I tusenvis av år har mennesket utnyttet dyrene, som om noen ga oss sjefsrollen over alle verdens skapninger. Før i tiden var pels svært nyttig for å overleve mot kulden, men nå har vi ikke lenger dette behovet i samme grad. Pelsdyrnæringen har ikke grunnlag til å fortsette. Men selv om verden har utviklet seg til det bedre og kunnskap om dyrenes velferd er viktigere enn før, ser man fortsatt denne forferdelige utnyttelsen av dyr i samfunnet. Flere hundre år etter at nødvendigheten av pelsbruk for mennesket forsvant, finnes næringen fortsatt.

linns_historie_sliten-revetispe_340width_0
Utmattet revetispe i bur. Foto: Linn Krogstad

Til de som ikke lar seg overbevise av meninger som at dyrenes mangel på frihet, og naturlige leveforhold er gale nok i seg selv, er det også forskning som støtter saken. Veterinærer og eksperter påpeker også at mentale forstyrrelser dukker opp hos disse ofrene, noe som kan føre til ekstreme tilfeller hvor dyrene vil forsøke å bite av egne lemmer. Før kunne vi legge skyld på vår egen uvitenhet og mangel på kunnskap, men idag er ikke dette et alternativ. Vi vet nå at dyr har følelser på lik linje med mennesker. Disse uskyldige livene som konstant ser innsiden av et bur, føler også smerte. Ikke nok med det, men også ensomhet, stress, ubehag og en forferdelig redsel.

pelsdyrfarm
Bilde fra pelsdyrfarm tatt av Nettverk for dyrs frihet.

Jeg snakker nå direkte til disse som velger å ignorere skaden av deres valg, og har en «jeg liker dyr, men bryr meg ikke nok» innstilling. Dotten du har på en lue eller veske var en gang levende. Dyret som gav kragen og hetten din en nydelig pels, fikk aldri oppleve et fritt liv. Til de som ønsker en eksklusiv jakke laget fullstendig av et dyrs pelslag, vil jeg fortelle at deres støtte til bedrifter som produserer disse, er de samme bedriftene som benytter tortur.

Naturligvis vil de jeg anklager gjøre hva mennesker alltid gjør når deres livsstil blir truet. Finne unnskyldninger om hvordan ting er for å føle oss selv mindre skyldige. Følge de argumentene som sier at «vi gjør ikke noe galt», for da sover vi bedre om natten. Men de fleste som bruker pels er fullstendig blind for hva de påfører uskyldige dyr. Tiden er nå inne for at den arrogante innstillingen tar slutt, og realiteten om lidelsen som påføres må vises. For det er lidelse. Større bur eller bedre underlag er det regjeringen gir oss når vi roper i fakkeltog eller demonstrerer med bannere. Dette er ikke hva vi ønsker, og det er ikke nok.

Som sagt er det to hovedparter jeg anklager som skyldig i saken for pelsdyrene. Den ene parten er selve pelsdyrnæringen som baserer sitt levebrød på dyreplageri, regjeringen som godtar slikt, og butikkene som selger. Den andre parten er konsumentene, altså alle de som kjøper slike produkter og synes at det er greit å smykke seg med andres lidelse. Det er de som setter i gang denne onde sirkelen ved å etterspørre pels som ikke tilhører de.

Listen for årsaker til at slik behandling av dyr må stoppes er uendelig. Motargumentene derimot har verken etisk grunnlag, eller konkret fakta. Det vi ofte hører når vi igjen og igjen kjemper for avviklingen, er at alle de ansatte for denne ernæringen mister levebrødet sitt, og blir arbeidsløs. Som nevnt er dette yrker som bare skulle eksistert når produktet hadde en større nødvendighet. Regjeringen valgte i 2017 å gi ernæringen i Norge 2 millioner for å “forbedre forholdene”. En pengesum som heller hatt nytte i å hjelpe de som skaffer levebrødet sitt av ondskap, i en jakt på ny jobb. Dette er arbeidsplasser som ikke skulle eksistert, spesielt når vi er bevisst over lovbrudd ved flere av disse pelsfarmene, og et helt klart brudd på moralske normer.

800px-Rød_ræv_(Vulpes_vulpes)Dansk rødrev ute i sitt rette element. Foto: Malene Thyssen / www.mtfoto.dk/malene/

Flertallet snur seg vekk, eller får tårer i øynene når en video av dyreplageri dukker opp på facebook. Muligens samme folkene som elsker kjæledyrene sine, og kaller seg selv en dyrevenn. Av en eller annen grunn som er uforståelig, klarer disse å fortsatt kle seg i deler tilhørende dyr, som selv produserer og eier pelsen. Dette er et tegn på uvitenhet eller mangel på moralske følelser. Å skaffe den jakken som alle andre på skolen har er absolutt ingen tegn på status, men det forteller hva du deltar på å gjøre akseptabelt i samfunnet.

Bruken av ekte pels burde være skamfullt, og det representerer bare negative sider ved mennesket.Tiden er for lengst ute, pelsindustrien må forsvinne internasjonalt.