Bilde av Donald Trump med en rekke unge jenter fra de “glade” Epstein-dagene; fotografiet ble nylig sendt til kongressen fra Epstein-boet : Publisert av House Committee on Oversight and Government Reform

Etter det famøse Presidentvalget i USA for litt over ett år siden, tok det lang tid før jeg orket å vende tilbake til amerikanske nyheter. Da jeg omsider returnerte, var de daglige rapportene av det triste slaget: Massiv korrupsjon (Trump innleder sin Presidentperiode med å sparke et titalls generalinspektører), drøssevis av føderalt ansatte ble sparket, innvandrere ble drevet på flukt fra ICE (VG-sak om nordmenn pågrepet av ICE), universiteter ble truet til å gjøre som administrasjonen befalte, forskning ble latterliggjort (artikkel fra forskning.no som viser at 75 % av forskerne i USA vurderer å forlate landet), rasismen florerte, og de daglige nyhetsoppdateringene fra pressetalskvinnen i det Hvite Hus overgikk Nord-Korea sin propaganda med klar margin.

Finnes det noen som behersker løgnen bedre enn Trumps egen pressetalskvinne Karoline Leavitt? (Bilde: Det Hvite Hus)

Lenge kunne det se ut som om all motstand var knust, ikke minst fordi etablerte medier som CNN feilet i å fortelle sine seere om hvor ille det hadde blitt. I stedet ble President Trump og hans gjeng av korrupte banditter mer eller mindre normaliserte i nyhetssendingene. Så 2025 var året da jeg etter hvert kun fulgte uavhengige medier som The MeidasTouch, for å lære om hva som virkelig foregår i amerikansk politikk.

De første 8-9 månedene av Trumps andre Presidentperiode har kort oppsummert vært en særdeles kjip opplevelse, hvor fremtidsutsiktene har virket svært dystre. Men nå som vi er i ferd med å runde året, er det flere ting som tyder på at tidevannet omsider er i ferd med å snu. For første gang i sitt politiske liv tror jeg President Trump føler at han er i ferd med å miste det litt. Hans partifeller gjør ikke lenger utelukkende som sjefen befaler, noe vi nylig har sett i diverse kongressavstemminger i forbindelse med den berømmelige Epstein-saken. Meningsmålingene blir stadig verre, ikke minst fordi også MAGA-velgere rammes hardt når President Trump gjør skadelige endringer innen helseforsikringen. Og det hjelper neppe på situasjonen når en tidligere Trumplojalist som Marjorie Taylor Greene velger å forlate partiet mens hun angriper Presidenten:

Et annet tegn på at makten til President Trump er i ferd med å glippe, er det vi nettopp har vært vitne til i Indiana. I lang tid har President Trump bedt det republikanske lederskapet i delstaten om å gjennomføre såkalt gerrymandering; altså lage nye valgkretser for å øke sannsynligheten for at republikanerne skal beholde makten i Representantenes hus etter det kommende mellomvalget i november 2026. Men det er kun i forbindelse med folketellinger (som skjer hvert tiende år, senest i 2020) at man endrer valgkretser, og Indiana sine folkevalgte har derfor valgt å si nei til President Trump. Det må dog bemerkes at denne beslutningen kanskje har latt seg påvirke av noe President Trump har sagt om Minnesota sin guvernør Tim Walz (som var Kamala Harris sin visepresidentkandidat i 2024) ved flere anledninger, senest i en melding på Truth Social den 27 november. Her henviste Trump til Tim Walz som retarded:

(President Trump i melding på Truth Social): “The seriously retarded Governor of Minnesota, Tim Walz, does nothing, either through fear, incompetence, or both.”

I en kommentar på facebook skrev så republikaneren Mike Bohacek fra Indiana følgende: “Those of you that don’t know me or my family might not know that my daughter has Down Syndrome. (…) This is not the first time our president has used these insulting and derogatory references and his choices of words have consequences.”

I dette blogginnlegget vil jeg se nærmere på noen av de sakene i amerikansk politikk som jeg tenker har vært med på å svekke President Trump sin makt den siste tiden. Men la oss først ta pulsen på hva amerikanerne tenker om sin 47. President.

Hva meningsmålinger sier om President Trump og hans handlinger

Jeg vil nå se nærmere på de oppsiktsvekkende tallene fra en relativt fersk undersøkelse (utført i perioden 24-27 oktober dette året) av nyhetsmagasinet The Economist sammen med meningsmålingsinstituttet You Gov.

Som tallene over viser, er det kun 39 % av amerikanerne som gir Trump godkjent (“approve”) for jobben han gjør som President, mens hele 58 % misliker det de ser. Ifølge kommunikasjonsansvarlige i YouGov, Allen Houston, er dette den nest laveste nettooppslutningen som Trump har fått (han hadde visstnok en måling i sin første Presidentperiode 2017-2021 som var enda lavere).

Det som er verdt å merke seg er den store endringen vi ser blant unge velgere i aldersgruppen 18-29 år. I februar dette året var det et flertall blant disse som gav Trump godkjent for jobben som President (50 % positive, 42 % negative). Men kun 8 måneder senere er disse tallene kraftig endret – nå er det kun 20 % som gir godkjent, altså et fall på hele 30 %!

Når det gjelder de store spørsmålene som kriminalitet, innvandring, økonomi, jobbmarkedet og prisnivå/inflasjon, ser vi fra figuren under at stemningen har endret seg dramatisk i negativ retning for Presidenten:

Amerikanerne er heller ikke glad for den pågående handelskrigen med Canada:

Denne høsten har President Trump rasert den historiske østfløyen i det Hvite hus for å bygge et nytt ballrom, og heller ikke dette tiltaket skaper stor entusiasme blant folk flest:

I forbindelse med den såkalte “Epstein-saken” frykter mange at President Trump vil benåde Ghislaine Maxwell, som for øyeblikket soner en dom for uhyrlighetene hun har bidratt til. Men hvis han virkelig planlegger å gjennomføre dette, skal han vite at folket ikke står bak han:

Så for å oppsummere: Denne relativt ferske (6-7 uker gammel) meningsmålingen avdekker at President Trump kjemper i politisk motvind. Det er ikke uventet, med tanke på de sakene som har preget nyhetsbildet denne høsten. Jeg vil nedenfor redegjøre for noen av disse sakene, og begynner med den kanskje viktigste: “Epstein-saken”.

Epstein-saken

Det er en svært spesiell, vond og vanskelig sak som har hengt over President Trump som et slags damoklessverd siden han entret den politiske arenaen i USA, og det er den såkalte “Epstein-saken”. Kort fortalt handler denne saken om en amerikansk finansmann, Jeffrey Epstein, som i mange tiår skal ha drevet et omfattende nettverk hvor unge jenter ned mot 12-13 årsalderen ble seksuelt misbrukt. Det fryktes at antallet ofre er på flere hundre, og en rekke mektige menn skal ha vært involvert, deriblant tidligere Prins Andrew som nå har mistet sin kongelige tittel etter påstander fra Virginia Giuffre om seksuelle overgrep.

I nettverket’s “prime time” på 80-90 tallet var Epstein nær venn med Donald Trump, i alle fall hvis man skal tro både utsagn fra Epstein selv, samt de mange bildene som florerer av de to fra den tiden. Spørsmålene mange stiller seg nå er om Trump kun var en venn, eller om han er skyldig i de samme uhyrlighetene som Epstein selv.

I forkant av Presidentvalget i 2016 mellom Donald Trump og Hillary Clinton, verserte det rettsdokumenter i media om voldtektsanklager mot både Trump og Epstein.

I disse blir det blant annet hevdet at Donald Trump skulle ha forgrepet seg fire ganger mot en 13 år gammel jente i New York sommeren 1994. I tillegg antyder dokumentene at en 12 år gammel jente også var involvert i den tredje hendelsen. For å sitere fra deler av punkt 9 på side 16 i dette rettsdokumentet:

“Indeed, Defendant Trump stated that I shouldn’t ever say anything if I didn’t want to disappear like Maria, a 12-year-old female that was forced to be involved in the third incident with Defendant Trump and that I had not seen since that third incident, and that he was capable of having my whole family killed.”

Men før saken endte i rettsalen, valgte kvinnen å trekke saken den 4. november 2016 – kun 4 dager før Presidentvalget som endte med seier til Donald Trump. Ifølge kvinnens advokat Lisa Bloom ble saken trukket fordi hun hadde mottatt en rekke trusler og fryktet for sin egen sikkerhet.

Tilbake til litt historisk tilbakeblikk rundt Jeffrey Epstein selv: Etter å ha blitt etterforsket av daværende statsadvokat Alexander Acosta for seksuelle overgrep mot mindreårige i Florida, inngikk Epstein en kontroversiell avtale med Acosta i 2008.  Avtalen innebar at Epstein fikk 13 måneder i fengsel mot å erkjenne seg delvis skyldig i noen mindre alvorlige anklager, men han trengte kun å tilbringe ca 12 timer per døgn i fengsel. Han fikk lov til å gå på jobb hver dag, og avtalen beskyttet Epstein mot føderale anklager fra andre potensielle ofre.

I etterkant ble Acosta kraftig kritisert for avtalen sin med Epstein, men den stoppet like fullt ikke mannen fra å bli arbeidsminister i President Trumps første periode fra 2017 til 2021. Selv ble Epstein arrestert påny i juli 2019, men døde i fengsel kort tid etter. Den offisielle forklaringen var at han hadde tatt sitt eget liv.

Etter Epsteins død har mange ønsket å få se de mange politidokumentene knyttet til årevis med etterforskning, for å finne ut hva som egentlig har skjedd i Epstein-saken. Mye kan tyde på at det er drøssevis med rike menn involvert, i alle fall hvis vi skal tro de mange kvinnene som har gått ut offentlig og hevdet at de ble utnyttet på det groveste. Tidlig denne høsten var flere dusin kvinner samlet i Washington, D.C., for å be den amerikanske kongressen om å offentliggjøre alle dokumentene. På bildet under ser vi pressekonferanse med et av ofrene, Chauntae Davies:

Bilde: © Josh Morgan / USA TODAY NETWORK via Imagn Images

Da Donald Trump drev valgkamp før Presidentvalget i 2024, var en av hans politiske løfter at Epstein-dokumentene skulle publiseres hvis han ble USAs 47. President. Det var i alle fall slik MAGA-bevegelsen tolket utsagnet nedenfor, men som klippet viser er ikke Donald helt komfortabel med situasjonen han havner i hvor han skal svare “yes” eller “no”:

Da det så ble klart at Donald Trump vant Presidentvalget i 2024, var gleden stor hos de mange MAGA-tilhengerne som i lang tid hadde krevd å få kjennskap til hva som befant seg i Epstein-dokumentene. Av spesiell interesse har vært en klientliste man tror Epstein har laget over rike menn som skal ha misbrukt unge jenter på Little Saint James, en privat øy i de Amerikanske jomfruøyene som Epstein selv eide. Blant de ivrigste MAGA-personene til å kreve at alt Epstein-relatert skulle gjøres kjent var for øvrig Pam Bondi og Kash Patel, som snart nå skulle bli henholdsvis Justisminister og FBI-sjef. Og dermed skulle det ikke være noen hinder lenger for full offentliggjøring. Eller?

Et halvt år ut i Trumps nye Presidentperiode publiserer plutselig Justisdepartementet en svært overraskende pressemelding for MAGA-bevegelsen. Det hevdes at Epstein aldri førte noen klientliste over de som misbrukte unge jenter, og at saken nå lukkes for godt. Dette førte til sterke reaksjoner fra MAGA-bevegelsen:

I etterkant av alle MAGA-reaksjonene skjedde så det “utenkelige”; et medlem av det republikanske partiet i Representantenes hus, Thomas Massie, gikk sammen med det demokratiske partimedlemmet Ro Khanna for å “tvinge” gjennom et lovforslag om at Epstein-dokumentene skulle offentliggjøres.

På bildet over ser vi demokraten Ro Khanna fra California til venstre, og republikaneren Thomas Massie fra Kentucky til høyre. Bildet er tatt fra en pressekonferanse som fant sted utenfor kongressbygningen den 3. september i høst. Copyright: Graeme Sloan / Bloomberg via Getty Images.

Siden sjefen i Representantenes hus, Speaker Mike Johnson, gjør alt som President Trump sier, fikk ikke Thomas Massie og Ro Khanna noe klarsignal til å legge frem lovforslaget sitt. De måtte derfor gjennomføre en noe komplisert prosedyre kjent som en “discharge petition”. Skal ikke gå inn på detaljene her, bortsett fra å slå fast at de nødvendige 218 stemmer ble sikret i november 2025, etter at Thomas Massie fikk med seg tre republikanske kolleger (Marjorie Taylor Greene, Nancy Mace og Lauren Bobert) til å supplere de 214 stemmene fra det demokratiske partiet. Og dermed hadde ikke lenger Speaker Johnson noe valg lenger, nå MÅTTE det utlyses en offisiell avstemming i Representantenes hus om hvorvidt kongressmedlemmene støtter lovforslaget om å kreve full åpenhet rundt Epsteindokumentene.

Så den 18. november var det klart for avstemming i Huset, hvor alle i praksis visste resultatet på forhånd: Nemlig at lovforslaget ville gå gjennom, siden alle de 214 demokratene og de 4 “utbryterne” (Massie, Greene, Mace, Bobert) ville sørge for det nødvendige flertall på minst 218 stemmer (det er 435 representanter i Representantenes hus; 50 % av dette er 217,5). I denne situasjonen valgte derfor omtrent samtlige kongressmedlemmer å gå inn for lovforslaget (sånn at de ikke risikerte å tape fremtidige valg på anklager om at de stemte MOT å offentligjøre Epstein-dokumentene). Det var kun representant og republikaner Clay Higgins fra Louisiana sitt tredje valgdistrikt som gikk imot, og dermed ble lovforslaget banket gjennom med 427 mot 1 stemme.

Etter at Huset hadde sagt sitt, var det tid for en tilsvarende avstemming i Senatet. Mange fryktet at republikanerne i kongressens øvre kammer nå ville benytte muligheten til å “forgifte” lovforslaget ved å inkludere i avstemmingen noen politiske hjertesaker som ville gjøre det vanskelig for demokratene å stemme for. Det finnes utallige eksempler på hvordan politikere i den amerikanske kongressen har gjort bruk av en eller annen spesiell og rigid regel fra gammelt av som nærmest kan snu opp ned på utfallet av et lovforslag. De beste politikerne har mer eller mindre systemet og reglene “i blodet” og en av disse er ringreven Chuck Schumer, som har vært medlem av Senatet siden 1998 (før det satt han 18 år i Representantenes hus). For øyeblikket er han demokratenes minoritetsleder i Senatet, og kun få timer etter at lovforslaget om at Epstein-dokumentene må frigis var vedtatt i Huset, gikk Schumer selv på talerstolen i Senatet. Her ba han om at Senatet måtte godkjenne lovforslaget med “unanimous consent” (enstemmighet) straks det kom til Senatet fra Huset. Dette “trikset” medførte at Senatet ikke trengte å gjennomføre den vanlige formelle avstemmingen, debatt eller mulighet for endringer før loven ble vedtatt. Schumers lille triks kunne lett stoppes ved at en Senatspolitiker gav beskjed om at han eller hun ikke godtok at lovforslaget gikk gjennom med “unanimous consent”. Men fordi ingen politikere, heller ikke Trumps egne republikanere, ønsket å bli assosiert med “den som gikk imot frigivelsen av Epstein-dokumentene”, holdt de seg unna og vips hadde lovforslaget blitt vedtatt. Vanligvis kan et lovforslag fremdeles stanses, det må nemlig signeres av Presidenten som kan legge ned veto. Men fordi flertallet var så stort (i praksis alle bortsett fra 1 i huset stemte for), gjelder ikke lenger vetoretten til Presidenten.

I følge teksten i lovforslaget må alle dokumenter relatert til Jeffrey Epstein offentliggjøres innen 30 dager etter at loven trådte i kraft. Loven ble signert den 19. november, og dermed “forventes” det at alle dokumenter publiseres senest 19. desember. Noe jeg ikke har noen tro på vil skje. For jeg minner på at President Trump – under hele denne lange prosessen det siste året med å få frigitt Epstein-dokumentene – har hatt myndigheten selv til å publisere stoffet. Trumps motstand mot dette, selv om store deler av hans MAGA-bevegelse ønsker å se Epstein-dokumentene, fremstår mistenkelig. Det er kjent at Trumps navn vil dukke opp i deler av materialet, men kanskje hans involvering er mye verre enn vi tidligere har kjent til.

Det publiseres uansett hele tiden nytt materiale i saken, senest det siste døgnet fra en komite i Representantenes hus kjent som “House Committee on Oversight and Government Reform“. Denne komiteen mottar jevnlig nye bilder fra Epstein-boet, og skal nå være i besittelse av mer enn 95000 bilder totalt. Noen av disse ble nettopp publisert av demokratene i komiteen, og som vi ser av utvalget nedenfor setter det President Trump i et dårlig lys:

Mens vi venter på neste runde i “Epstein-saken”, la oss se nærmere på hvordan spørsmål knyttet til helseforsikring er i ferd med å skade President Trump.

Tap av helseforsikring

I sommer fikk President Trump vedtatt en svær lovpakke i kongressen som republikanerne omtalte som “The Big Beautiful Bill”. Dette lovforslaget handlet i stor grad om reformer knyttet til helseforsikring, samt skattekutt. Politikerne var svært uenige om hva lovpakken ville føre til, men hvis vi ser på analysene til CBO (Congressional Budget Office), som er ment å være nøytrale, ville konsekvensene være brutale for millioner av amerikanere som på sikt ville miste helseforsikringen sin. Blant annet førte lovpakken til store kutt i Medicaid, som er helseforsikring for lavinntektsgrupper, eldre og funksjonshemmede. Videre ville de økonomiske subsidiene fra regjeringen til lav- og mellominntektsgrupper bli kraftig redusert, noe som i praksis ville bety at veldig mange med dårlig råd ville velge bort helseforsikring (med de konsekvenser det vil få på sikt).

Nedstengningen i USA vi opplevde nå i høst handlet i stor grad om disse økonomiske subsidiene til folk med dårlig råd, som Obama fikk på plass med sin Obamacare / Affordable Care Act. Demokratene krevde at disse måtte forlenges, mens republikanerne nektet. Og nedstengningen endte uten at dette spørsmålet ble avklart, noe som i praksis innebærer at hvis ikke politikerne klarer å løse denne floken før nyttår, vil millioner av amerikanere plutselig måtte se seg nødt til å velge bort helseforsikring fordi den blir alt for dyr uten disse subsidiene (som tar slutt på nyåret).

Dette har nå utviklet seg til en marerittsak for President Trump, for det er selvsagt ikke bare demokrater som har behov for økonomisk hjelp i forbindelse med helseforsikring. Senest for ett døgn siden kunne CNN avdekke at når det gjelder hva Trump har gjort for helsevesenet, er tallene særdeles dystre: Kun 29 % mener han har gjort en god jobb på dette området, mens 69 % er misfornøyde:

Krigsforbrytelser?

Det siste halvåret har USA gjennomført en rekke militære angrep mot båter i det Karibiske hav, som de har hevdet skulle frakte narkotika til USA. I de aller fleste tilfeller har utfallet blitt vrakrester og et utslettet mannskap, noe som har skapt sterke reaksjoner i store deler av verden.  Spesielt blant menneskerettighetsorganisasjoner som Human Rights Watch (HRW), som mener angrepene er ulovlige og potensielt kriminelle handlinger. I etterkant av et militært angrep den 2. september 2025, som endte med at 11 personer om bord en båt i internasjonalt farvann ble drept, uttalte HRW sin direktør Sarah Yager:

“Not only has the Trump administration not advanced any kind of legal justification for this strike, but it has described it in terms that would make it an unlawful extrajudicial killing. This is a dangerous precedent, and the administration should abandon any intentions of unleashing a wave of unlawful targeted killings against suspected drug traffickers. The United States cannot simply use lethal force on anyone it wishes. Criminal suspects should be prosecuted in a court of law, not executed at sea”.

I slutten av november økte kritikken kraftig i styrke da Washington Post den 28.11 skrev at forsvarsminister Pete Hegseth hadde gitt verbal ordre om å “kill everybody” da et første angrep hadde resultert i en sønderknust båt og to menn som klamret seg desperat til vrakrestene. Til å begynne med nektet både Hegseth og Trump for påstandene i avisen og mente det hele var snakk om såkalt Fake News. Men da de erkjente at både House Armed Services Committee og Senate Committee on Armed Services har iverksatt undersøkelser, endret historien seg og Hegseth begynte plutselig å tvitre om en admiral som skal ha vært involvert:

I skrivende stund pågår fremdeles etterforskningen av de to kongresskomiteene, og i mellomtiden opplever vi (for første gang?) at man langt ute på høyresiden kommer med kraftig kritikk av den sittende administrasjonen. Nedenfor er et klipp fra Newsmax (et tvhus som er om mulig enda mer Trump-vennlig enn Fox News), og her er dommen fra “gode gamle” Judge Napolitano klar: Vi snakker om en krigsforbrytelse!

H-1B visumtrøbbel for President Trump

H-1B visum er et visum som gir deg midlertidig arbeidstillatelse i USA for en rekke spesialiserte yrker innen teknologi, ingeniørfag, medisin og finans.

I et intervju hos Fox News den 12 november dette året gav Trump sin støtte til H-1B visumet fordi det visstnok manglet nok talent i USAs befolkning:

Dette har skapt sterke reaksjoner fra både “vanlige” velger og ikke minst fra noen av de aktive MAGA-tilhengerne på sosiale medier – som føler at Trump her svikter sin egen “America First” politikk.

Oppsummering

I dette blogginnlegget har jeg vist hvordan en rekke pågående saker i amerikansk politikk (Epstein-saken, tap av helseforsikring, mulige krigsforbrytelser og H-1B trøbbel) er i ferd med å gjøre stor skade på President Trump og hans politiske verk. Og da har jeg ikke engang nevnt alle problemene knyttet til økende matvarepriser og ikke minst de forferdelige ICE-angrepene. Sistnevnte gjør at en rekke minoritetsgrupper angrer sin tidligere Trump-støtte og nå heier på demokratene.

For noen dager siden kunne den kjente politiske analytikeren Chris Cillizza tvitre følgende:

Skal 2026 bli året da demokratene tar tilbake makten i Representantenes hus og starter arbeidet med å ansvarliggjøre alle i Trump-administrasjonen som har gjort seg skyldig i korrupsjon og maktmisbruk? Det blir i så fall en lang liste med siktelser. Mellomvalgene i USA finner sted tirsdag 3. november 2026, og jeg tenker den datoen ikke kan komme for tidlig. Bare 325 dager igjen, nedtellingen har startet!

Helt til slutt: For de som ikke er kjent med The MeidasTouch, består denne uavhengige nyhetskilden av en rekke dedikerte mennesker som daglig poster nytt stoff. Nedenfor er lenke til et klipp fra idag hvor Ben Meiselas, en av lederne for The MeidasTouch, gjennomgår en rekke absurde meldinger som President Trump postet på sosiale medier i natt: