I dag er kampen mot global oppvarming et brennhett tema. Aktivistene mangler ikke idéer for hvordan de skal redde verden. Det virker som om de fleste har en mening om hva som må gjøres. Tiltak fra det helt ekstreme til de enkle finnes overalt.

Recycle001.svgSymbol/merke for resirkulering

Selv sorterer familiene våre hjemme, og på skolen er det søppelbøtter kun for brennbart avfall og plast. De fleste nabolag har også containere for metall og glass, hvor du kan resirkulere. Det har igrunnen blitt gjort ganske enkelt for oss å være med på å ”redde verden”, men hvorfor velger så mange å ikke være med likevel?

Ett ord – latskap:

  • Hvorfor skal jeg ha to ulike søppelposer, når det er enklere å ha bare én?
  • Hvorfor skal jeg gidde å skylle yoghurten min før jeg kaster den? Er vel nok å kaste den i rett boss?
  • Det har ikke noe å si at jeg ikke gjør det, jeg er bare én person.

recycling_iStock_000019128774XSmall-2-800x400Resirkulering er viktig, mener artikkelforfatterne.
Bilde: Hentet fra denne nettsiden.

Til og med når det eksisterer et system for å resirkulere, finner man fortsatt store mengder plast der matavfall skulle vært, og omvendt. Dette er ødeleggende for resirkuleringen.

Resirkulering er faktisk ganske viktig for å bremse global oppvarming. Det representerer noe hver enkelt person kan gjøre. Det er en selvfølge at én enkelt person ikke kan senke et helt lands CO2-utslipp, eller et helt lands energiforbruk, på egenhånd. Men hvis alle gjør en innsats, monner det bedre. Som ordtaket sier: “Sammen er vi sterke”!

Vi tror det er «orken» mange sliter med. Eller økonomiske forhold, med tanke på at kortreist mat oftest er dyrere enn alternativet. Det er lettere å ikke lese på skiltene for å finne ut hvor epleskrotten skal kastes. Det er enklere å kaste noe på bakken, enn å bære på det i ti minutter til før du finner et søppelspann.

En del mennesker tenker kanskje at “alt søppelet vi kaster havner og blir brent på samme sted. Så hva er da vitsen med å kildesortere?” Det virker som om mange folk tror at rett etter at søppelbilen har plukket opp søppelet ditt, kjører den rett til en forbrenningsovn hvor alt søppelet blir lastet av og brent. Men hva skjer egentlig etter at du har kastet søppelet ditt i søppelbøtten? Ferden går videre til et sorteringsanlegg. Her blir søppelet ditt sortert og tatt opp på et samlebånd, hvor avfallet blir transportert til et enormt rom. Her går samlebåndene i et “kontrollert kaos”. Båndene går oppover og nedover og fram og tilbake i flere etasjer. De store tingene blir sortert ut for å forhindre blokkeringer. Metall blir trukket ut vha. magneter. Til slutt sitter man igjen med tonnevis med resirkulerbart materiale. Det er nesten ingen grenser for hva man kan bruke det til.

 

biogass-chalkboard-770x400Biogass. Bildet hentet fra denne nettsiden.

Når matavfall og andre biorester råtner, avgis det CO2. Dette avfallet kan brukes til å produsere biogass for bruk i transportnæringen. Store kjøretøyer avgir store mengder CO2 og NOx (de fleste går på diesel). Ved å bytte ut diesel med biogass kan klimagassutslippene reduseres og det frigjøres ikke NOx. Mange vil nok mene at å produsere biogass ikke er klimavennlig, men her må man tenke på balansen av CO2 i kretsløpet. Som nevnt vil planter og avfall som råtner avgi CO2. Bruker en dette til å produsere biogass får disse CO2-utslippene en verdi og kan brukes til å erstatte f.eks. diesel. Total mengde frigjorte klimagasser går altså ned. Det er flere biogassanlegg i Norge, også i Bergen. Og det planlegges flere.

Biogass er nok ikke ideelt med tanke på klimagassutslipp, men det bidrar til reduserte utslipp i den fasen vi er i nå. Etter hvert bør og må de fleste kjøretøy enten gå på hydrogen eller strøm. Dette gjelder også store kjøretøy. Med strøm produsert av vannkraft er det i praksis ingen klimautslipp, i alle fall hvis vi ser bort fra CO2-utslipp ved produksjon av kjøretøyene.

Vårt bidrag til kildesortering har altså en verdi når man ser hva avfall kan brukes til og hvilke miljøgevinster det har. Det er ikke tilstrekkelig i det lange løp, men i husholdningene er dette det beste vi kan gjøre i øyeblikket. La oss håpe vi alle kan bli flinkere til dette, til beste for fellesskapet og verdens fremtid.

8499537b8b53457
Fremtiden er grønn! Bildet er hentet fra denne nettsiden.