Vi i Norge setter utdanning og skole ekstremt høyt, og ønsker den beste skolen for våre elever, med like muligheter for alle. En skole hvor det ikke har noe å si om du heter Ola eller Muhammed, eller om foreldrene dine har tykk eller flat lommebok. En skole hvor vi utdanner elever til å kunne arbeide med det de ønsker, og hvor vi lærer elever å håndtere fremtiden. Vi stiller store krav til den norske skolen, men dette holder ikke dersom vi skal få til denne skolen som vi alle ønsker. Det trengs også å stilles krav til elevene som går der. Det å stille krav er nemlig å bry seg.

Da daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen, i 2009 fratok skolene muligheten til å ha en grense for høyt fravær, økte fraværet i Oslo fra 7,5 prosent til 10,5 prosent på fire år. Over halvparten av elevene hadde skulket de siste tre månedene og hver fjerde elev innrømte at de hadde løyet om fraværet sitt. Når vi i tillegg ser på tallene for hvordan den meget omdiskuterte og kritiserte fraværsgrensen, som ble innført fra og med skoleåret 2016/17 har fungert, bør det gå opp for oss hvilken enorm betydning denne har for det udokumenterte fraværet. Fraværet er halvert, elevene lærer mer, færre dropper ut og flere består.

the_primary_vector_cute_156564

Men det burde ikke komme som et sjokk at fraværsgrensen fungerer. Det at elever møter opp på skolen, gjør at de også får med seg undervisningen, og dermed lærer mer. Med en fraværsgrense hvor elever må dokumentere fraværet sitt kan lærere enklere planlegge undervisningen bedre, og fokusere på å tilpasse den etter elevenes behov. Det blir også enklere for lærerne å gjennomføre en god oppfølging av hver enkelt elev, og lærerne er pliktige til å ta kontakt med elever som nærmer seg eller har passert 10 prosent udokumentert fravær.

Det burde heller ikke komme overraskende på elever at de må dokumentere fraværet sitt. I Norge får alle elever dekket tretten års skolegang av staten. Ti av disse årene er vi pliktig til å følge opp, mens videregående skolegang er valgfritt. Dette betyr derimot ikke at undervisningen på VGs er valgfri, denne er du pliktig til å møte opp på. Skattebetalere gir mellom 120 000 og 180 000 kromer i året til nettopp din utdanning, som du har valgt å fortsette på ved å gå.

Fraværsgrensen skal ikke hindre noen som helst i å være syk eller i å drive for eksempel politisk arbeid. Fraværsgrensen har klare og tydelige unntak, og du kan fint være hjemme om du er syk eller sliter psykisk, og drive med politisk arbeid eller idrett på internasjonalt nivå. Det eneste som kreves er at dette dokumenteres. De elevene som vil møte på problemer med fraværsgrensen, er dem som er hjemme fra skolen uten grunn. Og det er nettopp disse elevene fraværsgrensen ønsker å ta fatt i, elevene som skulker.

polls_hate_school_2750_480272_poll_xlarge

Gjennom fraværsgrensen blir elevene også kjent med hvordan samfunnet stiller krav til ungdommen, og den forbereder oss på situasjoner vi vil komme i senere i livet. I hvilken jobb kan man ta seg fri uten å si ifra eller dokumentere dette, uten at dette vil få konsekvenser?

I Norge har vi ressurser og muligheter til å skape verdens beste skole, men vi klarer ikke dette uten at elevene møter opp til timene. Målet med skolen bør være å motivere elevene, hjelpe dem som sliter og tilpasse undervisningen til hver enkelt elev. For å få til dette må vi få elevene til å møte opp på skolen. Å fjerne fraværsgrensen vil ikke være et steg i riktig retning. Selv verdens beste lærer vil få vanskeligheter med å lære bort noe til en elev som ikke møter opp til undervisningen.