelges dette året). 38+28 =66, og dermed er vi 34 valg unna de 100 Senatorene som kongressens øverste kammer består av. Av disse 34 valgene må dermed demokratene vinne 23 for å være sikret flertall. Kan de klare det?

Påny er “problemet” når jeg besøker “270 To Win” at Senatskartet som ligger ute ble sist oppdatert 19. juni. Men med tanke på alle de oppdateringene vi kan forvente oss utover høsten, tenker jeg det kan være greit å kjenne til hva status var ved inngangen til årets sommer.

Som kjent er det magiske tallet til Senatsvalg 51, eller 50 hvis du har Presidenten. For i saker i Senatet hvor det ender 50-50, kan Visepresidenten stikke innom salen og avgjørende med en ekstrastemme. Uansett ser vi at målingene for en måned siden antyder 50 sikre seter til republikanerne og 48 til demokratene. Kun 2 valg ender i kategorien “Toss-up”; altså at resultatet kan gå begge veier.

En slik situasjon er jo ikke helt ønskelig, men jeg minner om at meningsmålingene er en måned gammel. Forhåpentligvis vil entusiasmen rundt Kamala Harris fra den siste uken smitte over på de andre demokratiske kandidatene til den amerikanske kongressen. Blir spennende å sjekke status for meningsmålinger når høsten etterhvert gjør sitt inntog. Enn så lenge velger jeg å forbli optimistisk med tanke på at USA om 100 dager får valgt frem landets første kvinnelige President, og at demokratene vinner både Senatet og Huset!