Bilde: Cornelius Poppe / NTB

Etter mange intense meklingstimer på overtid denne uken, valgte både Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Lektorlaget å vende tommelen ned for “løsningen” i kommuneoppgjøret. Dermed ligger alt til rette for en ny lærerstreik. Med tanke på at årets eksamener allerede er avlyst (= “potensielt pressmiddel”), tipper jeg at årets streik vil starte i rolig tempo, sånn at det store streikeuttaket skjer først i forbindelse med oppstart av nytt skoleår i august.

På generell basis tenker jeg det er utrolig uheldig med en streik i starten av skoleåret. Selv er jeg (omtrent hvert nytt år) kontaktlærer for en ny vg1-klasse på videregående, og de første ukene er helt avgjørende for å skape et trygt og godt klassemiljø. Jeg håper virkelig at jeg får sjansen til å bistå ungdommene på best mulig måte når kalenderen om noen måneder viser august 2022.

Samtidig er det jo slik at gode lønnsforhold er avgjørende for å sikre at gode hoder trekkes til utdanningssektoren. Spørsmålet blir derfor: Er lærerens lønnsbetingelser akseptable, eller har vi kommet til et punkt hvor streik er eneste utveien?

Jeg har aldri vært en person som har fulgt spesielt nøye med på lønnssjekken. Jeg er utelukkende lærer fordi jeg synest det er verdens beste jobb. Men siden det nærmer seg en mulig storstreik, tenkte jeg det var passende at jeg såg nærmere på fakta for å gjøre meg opp en mening: Ja eller nei til streik!

Utgangspunktet er som følger: Det er idag KS (KommuneSektorens interesseorganisasjon) som har ansvaret for lærernes lønns- og arbeidsvilkår. Tidligere var det staten som var sjefen vår, men i 2004 tok KS over. Kort fortalt er saken slik at hvis du er ansatt i en kommune eller fylkeskommune, vil arbeidsgiveren din være tilsluttet KS.

Jeg har derfor i denne bloggen valgt å studere lønnsutviklingen til lærerne under KS, fra 2004 og frem til i 2019. Merk: Grunnen til at jeg “stopper” ved 2019, er at det meste av tallmaterialet som blir presentert nedenfor, er å finne i følgende 144-siders rapport fra 18. juni 2020 med tittelen: “Partssammensatt utvalg. Lønnsutvikling for undervisningsansatte sammenlignet med øvrige ansatte i KS-området” (Takk til Inger Sørlie for tips og lenke til dokument!). Men jeg kan dog legge til at det ikke har skjedd spesielle ting (så vidt meg bekjent) som tilsier at å betrakte perioden 2004-2022 er noe helt annet enn å betrakte perioden 2004-2019.

Uansett, la oss begynne å se på lønnsutviklingen til oss lærere, sammenlignet med alle andre (bortsett fra ledere) yrkesgrupper i KS-området (kommuner og fylkeskommuner). Nedenfor er en figur jeg har laget, basert på tallmateriale gitt i Tabell 4.1 s. 18 i overnevnte rapport.

NB: Til orientering er det avvik på 1 side mellom det pdf-dokumentet opererer med og det man leser i selve “papir-dokumentet” på sideangivelsen nede til høyre. Så s. 18 innebærer sidetallet ifølge pdf-dokumentet (men nederst til høyre på denne siden står det s. 17). Jeg vil i resten av blogginnlegget operere med sidetall i henhold til pdf-dokumentet.

Den blå kurven representerer prosentvis lønnsøkning for lærere, sammenlignet med 2004-nivå. I 2019 har lærere i snitt 62,8 % høyrere lønn enn i 2004. Men alle andre yrkesgrupper har i snitt opplevd en tilsvarende økning på 76,8 %! Så under KS-regimet disse siste 16 årene (2004-2019) har lærerne opplevd en markant lønnsnedgang. I rene penger snakker vi om i overkant av 50,000 kr!

Nedenfor følger 4 nye plott, hvor lærere med en 3-årig utdanning settes opp mot sammenlignbare grupper (utdanningsmessig). Disse bygger på Tabell 8.3 s. 99. Påny vurderes den prosentvise lønnsutviklingen, og for alle kurvene ser vi at den blå lærerkurven ligger langt under de andre yrkesgruppene:

De to neste plottene gjelder lærere med tittelen adjunkt (4-årig utdannelse), og påny sammenlignbare yrker. Disse bygger på Tabell 8.11 s. 103.

Til slutt har vi et plott som viser lønnsutviklingen for lærere med mastergrad, sett opp mot andre yrker med sammenlignbar utdannelse. Merk at vi her ser på tidsrommet 2006-2019, siden det manglet data fra årene 2004-2005. Denne bygger på Tabell 8.19 s. 107.

Som den observante leser vil se, er vi lærere blitt helt akterutseilt i perioden fra 2004 og frem til i dag (når KS har hatt forhandlingsansvaret). Samtidig hører vi omtrent hele tiden fra våre folkevalgte politikere hvor viktig skolen er. Det er dessverre ikke samsvar mellom det de folkevalgte sier (om skolens svært viktige betydning) og den lønnen lærerne mottar. Merk: Isolert sett vil jeg påpeke at jeg ikke føler behov for å klage på verken lønn eller annet. Men; det er nå engang slik at nettopp økonomiske insentiver er avgjørende for mange menneskers yrkesvalg. Og hvis våre folkevalgte politikere virkelig mener at skolen er viktig, gir det ingen mening i at skolen er den ultimate lønnstaper de siste tiårene (utfra de plottene jeg har presentert i dette blogginnlegget).

Før jeg begynte på dette blogginnlegget, var jeg faktisk ikke sikker på hvorvidt jeg støttet lærerstreik. Men etter å ha studert tallene er saken opplagt: Lærerstreik er eneste vei å gå. Kort oppsummert har vi et etterslep på over 50,000 kr som noen må gjøre noe med. Eventuelt kan vi selvsagt nedtone ambisjonene for den norske skolen, men da må politikerne kunne vedkjenne seg dette og si at skole igrunnen ikke er så viktig. Enn så lenge er streik eneste løsningen.