Om 2 år er jeg (artikkelforfatter) russ, og det gleder jeg meg til! Ikke minst fordi russen på Nordahl Grieg vgs (NGV), der jeg er elev, er såpass samfunnsbevisste som de er. Hvert år bruker nemlig NGV-russen mye tid og krefter på å samle inn penger til kreftforskningen. Russen gjør rett og slett en kjempeinnsats, og det trengs, for kreft i Norge er dessverre svært utbredt.

Hvem får kreft?

Statistikk fra kreftregisteret viser at over 262.000 mennesker i Norge hadde kreft i 2016. Hele 11.051 døde av kreft i 2015. Det finnes mange typer kreft. Noen eksempler er livmorhalskreft, brystkreft, prostatakreft og føflekkreft. I Norge er prostatakreft en av de mest vanlige kreftformene å få. Prostatakreft er en svulst som klemmer på urinblæren, og den forekommer helst hos menn som har rundet 60 år. Statistikk fra kreftforeningen.no per 26.01.18 viser at 5.118 personer i 2016 fikk denne krefttypen. Denne er svært vanlig, men også veldig vanlig å komme seg etter. For samme statistikk viser nemlig at hele 93,6% kom seg etter denne krefttypen. Føflekkreft er nokså normalt hos nordmenn. I Norge er det begrenset med sol, og da er det et stort antall som benytter seg av solarium. Solarium og sol kan være bra i begrenset mengde, men når man overskrider den anbefalte dosen, så kan det føre med seg konsekvenser. Solarium er nemlig en av hovedgrunnene til at føflekkreft er så utbredt. I Norge er det omkring 2.114 personer som får denne krefttypen.

Hva kan påvirke kreft?

Kreft kan påvirkes av mange ulike faktorer. Det kan gå i genene, det kan komme av eksponering fra sollys, og det kan bli påvirket av røyking. Hvis en person røyker over mange år, så vil sannsynligheten for at man kan utvikle lungekreft, øke. Hvis man er mye ute i sterkt sollys, uten solkrem, så man øke sjansen for bl.a. føflekkreft, og hudkreft. Forebygging og gjennomtenkte valg har mye å si for hvordan helsen din kan utvikle seg. I sammenheng med dette, så er det å ha et godt og sunt kosthold være bra for å holde kreften i sjakk, eller å hindre å få den (ifølge ndla.no, Birgit Flaten).

Hvordan utvikler kreft seg?

Kreft utvikler seg i ulik hastighet og i ulik grad. Noen kreftformer er veldig aggressive, mens andre kan utvikle seg veldig tregt. Dette avgjøres av cellen, og kroppen din. Når kreft utvikler seg i kroppen din, så handler det om at immunforsvaret ikke klarer å bekjempe kreftcellen. Kreftcellen er nemlig veldig lik en normal og frisk celle. Dette lurer immunforsvaret. Immunforsvaret blir lurt til å tro at det er en frisk celle, og bekjemper den dermed ikke. Dette kan da føre til at kreften/svulsten utvikler seg, og den kan da være vanskeligere å bryte ned. Det er derfor viktig å sjekke seg jevnlig, og ta den mulige svulsten så tidlig som overhode mulig.

Hvordan behandle og se symptomer             

Å oppdage kreft er ikke alltid så lett. Ulik kreft har ulike symptomer, så det er viktig å være oppmerksom på ulike symptomer. Hos brystkreft, så kan man oppdage klumper i brystet, som kan indikere kreft. Hvis man har lungekreft, så kan man tidlig bli mistenksom hvis man hoster i store mengder. Et annet symptom er hvis man har blod i spyttet. Hvis dette skjer, så må man oppsøke legen. Tarmkreft er en type kreft, som er veldig normal i Norge. Denne kan oppdages ved å se etter tegn som endring i avføringsmønsteret, blod i avføringen, og magesmerter. Tarmkreft kan sjekkes med å ta en avføringsprøve.

Måter å oppdage kreft, og måter å undersøke kreft på blir bedre hvert år. Det forskes og det finnes mange nye strategier for å undersøke nye krefttyper. Det er derfor viktig å delta i ulike aksjoner, som er organisert for å hjelpe kreftforskningen. For det er nemlig 1 av 3 nordmenn som rammes av en form for kreft. Dette resulterer i at mange blir pårørende og rammes. Derfor er det utrolig viktig å delta i aksjoner som bøssebæring, og innsamlingsaksjoner, for å fortsette denne gode forskningen.

Det å behandle kreft kan være en langvarig, og smertefull prosess. Det finnes ulike metoder for å fjerne, og å forbygge krefttyper. De ulike metodene er celleprøver, HPV vaksine, cellegift, mammografi og tarmkreftscreening.

Både celleprøver og HPV vaksinen er kreftforebyggende midler. Disse blir tatt og gitt for å hindre og for å oppdage de ulike typene for kreft. Celleprøver blir tatt hvis man har mistanke eller ser symptomer for kreft. En celleprøve kan avsløre mange ulike typer kreft. Å ta en celleprøve er som regel ikke vondt, men kan være litt ubehagelig. Celleprøver kan tas hvis man er mistenkelig, men det er også lurt å ta jevnlige sjekker for å forsikre seg om at man ikke er i faresonen. HPV vaksinen har vært mye i media. Denne vaksinen tilbys gratis til kvinner født i 1991 eller senere. Dette er et tilbud, som er tilgjengelig for alle kvinner i Norge. Vaksinen prøver å forebygge livmorhalskreft.

Cellegift brukes for å enten svekke kreftformer eller ødelegge den. Hvor kraftig, og bivirkningene av cellegiften varierer fra person til person, og på hvilken type kreft man har. Cellegift kan som sagt få bivirkninger. Cellegift kan resultere i bl.a. kvalme, håravfall, feber og skade på nerver. I følge kreftforeningen.no (Kreftforeningen, faglig ansvarlig: May-Britt Knobloch, januar 2016), så fungere cellegiftbehandlingen på samme vis uavhengig av hvilke bivirkninger du får.

Stråling er en effektiv måte å behandle kreft på. Under stråling blir du utsatt for stråling direkte på område med dårlige celler. I en strålebehandling, så vil også gode celle kunne bli utsatt. Det som er forskjellen er at de gode og friske cellene vil kunne komme seg igjen. Det er ikke samme tilfelle med de dårlige cellene, disse vil etter gjentatte stråling behandlinger dø ut. Siden strålingen også angriper de gode cellene, så kan stråling også ha bivirkninger.