Siden jeg startet som lærer i den videregående skolen for snart 15 år siden, har det skjedd store endringer i verktøyskrinet vårt. Interaktive lærebøker, datamaskiner og chatGBT’er har nå i 2024 blitt en sentral del av undervisningen, der papirboka, krittet og den gule svampen pleide å regjere. Men selv om hjelpemidlene endres med tid, tenker jeg at det fundamentale med det å være lærer ligger fast.

Hvis jeg en ettermiddag lurer på om dagens økt på Nordahl Grieg vgs var bra, er det to spørsmål jeg stiller meg. For det første: Skjedde det læring idag? Akkurat det spørsmålet tenker jeg er helt essensielt at vi må kunne svare ja på. Hvis ikke går vi fra å være en kunnskapsinstitusjon til å bli en ren oppbevaringsplass for unge mennesker. Men et like viktig spørsmål nr 2 er som følger: Kunne alle elevene mine gå hjem fra skolen i dag med en god følelse i magen? Hvis svaret på det er nei, har jeg mislyktes som lærer denne dagen.

Skal ungdommene lykkes med å lære seg skolefagene og bli gagns mennesker, trenger de å føle seg trygge. Hvis elevene får mageknip bare av å høre navnet “Nordahl Grieg vgs”, har vi et kjempeproblem. Som lærer tenker jeg det er helt avgjørende å skape trygge og gode klassemiljø, hvor de unge kjenner seg hjemme. Dette gir i sin tur grobunn for å kunne lære seg skolefagene best mulig og kanskje oppleve drømmejobben i fremtiden.

Derfor har jeg kun en (1!) oppfordring/bønn til dere politikere her i landet som tar bestemmelser på vegne av storsamfunnet: La oss lærere få være lærere. La oss lærere få gå til jobben hver dag med det fokus for øyet å skape læring OG samtidig skape trygge og gode klassemiljø.

Bakgrunnen for denne oppfordringen er det faktum at landets nye opplæringslov (som visstnok trer i kraft i august) vil tvinge alle fylkene til å velge hovedmål for sine videregående skoler. Med det resultatet at jeg enten må sørge for at all kommunikasjon med elever og foresatte (enten det dreier seg om tavleundervisning eller mailer) skjer på nynorsk eller bokmål (alt etter hva Vestland fylkeskommune bestemmer seg for).

Ifølge leder i Noregs Mållag, Peder Lofnes Hauge, er ikke dette noe stort problem. I et debattinnlegg i BT den 30 januar dette året skriver han bl.a. følgende: “Alle lærarar som arbeider i den vidaregåande skulen, skal kunne drive opplæring på både bokmål og nynorsk. Dette klarer dei fint.” Allerede her avdekker Hauge at han neppe kjenner skole-Norge veldig godt. På Nordahl Grieg vgs har jeg en rekke lærerkolleger som har norsk (= bokmål) som andrespråk, og for mange av disse vil det å måtte kommunisere utelukkende på nynorsk innebære en helt håpløs skolehverdag. Hvordan dette skal gagne elever og lærere er vanskelig å se. Men; for meg personlig handler det mest om det prinsipielle; nemlig denne meningsløse inngripen i min lærerhverdag.

Jeg er realfagslærer på Nordahl Grieg vgs, og arbeider hver dag for at ungdommene i fagene Naturfag, Fysikk, Matematikk, og Teknologi og Forskningslære skal bli engasjert i, samt forstå hvordan naturens fenomener gjør seg gjeldende. Det er læring som er mitt lærerfokus, samt det å bidra til å skape trygge og gode klassemiljø. Hvilke ord jeg bruker for å få til denne læringen tenker jeg må være mitt valg, og ikke noe resultat av et fylkeskommunalt (eller nasjonalt) vedtak.

Dette å pådytte oss lærere helt undøvendige tidstyver i en travel arbeidshverdag er dog ikke noe nytt. For 10 år siden innførte daværende Hordaland Fylkeskommune en ordning med anonym retting av den siste prøven før eksamen. Trynefaktoren skulle vekk! Her er lenke til et blogginnlegg av undertegnede fra 7. januar 2014 med tittelen “Vend i tide kjære HFK, det er ingen skam å snu!” Heldigvis forstod etterhvert politikerne galskapen i det som de hadde innført, og fikk det fjernet. Jeg regner med det samme skjer nå. La oss lærere få være lærere. Det er igrunnen alt vi ber om. Tidstyver (a la “dere må alle snakke nynorsk”) klarer vi oss fint uten.

Avslutningvis en god gammel sketsj med selveste Harald Heide Steen Jr som viser hvor sprøtt det kan bli når politikere gjør vedtak uten å tenke seg om…